Ronja Åsen

- Mamma.Student.Samboer.Interiør -

Jeg har ødelagt livet mitt

  • 24.06.2017, 03:29

Jeg husker helt fra den dagen det ble kjent for offentligheten at jeg var gravid, så var denne setningen noe jeg fikk høre om igjen fler ganger. Enkelte dager kunne det være fler ganger, noen sa det direkte til meg, andre sendte meg meldinger og noen la det igjen som kommentar her inne på bloggen. 
Jeg husker de fleste mente jeg aldri kom til å få meg jobb, jeg kom i hvert fall aldri til å komme meg tilbake til lærlingtiden min, eller skolen generelt. Jeg hadde ødelagt alle mulighetene mine. " Du har ødelagt livet ditt". Men har man egentlig ødelagt livet sitt fordi man får barn i ung alder? Er det da virkelig sånn at man ikke skal gå mer skole? At man ikke skal gjøre noe mer ut av livet sitt? Skal man da bare sette seg ned i sofaen hjemme og vente på å bli gammel. Eller er livet sånn man gjør det til selv?



Jeg har siden jeg var barn egentlig alltid hatt for meg planene for livet mitt. Jeg skulle bli psykolog, jeg skulle gifte meg, jeg skulle ha stasjonsvogn, jeg skulle ha sertifikat, jeg skulle bo i et hvitt hus. Akkurat sånn skulle livet mitt være. Når dette var på plass, ja da skulle jeg begynne og tenke på når jeg ville ha barn. 
Som dere vet ble ikke livet mitt slik. Jeg har begynt i den andre siden av planen min. Men det vil ikke dermed si at jeg aldri kan oppnå noe av det andre jeg hadde tenkt til? 
Jeg vil forsåvidt ikke bli psykolog lenger. Jeg vil for såvidt ei heller bo i hus. Stasjonsvogn har jeg(vi), jeg har ikke somlet meg til sertifikat enda, men dette er egentlig mest fordi jeg er så innmari redd for å kjøre bil. Jeg kunne godt tenkt meg å eid noe eget, en rekkehusleilighet hadde vært veldig bra, eller en større leilighet generelt. Hus har jeg ikke lyst til å bo i, da jeg er veldig husredd og knapt tørr være hjemme alene i leilighet. Men selvom jeg ikke vil bli psykolog så vil jeg gjerne bli sykepleier og kanskje til og med jordmor. 
Det jeg skal frem til er at jeg har klart ganske mye selvom mange ment at jeg hadde ødelagt livet mitt. Men jeg fullførte lærlingtiden min. Og jeg har nå kommet meg inn på skolen igjen, for å fullføre drømmen om å bli sykepleier og kanskje deretter videreutdanne meg.

At det har vært lett vil jeg ikke si. Hadde jeg kunnet få akkurat de barna jeg har nå bare litt senere i livet, når alt annet hadde falt på plass så hadde jo det selvsagt vært mye enklere. Jeg misunner jo innimellom medstudentene mine som kan dra hjem og bare ligge på sofaen eller gjøre lekser i fred og ro. Det er ikke noe man bare gjør når man har barn hjemme. Ro er innimellom et fremmedord for foreldre med småbarn. 
Jeg vil jo absolutt ikke anbefale noen å få barn når de er 18 år, selvom det har gått bra med meg, så er det fryktelig tungt til tider. Men om man bestemmer seg for at livet fremdeles har mange muligheter å by på så ordner det seg veldig ofte likevel. Man må bare være villig til å faktisk gi litt for det selv også. 

 

Om meg

Ronja Åsen

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no