Ronja Åsen

- Mamma.Student.Samboer.Interiør -

Planlagt keisersnitt

  • 16.09.2015, 22:36

Det er veldig mange som var veldig overasket over at Othilie kom så lenge før termin, når jeg gikk så lenge over med Mie. 
Det ble ganske tidlig snakk om at jeg ønsket et planlagt keisersnitt fordi jeg rett og slett hadde ganske fødselsangt etter den tøffe fødselen med Mie. 
Jeg hadde jo termin med Othilie den 16.mai. Og det ble da bestemt at jeg først skulle gå til termin og hvis det ikke hadde skjedd av seg selv til da ville jeg få et planlagt keisersnitt. Siden fødselen med Mie var satt igang, trodde de at en fødsel som startet av seg selv ville gå lettere. Først var det veldig greit med meg, og jeg følte det ganske komfertabelt og beroligende. Men når vi kom til slutten av april kjente jeg at jeg ble mer og mer engstilig for at fødselen skulle starte av seg selv. 

Etter mange samtaler med jordmor, ble jeg henvist videre til sykehuset hvor jeg skulle snakke med en lege der, og jeg ble ikke akkuratt så positiv når jeg var der, det var ikke en koselig samtale, hun sa det ikke var spesielt lett å kunne få planlagt keisersnitt nå i dag. Så jeg tenkte at jeg bare måtte bite det i meg.

Noen dager senere våknet jeg til at det var veldig mange ubesvarte annrop på telefonen min. Jeg som egentlg har veldig telefonsrekk måtte jo søke opp nummeret før jeg turte å ringe tilbake, og når jeg da hadde ringt tilbake var det ei fra fredrikstad som lurte på om jeg kunne komme dagen etter til en forundersøkelse før keisersnitt. Jeg hadde jo hørt at dette skulle skje ca en uke før og nå var det jo fremdeles ganske lenge igjen til den 20. Dette var altså en torsdag hun ringte og hun ville ha meg inn på fredagen. 
Litt forfjamset fikk jeg spurt hun hvilken dag det var hun mente at jeg hadde et keisersnitt, og da sa hun at det var til mandagen den 4.mai. Jeg fikk altså beskjed bare 4 dager før det skulle skje. Jeg var så glad og så spent at jeg etter en time måtte ringe opp igjen fordi jeg ikke husket hvilket klokkeslett det var jeg skulle møte dagen etter også måtte jeg bare har det bekreftet at det var jeg som skulle ha det keisersnittet mandagen.

Så vi var jo da inne på sykehuset dagen etter veldig spente, fikk tatt ultralyder, ctg undersøkelser og det ene og det andre, også blodprøver. Alt gikk veldig fint selvom det ble endel venting og det ikke er noe godt for bekkenet mitt. Men det ble nå sånn, jeg tenkte at jeg skulle jo klare å pine meg gjennom det når jeg likevell straks var ferdig med hele svangerskapet. 

Så kom mandagen, vi hadde pakket med oss alt vi trengte for å bli på sykehuset noen dager. Jeg ble lagt i en seng og fikk satt inn kateter, det var en utrolig ubehagelig følelse, men det var visst helt normalt. Så fikk jeg noen tabletter før de forsøkte mange mange ganger å sette inn kanyler, men jeg har veldig vanskelige blodårer så det ble veldig vanskelig å finne de, men etter at 3 forskjellige hadde prøvd fikk de endelig satt den. Så ble vi liggende og vente en god stund. 

Da vi ble trillet ned, kjente jeg at sommerfuglene var veldig aktive i magen, det var så rart og tenke på at nå straks skulle vi få møte lille Othilie. 

Inne på "venterommet" fikk Joakim på seg en hvit heldress, hårnett og munnbind. Så kom det ei som igjen skulle sette inn en ny kanyle, hun fikk det helgvis til rimelig kjapt, selvom hun sa hun aldri hadde vært borti så vanskelige årer før.

Så var det vår tur, jeg ble satt opp på en benk hvor de skulle sette inn spinalbedøvelsen. Da gruet jeg meg så fælt at jeg hadde mest lyst til å trekke meg. Men det gjorde jeg altså ikke, de fikk satt den og jeg ble bedt om å legge meg bakover, da ble jeg så svimmel og kvalm og det var veldig ubehagelig når bena dovnet bort. Fikk da litt oksygen også ble det bedre. Så hørte jeg masse rare lyder og pluttselig var hun ute. Da fikk joakim bli med inn på et undersøkelse rom hvor de skulle observere Othilie i noen minutter mens jeg ble sydd sammen igjen. De minuttene føltes så uendelig lange ut, jeg var jo såå spent på hvordan hun så ut og om alt var bra. 

Så fikk jeg endelig se hun, og det var en så merkelig følelse, hun var helt lik Mie, jeg tenkte med en gang " vi har jo fått samme babyen en gang til" 


Mitt første møte med Othilie <3



Så ble vi trillet inn til observasjon, der lå vi gasnke lenge før Joakim og Othilie gikk opp til rommet vårt mens jeg ble skiftet bleie på. Ja, det var faktisk ganske nedverdigende, når det kommer to pleiere og skal vaske deg nedentil og skifte bleia di. Men det gikk bra. Så fikk jeg en pose med litt væske, og da ble jeg litt svimmel og kvalm så jeg fikk på litt oksygen igjen. Så ble jeg trillet opp. Jeg var nok ikke borte mer enn kanskje 25 minutter fra Joakim og Othilie. 

Da vi kom oss opp på rommet prøvde vi oss litt på amming, men Othilie var litt kvlam siden hun hadde svelget masse fostervann rett før hun ble tatt ut. 
Så kom endelig mamma og Mie på besøk. Herregud som jeg savnet Mie, det var så godt å se hun, samtidig som det var så rart å se hvor stor hun var blitt på under et døgn. Hun hadde såå store hender og hode hennes var såå stort. Hun hadde jo hele tiden vært den minste og nå var hun jo så stor. Det var veldig rart. 
Mens mamma sitter og holder Othilie begynner hun pluttselig å sutte veldig på hendene sine så da fortet jeg meg å legge hun til brystet og da spiste hun så bra med en gang. Det var så deilig. 

Så om jeg skulle få fler barn, så hadde jeg en fantastisk opplevelse med planlagt Keisersnitt, jeg kom meg opp og gikk samme kvelden og på dag 3 dro vi hjem. Det eneste som var veldig vondt var at jeg fikk endel luftsmerter i skuldrene og det var så sykt ubehagelig. Ellers var jeg helt "normal" igjen etter ca 14 dager. Hun er jo født den 4.mai og den 15. mai var jeg aktivt deltakende på 17.mai feriring i barnehagen til Mie. Jeg hadde en mye mye bedre opplevelse bøde under og etter keisersnittet enn jeg hadde under og etter fødselen med Mie. 




Første møtet mellom Mie og Othilie <3

 

 

Utkastelsesordre...

  • 20.09.2011, 23:56

" Kjære leieboer. 

Jeg ser meg herved nødt til å si opp vår leiekontrakt. 
Pga plassmangel er det nå ønskelig å benytte plassen du disponerer til andre ting - som mat, drikke og lignende. 
Den blæren du så lenge har bodd ved siden av har klaget, og ønsker seg mer plass, slik at den kan fungere normalt igjen. 

Vi har hatt et fint leieforhold du og jeg, og det er med halvtungt hjerte at jeg nå må be deg flytte ut. 
Til gjengjeld har jeg laget plass til deg her ute - en stor fin seng, en vogn som står klar, og mange flotte mennesker å bli kjent med. 

Da du aldri signerte noen kontrakt da du flyttet inn står jeg i min fulle rett til å be deg flytte ut i løpet av de nærmeste dagene, men du skal selvfølgelig få tid til å pakke med deg morkake og fostervann, og eventuelle andre ting du måtte oppbevare i din lille hule. 

Jeg takker for et fint leieforhold - og ser virkelig frem til å bli kjent med en litt annen side av deg. 

Med vennlig hilsen - Mamma

 


 

Fant denne på bloggen til http://mwilla90.blogg.no før hun hadde termin, og bestemte meg for at den ville jeg også legge ut når min termin nærmet seg. Så nå synes jeg den passet veldig bra. For nå synes jeg virkelig hun snart kan komme. Håper hun følger ordre da..

Kjære mamma'n min

  • 04.09.2011, 14:58

Fant dette kjempesøte diktet på bloggen til http://milfcecilie.blogg.no/ og måtte bare låne det og legge det ut her også :)

 

Ville bare si at jeg er her. Kjenner du at jeg sparker litt i deg?
Håper det ikke gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne.

Av og til glemmer jeg meg litt, å sparker deg kanskje ikke på en stund.
Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si i fra at alt er fint.

Jeg skal ikke sparke deg mer når jeg kommer ut, mamma, jeg lover!
Unnskyld for at jeg gjorde sånn at du ble kvalm, mamma. Jeg gjorde det ikke med vilje.

Skulle ønske jeg kunne trøstet deg når du kastet opp og var dårlig.
Jeg er glad for at det endelig er over. Jeg er også veldig lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt, mamma.

Jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg gjennom.
Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliten av å ha meg inni magen,
men jeg har ikke så mye energi, mamma, så da må jeg låne litt av din, og det er ganske slitsomt å bli til en baby skal jeg si deg.

Jeg tror at jeg får den beste mammaen i hele verden. En mamma som går gjennom 9 måneder med vondter bare for min skyld.
Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse. 

For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg, og at dere allerede er glad i meg og gleder dere til å treffe meg.

Jeg er så glad for at du har pappa. Snille pappaen min som trøster deg når du gråter uten å helt vite hvorfor.

Hjelper det viss jeg kiler deg litt? Blir du glad da? For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg.

Vi må være flinke å hjelpe hverandre gjennom fødselen, for jeg tror det kommer til å være ganske vondt for begge.

Men så når vi får se hverandre å ligge tett inntil hverandre så blir alt bare bra igjen! Vi har mye å se frem til du og jeg, mamma.

Hilsen lille meg i magen din! 

 




Om meg

Ronja Åsen

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no