hits

Ronja sen

- Mamma.Student.Samboer.Interir -

Helt rlig

  • 25.01.2018, 03:35

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne dette eller hvordan jeg skal starte dette. Men jeg har mistet all motivasjon. I nesten alt. Kroppen min er bare sliten. Bare lei. Motivasjonen rundt skolen datt av rett fr jul og eksamen. Jeg fikk ikke til lese snn jeg burde lese og jeg hpet bare p at jeg skulle karre meg gjennom det og at motivasjonen ville komme tilbake igjen etter en lite juleferie. Men den gjorde ikke den. Den var mindre enn den har vrt noengang. Jeg har faktisk vurdert mange ganger de to siste ukene om jeg kanskje burde slutte p studiet mitt. Jeg tror ikke jeg klarer kombinere livet jeg har ellers med reisevei, lesing, hjem, jobb og ting ellers. Det hjalp jo da heller ikke at jeg selvflgelig ikke klarte denne eksamen. Den vrste er flelsen av at alle sa til meg " dette klarer du, det vet jeg". Jeg visste at jeg ikke gjorde det, jeg visste at jeg ikke hadde lest nok. At jeg ikke hadde sttt p nok. Ikke klart henge med nok i forelesningene ikke klart konsentrere meg nok. Jeg fler nesten jeg har skuffet de rundt meg som hadde p tro p meg, det er det som fles som det strste nederlaget. 

starte studere s mange r etter man gikk p skole, og etter at man har ftt barn, familie og hjem er ingen lett sak. Og jeg har ftt s mange slag i magen siden jeg begynte i mai som jeg aldri hadde trodd jeg skulle f. Jeg synes det er vanskelig nr noen spr meg hvordan det gr p skolen. Fordi jeg synes det er vanskelig si at jeg synes det er bein hardt, at jeg ikke klarer hente motivasjon og at jeg er s enormt sliten hele tiden. Kroppen min vil bare sitte i sofaen eller ligge i sengen. Skolesekken fles ut som hundre kilo p ryggen nr jeg tar den p meg. Nattesvnen er nesten borte fordi jeg hele natten ligger og grubler, tenker, bekymrer meg, og stresser. 
Jeg er s sliten at den miste ting kan vippe meg av pinnen, f meg til grte eller bli veldig sint eller lei meg. Jeg som skulle vise alle som tvilte p meg at jeg fr til dette selvom de tvilte, ogs fr jeg ikke til. Jeg som er s heldig som av s mange skere har ftt denne muligheten, ogs mestrer jeg det ikke. Klarer ikke sette pris p det. 

Samtidig inni hode mitt langt der inne, s er det jo dette jeg har s lyst til. Det er jo dette jeg vil. Det er s mye jeg vil, men jeg fler ikke jeg klarer noen ting. Jeg er bare s sliten, s lei, s demotivert og nedfor. 
Jeg har masse fine venner p skolen som er det eneste som drar meg dit om dagen, sammen med den lille tanken langt langt bak i hode som prver pushe meg til tenke at, dette Ronja, dette vil du og dette klarer du med rett innstilling. Men akkurat n sier alle de andre delene av hode at du klarer ingenting, dette er ikke noe for deg, du er ikke smart nok, flink nok eller god nok til klare dette. Du burde bare droppe ut. 

Klokken er n 03.30, vekkeklokka ringer 05.30, om to timer, s langt har jeg ikke sovet noen ting i natt, jeg har grublet og grublet, vridd meg og vridd meg. Dgnet er snudd p hode etter ha jobbet nattevakt hele helgen for s bli syk med omgangssyke frste kvelden hjemme, som resulterte i en natt uten svn, og en dag med mye svn og et helt unaturlig mnster p svn generelt over. Othilie har ogs sutret mye denne natten og siden hun er den eneste som ikke har vrt syk av oss enda, s er jeg stygt redd hun blir det n. Men jeg hper hun bare drmmer. Samme dagen som vi ble syke begynte jeg ogs ekstrem opprydding av rommet til jentene, noe som har resultert i at n er hele leiligheten rotete, noe som igjen drar motivasjon til alt enda dypere og jeg skjnner ikke engang hvor jeg skal begynne eller hvordan jeg skal komme til en ende i dette. 

S til alle som lurer p hvordan det gr, hvorfor jeg ikke blogger og hvordan det gikk p eksamen, s har dere hele svaret helt rlig her. Det gr skikkelig skikkelig dritt akkurat n. Jeg er sliten. 

Og nei, jeg er ikke ute etter medlidenhet, jeg bare svarer alle som lurer og tmmer hode for tanker det er vanskelig snakke med noen om. 

Dette er kanskje nytt for deg?

  • 11.12.2017, 18:15

Tenkte jeg skulle komme med noen "fun fact" om meg selv til dere. Sikker mye der som er nytt for mange av dere.

♥ Nr jeg hrer en ny sang jeg liker, m jeg alltid hre den mens jeg leser gjennom lyricsen til sangen noen ganger. Jeg irriterer meg veldig over folk som synger feil tekst p sangene. Jeg m vite hva sangene jeg synger handler om og hva teksten er. Fr helt fnatt om ikke jeg finner full lyrics p nettet.

♥ Jeg fr ikke ro om ikke sengetyet jeg legger p har en match. Det m nemlig matche. i farge, mnster og ja, alle putevar og laken m vre farger som er hentet fra dynetrekkets mnster. Ganske slitsomt med andre ord re sengen vr da nr vi har totalt tte puter.

♥ Jeg elsker skyllemiddel. Elsker det. Og nr jeg har under 5 flasker igjen begynner jeg stresse. Det er grusomt. Jeg elsker at det lukter skyllemiddel av klr, og ikke minst sengety og hndklr. 

♥ Jeg m ha mye puter i sengen nr jeg sover, for jeg m ligge hyt med hode, ha en pute mellom anklene og en mellom knrne. Ogs m jeg ha en mellom albuene. Jeg sover derfor nesten alltid drlig nr jeg sover borte eller p hotell. Fordi jeg er som et gammelt menneske og m ha det akkurat snn. flelsen av at knrne eller anklene treffes nr jeg ligger p siden er helt uutholdelig. 

♥ Jeg elsker systemer, og orden. Men jeg bor sammen med tre andre som ikke deler denne iteressen med meg. S jeg klarer ofte ikke opprettholde det.

♥ Jeg er helt avhengig av musikk. Jeg fr nesten panikk om jeg m g, vente, rydde, sitte i bil, p buss eller p tog uten musikk p rene. Musikk er ogs som terapi for meg. Er jeg lei meg, har jeg egen spilleliste for det, jeg har egen "happy" liste, egen lekse liste, egen juleliste og en blanding av hva som er p topp. 

♥ Jeg er ekstrem flsom, det er nesten et handycap. I alvorlige samtaler jeg har gruet meg til, s kan jeg begynne grte uten at det er noe grte for. Skal jeg til legen med barna mine, s kan jeg begynne grte nr jeg skal fortelle hva som feiler de. Selvom jeg vet at det ikke er noe alvorlig. 

♥ Jeg hater snakke i telefon, utenom med de jeg kjenner veldig godt da. Mamma kan jeg snakke med i telefon i timesvis faktisk. Og jeg gjr veldig ofte husarbeid mye mer effektivt hvis jeg snakker med mamma p telefon. Eller s tar jeg aldri telefon om et ukjent nummer ringer, da venter jeg til de kommer til svarer ogs m jeg ske opp nummeret frst. Jeg hater ogs ringe offentlige ting, som lege, bank osv osv. 

♥ Da jeg var yngre, alts fr jeg ble gravid. Hadde jeg en tvangstanke som sa at jeg mtte lpe/jogge en bestemt rundt hver kveld fr jeg la meg. Om jeg ikke gjorde dette s fikk jeg nesten ikke sove. Jeg savner denne tvangstanken veldig faktisk. Det hadde vrt godt for kroppen min mtte lpe eller jogge en times tid hver kveld.

♥ Jeg har ikke serfikat. Jeg synes det er kjempeskummelt kjre bil, og tanken p ansvaret det medbringer skremmer meg enda mer. Samtidig s kjenner jeg s ofte behovet for kunne tatt bilen og kjrt avgrde p egenhnd. Men det er skummelt og jeg fler meg fortsatt ikke helt klar for det ansvaret. 

♥ Jeg har hatt samme bestevenninne siden jeg var knappe tre r gammel. Og ingen vil noengang kunne erstatte plassen hennes i livet mitt. Selvom vi er voksne og ikke ser hverandre hver dag lenger, s er det alltid en enorm glede se hun og vre sammen med hun. Hun er som en sster og bestevenn i ett. 

♥ Jeg sa fr jeg ble forlovet, at om jeg skulle forlove meg s mtte det vre et bryllup innen ett r. Men det er jeg som ikke nsker gifte meg enda, fordi jeg vil g ned minst frti kilo fr jeg skal ta brudebilder. Orker ikke tanken p se bilder fra den store dagen om mange r og grte over vekta jeg hadde. 

♥ Hvis jeg kunne levd en periode av livet mitt p nytt, ville jeg levd om igjen de tre rene jeg gikk p ungdomsskolen. Det var en av de beste periodene i livet mitt tror jeg. 

♥ Jeg hater at det ringer p dra nr jeg ikke venter besk. Da m jeg alltid kikke lenge i kikkehullet p dra frst. og forsikre meg om hvem det er. En gang da Othilie var liten, ventet jeg besk av mamma. S mens jeg satt ammet ringte det p. Jeg fikk bare i truse, en singlet og ammet. S jeg pnet opp dren fordi jeg trodde det bare var mamma, men da jeg pnet var det en fra kommunen som skulle skifte vannmler p badet. S der stod jeg med en pupp ute og han skulle inn i skapet p badet som var helt smekkfullt av rot. Aldri pnet dra etterp uten se i kikkehullet. 

♥ Jeg utsetter alltid ting til jeg m. Utrolig drlig egenskap. Men jeg er nok bare alt for lat til gjre noe med det. Jeg angrer alltid p at jeg ikke begynte fr, eller p at jeg ikke gjorde det fr. 

♥ Jeg har forbi mot spy, jeg takler det veldig drlig. Bde i forbindelse med jobb og i forbindelse med barna mine. Om de spyr m alltid Joakim ta det. Jeg klarer det ikke uten spy selv. Det er det aller vrste jeg kan tenke meg vaske.

♥ Jeg har ofte alltid hatt fler guttevenner enn jentevenner, fordi jeg synes gutter er mye mindre drama enn jenter. 

♥ Jeg er ikke glad i feste, og har aldri vrt det. Prvde meg p noen fester det frste ret p vidregende. Men det er bare ikke noe for meg. Jeg vil heller ligge p sofaen og kose meg hjemme. Jeg kan kose meg veldig i mitt eget selskap.

♥ Jeg liker ikke filmer eller serier som er urealistiske.

♥ Jeg gir ofte veldig mye av meg selv, og blir veldig lett skuffet nr jeg ikke fr like mye tilbake. 

♥ Mine topp fem p spillelisten min p spotify n er:
    ♦ Ment to be av Bebe Rexha
    ♦ I Miss you av Clean Bandit
    ♦ Only human av Joakim Lundell og Sophie Elise
    ♦ Lonely Together av Avicii
    ♦ Let you down av NF

Hva synes dere? 
Noen som lrte noe nytt?
 

#mamma #visstedu #fakta #Barn #student

 

Dette mtte jo skje

  • 11.12.2017, 00:23

Den siste uken har vrt veldig preget av sykdom her hjemme, og fredag morgen merket jeg at n var det snart min tur. Utover dagen ble formen bare drligere og drligere og jeg som hadde arbeidshelg. Ringte meg derfor syk den frste natten, men tenkte at formen nok ble bedre og dro derfor p andre vakt. Men formen blir veldig drlig s fort jeg anstrenger meg, og jeg gikk hele natten med veldig vondt i brystet og kjente at det verket i hele kroppen. S i natt er jeg hjemme. Jeg har jo selvsagt sovet nesten hele dagen, s jeg finnes jo ikke spesielt trtt n. Selvom kroppen er ufattelig sliten. S lenge jeg ligger i sengen eller sitter i sofaen s er det ikke s aller vrst med meg. Men s fort jeg reiser meg bare for hente noe drikke, g p do, eller anstrenger meg bittelitt, s kommer hosten og jeg blir helt utsltt. S jeg m nok komme meg til legen i morgen tenker jeg. Det er N uke igjen til eksamen, og jeg har ingen gode flelser for den fra fr av, s det lover ikke godt at kroppen min skal kjempe imot allerede n alts. For denne uken m jeg virkelig prve lese s mye som mulig. Og Joakim har ogs eksamen hele uken. S dette blir spennende.  Det viktigste er ihvertfall i frste omgang bli frisk til eksamen. Og det hper jeg virkelig at jeg blir og ikke minst at jeg klarer lese og f dette inn i hode denne uken.

Men dette er s typisk meg alts, det mtte jo bare skje at jeg ble s drlig n. Heldigvis er jentene allerede vrt gjennom dette, s de ihvertfall kan vre i barnehage og p skole, s vi fr noe tid til lese og skrive. S fr jeg bare hpe det er noe man kan behandle hos legen i morgen, s jeg blir raskt frisk.

Sick woman at work drinking coffee
bilde lnt fra google. 

#mamma #student #syk #eksamen 

 

Evaluering

  • 09.12.2017, 23:14

N er vi snart vi ml med frste semester. Eller i ml er jeg ikke fr jeg har avlagt eksamen i anatomi og overlevd det. Fra ha ambisjoner om B eller C i alle fag. S er jeg kommet dit at det viktigste bare er best. 
Men jeg tenkte kanskje det var intressant for dere hre hvordan det gr med kombinasjonen : Studier,pendling,barn, samboer, jobb og sosialliv ? 

Skole: Det er s sykt mye tyngre enn jeg trodde. Det er nok mye med at det er fryktelig hardt ikke ha gtt p skole p veldig mange r, og da skulle plutselig begynne med lesing, ta seg tid til lesing, ving til prver, pugging og det flge med i forelesninger osv. Det er s mye mer krevende enn jeg trodde. Jeg hrte fr jeg begynte at det var en fordel ha barn, fordi det gjorde at man var mer strukturert. Det kan godt stemme det. Men dgnet mitt har ikke s veldig mange timer fler enn andres dgn. S etter at jeg er kommet meg hjem, spist middag, gjort noe klesvask, eller annen husvask og lagt jentene, er jeg ofte helt skutt og lengter bare etter senga. S lesingen blir da utsatt og man legger seg med drlig samvittighet og vondt i magen. 
Jeg har ftt s mye strre respekt for studiet, det er ikke bare bare skulle bli sykepleier. Det er mye tyngre fag enn man kanskje skulle tro. Det er rett og slett en veldig undervurdert utdanning som mange har liten respekt for. Men det er nok fordi at man vet at alt arbeidet gir drlig lnn og ugunstige arbeidstider. Men jeg gir ikke opp helt enda, selvom jeg fler ganger har lurt p hva i alle dager jeg har utsatt meg for frivillig. 

Pendling: Det er veldig mange som blir veldig overrasket nr de hrer hvor langt jeg pendler for komme til skolen. Jeg m beregne ca to timer fra jeg setter meg p toget, til jeg er p skolen. Det tar jo riktignok ikke mer enn ca en time og seks minutter selve tog-tiden, men overgangene mellom togene og bussene er jo det som tar tid. Da er det jo ofte dette ikke samarbeider i det hele tatt, og nr toget mitt er litt forsinket inn til Oslo, blir overgangstiden til neste tog ofte mye lenger igjen. S det er jo med p at jeg m planlegge godt. Men snn nr det kommer til selve pendlingen, s er det egentlig ganske deilig nr jeg har ftt meg sitteplass p toget, jeg kan bruke tiden som ren egentid, hvor jeg kan sitte scrolle opp og ned p telefonen om jeg vil, jeg kan blogge, eller jeg kan vre smart og lese litt. Det er jo faktisk ganske deilig ta tog. 

Barn: Med et barn i barnehage og et barn p skolen, er det litt flge opp der ogs. Fridagene er ikke lenger fri, da Mie m vre p skolen til et bestemt tidspunkt, hun skal ogs flges opp med lekser, utvikling faglig, sosialt og trivsel. Hun skal ogs lres bli selvstendig og stor. Samtidig skal man f litt alenetid med hver barn. Man skal kose seg med de, og ikke bare stresse. Dette merker jeg er mer krevende enn det var tidligere. Vi er ogs mer slitne enn vi eller er, s vi m gi det lille ekstra hele tiden for orke og vre kreative nok. Det er ogs flging i bursdager og til og fra venner. Samtidig som man skal oppi dette prve oppdra barna sine til fornuftige mennesker. Og ikke minst prve ikke la det g utover barna vre at vi studerer. S det er krevende. Og man har alltid litt drlig samvittighet.

Samboer: Det er ikke noe pluss for noe forhold at man begynner studere samtidig. Man blir sliten, amper, nervs og tiden blir veldig lite. N studerer vi jo og jobber siden av begge to. Noe som gjr at vi sammen har veldig lite tid. Om kveldene legger vi oss ofte tidlig, eller sovner p sofaen. Men vi prver s godt vi kan samarbeide, planlegge ukene og hjelpe hverandre med husarbeid og ungene. Men kjreste tid blir det veldig lite av desverre. Men vi fr bare fortsette hjelpe hverandre s kommer vi oss gjennom dette. Studierene gr jo rimelig kjapt. Men vi blr nok absolutt bli flinkere til prioritere bruke tid sammen som kjrester. 

Jobb: Jeg jobber jo natt, har en stilling p nesten sekstiprosent, stort sett jobber jeg bare helgene mine, og ikke ukene dagene. Men denne uken jobbet jeg en natt fra mandag til tirsdag. Tirsdagen har jeg fri fra skolen, s det gr bra. Sjefen min er veldig flink til tilrettelegge for meg og prver s godt hun kan gi vekk vaktene mine nr jeg har behov for dette. Og det er jeg veldig glad for.

Sosialtliv: Jeg er faktisk mer sosial n enn jeg har vrt p veldig mange r. Jeg er s heldig at jeg i sommer fikk raskt et veldig godt samhold med tre andre fantastiske jenter. Vi ler, samarbeider, diskuterer og tuller masse sammen. Og det er helt fantastisk. Det er veldig moro. Og jeg kjenner at nr vi ikke har vrt p skolen p noen dager s savner jeg nettopp den sosiale delen ekstra mye. Jeg er sikker p at dette er venninner jeg kan ha i mange mange r fremover. For vi er veldig forskjellige, samtidig veldig like og vi forstr hverandre og tar vare p hverandre. 
I tillegg er det mange fler muligheter som har pnet seg med pendle, jeg har jo mulighet til ta en kaffe innimellom med verdens beste Martine, fr jeg tar toget videre. 

 

#mamma #student #jobb #kombinasjon #barn #Evaluering

Det gir meg ikke noe

  • 18.11.2017, 05:06

Det er blitt ett lite opphold fra bloggen visstnok. Noen ganger s mister jeg bare all skriveglede. Finner ingen ord skrive ned. Men jeg tenkte jeg skulle prve skrive noen ord til dere n. For n sitter jeg p nattevakt. Den frste vakten denne helgen. Og siden jeg akkurat n er begynt p de hardeste siste timene av vakten s kan jeg jo skrive litt til dere. 

Jeg har s lenge jeg kan husket gledet meg s enormt til jul. Jeg elsker egentlig desember og jul. Jeg har vrt hun som har pleid lage kalender til jentene i fra juli, og ofte var den helt ferdig allerede i oktober. I r fr ikke jentene pakkekalender. Jeg har rett og slett ikke orket tanken. Hvert r begynner det ofte kl i fingrene i november nr den frste julepynten kommer frem i butikkene og jeg kan nesten ikke vente med finne frem min egen julepynt og pynte opp stuen. 
I r gruer jeg meg nesten. Jeg nesten gruer meg til mtte hente frem eskene. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gleder meg over det i r. 
Samtidig s fler jeg at jeg m, at jeg m pynte litt for jentenes skyld. For jeg vil jo at julen skal vre noe fint for dem. Jeg vil jo at de skal kjenne p det fantastiske flelsen av legge seg den ene kvelden og st opp dagen etter til julepyntet stue. Til rde julegardiner, til rde puter i sofaen og til stjerner i vinduene. 

Men det bare gir ikke mer-smk i r, og jeg kan ikke skjnne det. Jeg har alltid sett snn frem til denne tiden av ret. Jeg bare kjenner bare at tanken p jul ikke gir meg noe i r. Slik det alltid har gjort. Men for jentenes skyld skal de i r ogs f kalender, riktignok ikke en godt gjennomtenkt pakkekalender, men de fr kalendere av fler andre slag som kan sl minst like godt ann tenker jeg. Men en magisk jul skal jeg nok skape p jentene selvom jeg ikke fler en eneste en liten god flelse rundt jul enda. 

#jul #stemning # desember #snartjul #mamma 

Break down

  • 28.10.2017, 02:27

Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har startet p ett blogginnlegg den siste tiden. For det er s mange ganger. Men jeg har rett og slett vrt i en perioder der jeg ikke har klart finne motivasjon til noen ting. Ingen motivasjon til lese anatomi, eller skole lesing i det heletatt, ingen motivasjon til tenke p vektnedgang, ingen motivasjon til tenke p vasking og rydding, ingen motivasjon til vre sosial eller til skrive. Jeg har rett og slett bare helt uten motivasjon til alt. Jeg har egentlig bare hatt mest lyst til ligge i sengen under dyna hele tiden. Bare vre der hele tiden. Ikke bry meg om noe eller noen.
Jeg har flt meg ensom, og jeg har flt meg helt unyttig, jeg har flt meg ubrukelig og jeg har flt at jeg ikke fikser noen ting. Det knakk meg nok skikkelig at jeg ikke bestod den anatomien og jeg har mistet nesten helt troen p meg selv etter det. Og det er ingen god flelse. I gr kveld sjekket jeg hvor langt unna jeg egentlig var og best og det gjorde meg bde sur, forbannet og enda mindre motivert. Jeg var faktisk bare ett eneste poeng unna og best. ETT POENG! Det er s irriterende at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal beskrive det engang. ETT POENG. 

I gr snudde ting litt, jeg kjpte meg ny kpe. Noe jeg har nsket meg veldig lenge men jeg har liksom ikke funnet den rette. Men i gr fant jeg en jeg var skikkelig fornyd med, jeg er jo ikke noe glad i kjpe meg klr. Har egentlig aldri vrt en som kjper mye klr til meg selv. Gjorde ikke det den gangen jeg var veldig slank og gjr det enda skjeldnere n. N kjper jeg som oftest bare klr nr jeg er helt i beita og ikke har noe ha p meg egentlig. Jeg synes det gjr helt vondt handle til meg selv. Men samtidig s synes jeg det er s moro ha p meg nye klr. Fle meg litt ny og fin. Det er ogs en veldig god flelse. 
S jeg har faktisk kjpt meg jakke og skjerf og vintersko. S n holder jeg meg forhpentligvis varm mens jeg pendler i vinter.

Men over til i gr, da var vi p middag p Sudst i Oslo p middag. Det var alle oss som gr Tre-termin sykepleien. Vi var bedt ut av fagforbundet som har kjempet frem denne veien for bli sykepleier. De begynte kjempe for dette for over tredve r siden. Men det er frst n de har ftt det gjennom og da er det ekstra moro at jeg fr vre en del av den fantastiske gjengen vi er som fr g frem som "prvekaniner".  Det vil nok dessverre ikke vre mulig for andre ske seg inn p denne mten p noen r enda. Da regjeringen nsker at vi skal fullfre alle tre rene frst ogs skal de bruke god til etter dette p evaluere resultatet vrt. Det er dessverre veldig mange som er imot denne ordningen og mener det ikke er noen heldig ordning, de mener at helsefagarbeidere ikke er kompetente nok til g direkte inn p sykepleien. Selvom vi har bde matte og norsk hele sommeren fr skolestart. De som er mest i mot oss er faktisk skolen selv og sykepleierforbundet. Men vi har fagforbundet i ryggen og de ville gjre litt stas p oss og spanderte derfor middag p oss og det er jo selvsagt veldig hyggelig da. Det var s herlig se igjen mange etter at vi har hatt en periode med fri. Jeg hadde ikke trodd det men jeg har faktisk savnet skolen denne perioden med fri. 

N sitter jeg p nattevakt. Vakten har s langt vrt ganske urolig, mange vkne og urolige pasienter. Jeg er s heldig med at min arbeidshelg falt p denne helgen. For i morgen natt skal jo klokken stilles en hel time tilbake p den tyngste tiden av natten. Det er jo alltid veldig gy. Nr klokka endelig blir tre, s vipps s skrus den tilbake igjen til to. Men kommer meg vel gjennom det ogs tenker jeg. Tenkte jeg skulle prve bruke nattetimene mine effektivt og lese litt anatomi s jeg bestr den til torsdag. fler et enormt press p meg for klare den og ihvertfall nr jeg vet hvor nre jeg faktisk var sist gang. 

Men n skal jeg se om jeg fr lest litt ogs skal jeg prve skrive litt om bursdagen til Mie som var forrige helg, og litt andre ting om ikke s lenge. Hper bare ikke jeg fr helt skrivesperre slik jeg har hatt i en god stund. Hper alle der hjemme sover godt og fr en fin helg.

 

#sykepleierstudent #fagforbundet #mamma #anatomi #demotivert #breakdown #tfftid #nattevakt # helsefagarbeider 

10.oktober - Noe glede seg over

  • 10.10.2017, 23:39

10.Oktober er verdens dagen for psykisk helse. Og i r er tema for denne dagen; Noe glede seg over. Alle har jo en psykisk helse. Noen er psykisk syke, noe som kan vre like ille som vre fysisk syk. ha psykiske smerter kan dlegge en kropp like mye som ha fysiske smerter. Derfor er det s flott at det finnes dager som setter fokus p den psykiske helsen vr ogs. For den trenger jo faktisk litt oppmerksomhet og ettertanke den ogs. 
Men ja, i r er tema som sagt ; Noe glede seg over. Det er viktig at vi gleder oss over sm ting i hverdagen og ikke bare fokuserer p de drlige tingene eller ting vi gleder oss til eller ser frem til. S jeg tenkte jeg skulle skrive noen punkter med ting jeg gleder meg over i dag:

Jeg gleder meg over ....

♥ At jeg har vrt mamma til en frisk jente i hele 6 r i dag.

♥ At jeg har to friske barn.

♥ At jeg har tak over hode og mat i kjleskapet

♥ At jeg har familie rundt meg og oss som bryr seg om oss

♥ At jeg har ftt den fantastiske muligheten studere for bli sykepleier

♥ At jeg har blitt kjent med s enormt mange fine mennesker gjennom studiet mitt

♥ At jeg selv er frisk og har muligheten til bde jobbe og studere

♥ Jeg er glad for at barna mine kan legge seg mette, og rene i gode varme senger hver dag

Hva gleder du deg over i hverdagen?

En ny start

  • 07.10.2017, 03:25

P onsdag var jeg hos legen. Legetimen jeg skrev om her for lenge siden. Der jeg skulle ta opp mitt problem med overvekten. Det gikk bedre enn jeg hadde forventet. Men det var likevel vanskelig starte samtalen. 
Jeg nsket jo bli henvist til overvektspoliklinikken her i Moss. Men legen min ville vi frt skulle begynne med noen prver hvor vi skulle underske bland annet stoffskiftet. Han ga meg ogs en kost-plan som jeg skal forske flge, s skal jeg komme til han hver tredje uke og veie meg. Dette for motivere meg litt til flge opp denne planen. For at jeg ikke skal lure meg selv ved kunne "jukse" uten at noen andre merker det. For da straffer jeg jo bare meg selv. Men jeg flger meg veldig innstilt n egentlig.

I dag var jeg tilbake hos legen, jeg har de siste dagene hatt veldig vondt i magen. Men forrige natt eskalerte det veldig. Jeg hadde s mageknipe at jeg ikke fikk sovet noen ting, l hele natten og bare vred meg i smerte. Jeg fikk derfor en sykemelding denne helgen, selvom det ikke akkurat var mlet, jeg nsket jo bare finne ut rsaken til at jeg har disse magesmertene. Jeg har jo tidligere hatt magesmerter over en periode hvor det viste seg at jeg hadde en tumor i magen p hele  ni ganger femten centimeter. Men n kunne de ikke underske meg videre fordi jeg ikke har hatt vondt lenge nok. Alt annet funker som det skal. S jeg ser ikke helt hvorfor man skal mtte vente s lenge hver gang. 

Ellers s har jeg bestemt meg for en ny start. Jeg skal g inn for bli mer strukturert. Jeg skal gi meg av meg selv p skolen og ved skolearbeid. Jeg skal legge fra meg det drlige selvbilde, den flelsen av at jeg ikke er bra nok. flelsen av at jeg ikke kan vre sosial fordi jeg ser ut som jeg gjr. Jeg skal ta opp igjen gamle vennskap, jeg skal bli mer sosial med venner. Jeg skal gi mer av meg selv. Jeg skal vre stolt av meg selv. Og jeg skal tilbringe tid med mennesker som gir meg livsglede, som gir meg mer glede enn bekymringer og drlige flelser. For det klarer jeg s innmari godt gi meg selv. S jeg trenger mennesker som gir meg positiv energi i hverdagen. 

I dag knuste jeg telefonen min skikkelig, s da blir jo ogs den mindre spennende sitte med. Og det er kanskje bare bra, for da fr jeg gjort mye annet fornuftig. Jeg nsker rett og slett bli en bedre utgave av meg selv. Hvor jeg skal konsentrere meg om spise mer bra mat, hvor jeg skal bevege meg mer. Jeg skal jobbe mer for n drmmene mine. Jeg skal jobbe mer med skole. Og jeg skal bruke mer tid med barna mine uten en telefon i hnden. Og jeg hper jeg fr opp kontakten med noen tidligere venninner s jeg kan bruke mer tid med venninner. 

Hvordan gr det med dere?
Er det fremdeles noen lesere her?

Tatt grep

  • 13.09.2017, 21:57

M bare begynne med si tusen tusen takk for utrolig mange fine tilbakemeldinger p mitt forrige innlegg. Jeg har ftt kommentarer, jeg har ftt meldinger p facebook, kommentarer p facebook, meldinger p instragram, og kommentarer. Og jeg har ftt muntlige tilbakemeldinger. Alle er gode, mange vil komme med rd, komme med hjelpende rd. Og det er s godt se at andre bryr seg. 
Santidig er det utrolig trist at s mange kjenner seg igjen, for det er ikke positivt. Jeg har det ikke godt i min situasjon, s nr noen andre ogs har det slik. Blir jeg veldig lei meg. Mange har sendt meg meldinger og fortalt om historiene sine.

Det er s vondt hre hvor mange som skammer seg, over sin egen vekt, over sin egen kropp, over seg selv. Mange skriver at de unngr sosiale settingre, unngr bli kjent med noen. Stenger seg mer inne, og mister mange venner. Der er jeg ogs. Jeg er alltid redd for at alle andre snakker bak ryggen min. Jeg tr aldri ta initiativet, og hvis jeg gjr det, og det blir stille etterp. Tenker jeg alltid at de ikke liker meg, eller ikke vil vre sammen med meg. Jeg tror ikke det er s veldig mange av min venner som har skjnt hvor mye jeg sliter med meg selv. Men de har alle sammen trykket seg ganske langt unna. For det meste er jeg faktisk veldig ensom. Jeg kan g en hel dag, en uke, en mnede, uten at noen sender meg en melding, og lurer p hvordan det gr med meg. Eller hva jeg gjr, eller ber meg med p noe. 
Jeg tr ikke ta opp kontakt med gamle venner, fordi jeg er s redd for at de bare skal tenke p hvordan jeg har forfalt, hvordan jeg ser ut. Vekten min. At de skal mte meg, for s g hjem til sine og si " Du skulle sett hvor mye Ronja har lagt p seg". Selvom det jeg kanskje trenger aller mest er venner som viser at de ser meg, bryr seg og inviterer meg ut. 



Dette er nok noe av de aller beste med ha begynt p skole igjen. Jeg har allerede ftt mange nye venner, venner som er blitt kjent med meg, slik jeg ser ut n. Slik jeg er n. Og de har godtatt meg slik jeg er n. Jeg gleder meg til se vennene mine p skolen. Jeg gleder meg til den sosiale delen ved det. Jeg gleder meg til latteren og samtalene. Det fyller liksom opp den sosialedelen i meg. Og det er godt. 

Igjen, jeg takker masse for alle tilbakemeldinger, ogs vil jeg bare fortelle at jeg fikk melding av ei jente som kjente seg veldig igjen i det jeg skrev, hun skrev at hun hadde snakket med sin fastlege og n ftt komme inn p overvekstpoliklinikken her i Moss. S i gr kveld, motet jeg meg opp og bestilte en legetime. Jeg kan nesten garantere at jeg kommer til grte som en lite unge fr jeg fr sagt noe som helst hos legen tenker jeg. Men jeg skal gjennomfre det. For jeg trenger hjelp for kunne n ml, for endre livsstilen og komme inn i gode rutiner, jeg har tatt det strste grepet jeg kan ta alene akkuratt n. 

 

Kroppen min

  • 12.09.2017, 21:37

Dette innlegget har ligget lenge i arkivet mitt, men n fler jeg for dele det med dere. 

Dette er noe jeg ikke er spesielt komfertabel med skrive. Men samtidig s er dette noe jeg tenker p hver eneste dag, dette er ogs noe som plager meg hver eneste dag. Det er ingen hemmelighet at jeg gr under kategorien overvektig, jeg er kraftig overvektig ogs. For mange er det nok lett tenke at det er min skyld og hvis jeg ikke liker vre overvektig, ja, s fr jeg bare spise bedre og trene mer. Og ja, det er jo noe jeg absolutt burde. For det vre overvektig er noe noe gjr at jeg mter hindringer hver eneste dag, opptil fler ganger om dagen. Jeg kan ikke handler klr hvor som helst, jeg kan ikke sitte hvor som helst, jeg kan ikke engang kjpe sko hvor jeg vil. Jeg er ogs vandt til g blikk. 
Jeg hater bilder av meg selv, jeg hater se meg selv i speielet, jeg hater kjpe klr, hater kle p meg. Jeg hater aldri fle meg fin, aldri fle meg bra. Og alltid tenke nedlatende om meg selv. 

Fr jeg ble gravid, var jeg da ogs veldig opptatt av kroppen min. Jeg var opptatt av at jeg alltid var for tjukk. Jeg var heller ikke da fornyd. Jeg var veldig nye p hva jeg spiste, jeg var ogs veldig opptatt av bevege meg. I perioder klarte jeg ikke legge meg om kvelden hvis jeg ikke hadde vrt ute jogget en god runde fr. For jeg elsket flelsen av trene,dusje og legge meg. 
S ble jeg gravid, gikk opp ca 12 kg gjennom hele graviditeten, 3 uker etter Mie ble fdt hadde jeg igjen ca 4-5 kg fr jeg var tilbake der jeg hadde vrt fr graviditeten. Jeg tenkte nok at det ville g veldig fint g ned, s jeg innstilte meg p at i lpet av noen mneder ville jeg vre tilbake p scratsh. 


Fra graviditeten med Mie


Men, snn ble det ikke. Vi flyttet jo et par mneder fr Mie ble fdt, tilvrelsen som nybakt mamma, og innflytter i en liten bygd var ikke s lett. Dagene var lange og tunge. Vi bodde tett inntil en vei hvor de kjrte s fort at g turer der meg barnevogn var uaktuelt. Jeg ble alts sittende ganske mye inni i leiligheten vr alene. Joakim gikk p skole og for at vi skulle f det til g rundt konomisk var han da ogs ndt til jobbe mange kvelder i uken. 
Jeg satt da store deler av tiden alene i leiligheten vr, og s p tv eller bysset rundt p Mie. Nr Mie skulle sove gikk jeg frem og tilbake i grdsplassen og trillet vogna hennes. Det ble alts veldig lite bevegelse, lite trening, og jeg var enormt mye ensom, lei meg, nedfor og flte at ting var ekstremt tungt til tider. Jeg lengtet tilbake til Moss, jeg lengtet tilbake til et sosialt liv. Jeg lengtet etter friheten ved kunne komme meg frem og tilbake. Jeg hadde jo ikke frerkort heller, og om jeg s hadde hatt det, s hadde vi uansett ikke p den tiden rd til ha mer enn en bil heller, s jeg ville da ogs sitti mye alene. N tenker du sikker at jeg kunne tatt buss. Men bussen gikk forbi en gang tidlig om morgningen og en gagn p ettermiddagen. Det ville da vrt slik at jeg mtte vrt i sentrum absolutt hele dagen, noe som ofte er veldig slitsomt med en liten baby. 

S, men jeg satt der, ble det mye film titting, og med film s er det ihvertfall slik for meg at jeg veldig ofte fr lyst p noe godt. Jeg var jo da vandt med dette fra fr av at jeg kunne spise omtrent hva jeg ville uten legge srlig p meg. Jeg bare glemte den viktige delen med at nr jeg tidligere hadde levd slik, s var jeg ogs i mye aktivitet hver eneste dag. Og den forskjellen er en ganske viktig del. Jeg levde tilslutt til utifra det at "Uansett hvor mrkt livet ser ut, er det alltid lys i kjleskapet". Da jeg merket at jeg hadde lagt p meg, ble jeg enda mer care, og tenkte at "Jaja, n er jeg jo uansett s tjukk". Midt oppi dette valgte jeg ogs sette inn p-stav, et prevensjonsmiddel som settes inn i overarmen. Dette gjorde meg enormt hormonell og negative flelser ble ekstra store og jeg fikk i tillegg et enormt sug etter mat hele tiden. Jeg var enormt sulten, og mistet p en mte helt metthetsflelsen. I tillegg bldde jeg s og si hver eneste dag det ret jeg hadde den i armen. Og jeg ble jo da veldig slapp og sliten og trodde nok hele tiden at jeg trengte mat og energi. i lpet av elleve mneder hadde jeg plutselig gtt opp over femti kilo. FEMTIKILO, det er s enormt mye. Vekten var plutselig tresifret, og jeg kjente at selvbilde mitt bare sank enda noen hakk under allerede ikke eksisterende. Det er s grusomt nr man vkner opp og innser hvordan man har latt seg selv delegge kroppen sin. Det er helt grusomt. 


Bilder fra sommeren fr jeg ble gravid

Da vi endelig flyttet tilbake til Moss, husker jeg at min frste plan var at jeg skulle begynne trene, og jeg meldt meg inn p et senter, og var der veldig aktivt i ca to mneder, vekten gikk ned og det fltes veldig bra. S begynte den harde hverdagen, Mie hadde ikke barnehageplass, og jeg og Joakim jobbet omvendt av hverandre hver eneste dag, mtte hverandre i dra. Det var slik hverdagen gikk opp. S trening ble det ikke mye tid til. 
Jeg har prvd utallige shakekurer, jeg har prvd hjemme trening, jeg har prvd kostplan, men tiden har ikke vrt riktig, og jeg tror jeg bare har hatet alt med min egen kropp s lenge at jeg ikke helt har klart forholde meg helt til den p et vis. Det er s enormt vondt ha det slik. 
Det vrste jeg kan tenke meg er faktisk g i klesbutikker sammen med noen, fordi jeg faktisk ikke passer klar i normale avdelinger, jeg m ofte inn p avdelinger med ekstra store klr. Klr i strrelse elefant ofte. Klr som ofte ikke er gelt I stilen til ei p 24 r. Jeg kjper bare klr nr jeg ikke har noe ha p meg, nr klrne jeg har er s slitte at jeg bare m ha for ha noe ha p meg. 

Fr jeg selv ble overvektig, tenkte jeg faktisk veldig ofte stygt om andre overvektige. Jeg trster meg med at jeg den gangen var veldig ung og uviten. Den gangen elsket jeg trene, og jo lavere vekta ble jo mer motivert ble jeg. Jeg kunne jo ikke bli tynn nok. N nsker jeg meg bare en kropp jeg kan fle meg vel i en, en kropp som passer klr p vanlige butikker. Jeg har faktisk i mange r n nsket bare hpet at jeg en dag skal vkne og innse at det hele er et mareritt og at jeg ikke er s stor som jeg faktisk er. Men n har jeg innsett at jeg aldri kommer til vkne og vre slank. Jeg m faktisk jobbe for det selv, jeg m jobbe beinhardt for det ogs. Jeg m melde meg inn p et senter igjen, et med barnepass, jeg m bruke tiden mellom studier og jobb til trene, fr skolen og etter skolen. Planlegge ukene. Dra meg selv over drstokken og faktisk gjre noe. Jeg kan ikke lenger se meg i speilet og grte, se meg i speilet og hate meg selv. Jeg m gjre noe, og det m jeg gjre selv.

Jeg er ferdig med finne unnskyldninger for ikke bli med p ting, unnskyldninger for ikke mte nye mennesker, for jeg elsker jo vre sosial, eller jeg pleide elske det. Men n er jeg alltid redd for mte nye folk, jeg er s redd for hva de tenker om meg, hva sier om meg bak min rygg, jeg er ferdig med stenge meg inne fordi jeg skammer meg over kroppen min. Jeg er ferdig med at vekten min skal delegge meg. N vil jeg begynne leve et godt liv, et liv hvor jeg er en aktiv, frisk og glad mamma, som orker sykle turer med barna mine i helgene, en mamma som orker lpe om kamp, en mamma som gr foran som et sundt og godt forbilde. Dit skal jeg. Og denne gangen er jeg s enormt bestemt p at det ikke bare skal bli med ordene, men ogs med handling. 


Bilder fra si siste mnedene, og ja, nr jeg tar bilder enten i en vinkel og ikke tar med hele annsiktet mitt, eller ovenifra, s fler jeg ikke at jeg selv ser s stor ut. Men noe helt kropssbilde, det hadde jeg ingen av, verken p kamera eller noe annet sted.

 

Er dette nytt for deg?

  • 26.06.2017, 04:12

Jeg er ekstremt redd for hyder. Jeg har s hydeskrekk at om noe blir for hyt mister jeg omtrent flighet i bena. Det er som om alle musklene mine svikter p en og samme tid, at bena gir opp og ikke klarer bre meg mer. Jeg kan ogs prestere grte om jeg synes det blir for hyt. Da jeg var liten kunne jeg ikke st p en stol engang og se ned uten fle denne skrekken. 

Jeg er mrkeredd. Jada, det ogs. Og det vrste er jo at dette ble jeg egentlig frst i ganske hy alder. Jeg tror faktisk ikke jeg ble skikkelig mrkeredd fr etter at Mie ble fdt jeg. Jeg trodde man ble tffere nr man fikk barn. Men veldig mange av mine skrekker og forbier har nrmest doblet seg etter at jeg ble mamma. Fr kunne jeg lpe ut om kvelden klokka elleve, bare fordi det var deilig. N tr jeg nesten ikke g til spla engang i mrket. 

Jeg elsker netthandel. Ja, jeg elsker virkelig netthandel, jeg er s svak for det. Noe av det beste jeg vet er g inn i en nettbutikk, legge alt jeg nsker meg i handlekurven. Grsse av totalsummen og krysse siden ut. Hres sikkert ganske rart ut. Men det er s moro. Ogs elsker jeg f pakker i posten. Fr jeg handler noe s sjekker jeg ofte rundt p masse nettbutikker, googler rabattkoder, googler prisforskjeller osv. Livredd for betale mer for noe enn jeg m. 

Jeg har ekstremt drlig selvbilde. Dette har jeg faktisk slitt med s lenge jeg kan huske. Jeg har aldri vrt skikkelig fornyd med meg selv noengang. Og med rene har det bare blitt drligere og drligere. Selvbilde mitt n i dag er s lavt at jeg omtrent aldri ser meg i et speil. Jeg handler omtrent aldri klr, fordi jeg blir s  sykt lei meg nr jeg ser p strrelsen. Jeg vil s gjerne gjre noe med det, men det er s vanskelig.



Jeg fler meg veldig ofte ensom. Fr var jeg en jente som hadde flusst av venner, jeg var aldri alene. Vknet ofte opp fler meldinger p telefon. N fler jeg meg veldig ofte ensom. Mye av grunnen er ogs at jeg ikke tr binde s sterke vennskap, jeg fler alltid at jeg gjr noe galt. Jeg er s redd for bli skuffet. Men i perioder tenker jeg veldig ofte p det, snn som nr litt store ting skjer. Det var aldri noen som arrangerte baby-shower for meg, jeg feirer heller aldri bursdagen min, for jeg vet ikke hvem jeg skal be. Dette er nok mye min feil ogs. 

Jeg har hatt sammen bestevenn i over 20 r. Martine, min bestevenn gjennom alle tider. Gud s mye gy vi har gjort. Aldri vil noen kunne ta plassen til Martine. Hun er og blir min one and only bestevenn noensinne. selvom vi bor langt ifra hverandre, og selvom vi ikke snakker eller er sammen s ofte som fr. S fler jeg det alltid s naturlig nr vi er sammen, jeg fler alltid at vi kan snakke som om vi fremdeles s hverandre hver dag. 

Jeg er avhengig av musikk. Jeg fler meg naken uten reproppene mine i lomma. s fort jeg er alene, eller s fort jeg gjr noe speislet m jeg hre p musikk. Jeg klarer nesten ikke sitte rolig p bussen eller toget uten musikk p rene. Musikk kan f meg i alle mulige humr. Jeg kan bli enormt trist, og dyrke det med musikk. Andre ganger kan det komme p en sang og jeg kjenner at jeg virkelig kvikner til 

Jeg er en grter.  Jeg grter faktisk veldig mye. Man skulle kanskje ikke tro det, men jeg grter veldig lett. Jeg grter nr jeg er lei meg selvsagt, eller s grter jeg nr jeg er glad, jeg grter nr jeg blir rrt, og jeg grter nr jeg blir sint. Innimellom kan jeg faktisk bare f et behov for grte. Hvor jeg bare m grte litt. 
Jeg kan ogs hre p musikk, og plutslig kommer det masse minner til en sang og jeg m grte litt.

Hvordan gr det med Ronja?

  • 24.08.2014, 22:47

Hallo.

Det er sikkert mange som lurer p hva jeg gjr om dagen og hvordan det gr. Jeg har som sagt fullfrt lrlingtiden og venter n egneltig bare p gyldig anisinitet. Jeg har ftt to tilkallingsvikarjobber, og venter egentlig veldig spent p svar fra et sykehjem som blir privat om en stund. Det er det som er den absolutte drmme arbeidspalassen. Fordi det er s veldig nrme her vi bor og det er redd siden av barnehagen til Mie. Men jeg fr vente og se. Jeg er veldig fornyd p de to stedene jeg har ftt jobb ogs. Det ene stedet har jeg mine frste vakter til onsdag. Gleder meg veldig til det.

Jeg synes det var veldig deilig vre ferdig som lrling, men gud og rart det er. Jeg sitter egentlig bare venter p at jeg skal p jobb igjen. For Der jeg var sist var liksom jobben min n ogs skal jeg ikke tilbake det fles rart. Savner veldig mange av de jeg har jobbet sammen med ogs. Jeg fr bare f meg den lappen og komme meg tilbake igjen tenker jeg.

Ellers gr det bra. Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv som har klart et fagbrev til tross for avbrytelsen med f et barn. Men jeg er super fornyd. Jeg har det veldig bra om dagen egentlig. Og jeg kjenner at jeg begynner og f motivasjonen tilbake til f trent og g ned i vekt igjen.



Hvordan gr det med dere lesere da?

#mammablogg #ungmor #meg


Nyttrsforsetter 2014

  • 01.01.2014, 15:07

Da er det blitt et nytt r og de fleste har vel satt seg nyttrsforsetter. Hvor ofte de blir fultg vet jeg ikke. Men det er jo artig kunne g tilbake den siste dagen i ret og se om man klarte fullfre noen av forsettene. Jeg tenke ihvertfall jeg skulle skrive ned mine nyttrsforsetter.



Hva er dine forsetter?


#mamma #mammablogg #ungmor #nyttr #2014 #forsetter

INNBRUDD MARERITT

  • 12.11.2013, 21:23

God kveld.

I gr kveld ble jeg pluttselig svimmer og fikk skikkelig vondt i hode. Jeg mtte legge meg litt mens Joakim og Mie var p trening. I dag vknet jeg med den samme hodepinen og etter at Mie og Joakim hadde dratt ut drene til jobb og barnehagen, sovnet jeg heldigvis igjen. S vknet jeg fler ganger men sovnet igjen s kjente jeg at jeg hadde feber, kald og varm om hverandre. Da jeg sovnet etter det drmte jeg noe utrolig ekkelt. Et type febermareritt vil jeg nok si. Det er ikke ofte jeg har det men det var ekkelt. Marerittet handlet om at jeg vknet men klarte ikke komme meg opp av sengen og jeg klarte ikke se klart og pneynene skkikkelig. Samtidig var det noen som drev brt seg inn hos meg. Jeg var s fortvilet, Jeg hadde innbrudd og jeg klarte ikke hndtere telefonen min sjeg fikk ringt noen. Det var sekkelt. Heldigvis vknet jeg og inns at alt bare var et mareritt.

N i ettermiddag er formen blitt litt bedre heldigvis. Og det er godt. S i morgen er det tilbake p jobb igjen.




Har du noengang mareritt nr du har feber?
Hva er ditt vrste mareritt?

#mareritt #innbrudd #mammablogg #ungmor #feber

DRLIG SELVBILDE

  • 08.11.2013, 13:52

S langt tilbake i tid har jeg nok alltid hatt et veldig drlig selvbilde, og jeg har det enda. Jeg har aldri troen p meg selv og er veldig redd for bli sett p.
Jeg har hele skoletiden min blitt kaldt "underyter" av lrerne. Jeg kunne s mye mer enn jeg viste, men jeg viste det ikke fordi jeg ikke trodde det var bra nok uansett.
jeg har alltid synes at jeg er for feit og jeg har alltid funnet feil ved utseende mitt. N er nok selvbilde mitt drligere enn noen gang. Jeg gikk opp veldig mye det ret jeg valgte ha p-stav. Og det er veldig vondt. Jeg er nesten ikke med p et eneste bilde sammen med Mie fordi jeg synes jeg ser helt grusom ut. Det er ogs fler her inne som har lurt p om jeg ikke kan legge ut fler bilder av meg selv. Men det er ikke spesielt mange bilder finne av meg, fordi jeg rett og slett skyr kamera. Jeg vil nok si at jeg veier nesten frti kilo mer enn jeg kunne tenke meg. Men jeg gr veldig skjeldent p treningsenter fordi jeg synes det er ekkelt, jeg fler at folk glor p meg og at folk ser ned p meg. At de tenker stygge tanker om meg osv. Derfor er jeg lite aktiv p slike steder.


Nr jeg ser tilbake pbilder av meg selv n, s ser jeg jo at jeg var langt i fra s feit som jeg trodde..

Jeg har hatt en veldig fin oppvekst, ftt hre av alle rundt meg bde at jeg er pen, vakker, st osv og at jeg er flink. S det er ikke mangel p det hre fine ting som har delagt meg. Jeg vet bare ikke hva det er. Jeg fler bare alltid at jeg gjr noe feil eller ikke mestrer ting.
Som da jeg skulle bli mamma, jeg husker at min strte bekymring var at jeg som ikke fr til noenting skulle klare vre mamma. Skulle jeg klare og oppdra et barn p riktig mte skulle jeg klare bo uten foreldrene mine sammen med et barn. Fler ganger lent jeg meg p det at jeg ihvertfall har Joakim til hjelpe meg. N i dag ser jeg jo at det vre mamma er noe jeg faktisk klarer og er stolt over det. Jeg fler jeg har gjort en perfekt jobb med skape noe s fint som Mie.


Helt fersk mamma.

Da jeg var yngre synes jeg alltid at alle vennene mine var bde penere og tynnere. Jeg synes de fleste var flinkere meg i alle fag. Jeg synes egentlig at alle andre var mer vellykket enn meg selv. Selvom det var en periode jeg tok utrolig mange bilder av meg selv kunne jeg ta oppmot hundre bilder fr jeg plukket ut et jeg var greit fornyd med.
Jeg husker jeg tenkte fler ganger da jeg var yngre at jeg sikkert aldri kom til f meg kjreste, at jeg aldri kom til finne noen delelivet med, fordi sikkert ingen ville dele det med meg. Jeg tenkte at jeg kommer nok aldri til f barn.
Men da jeg ble kjent med Joakim bygget selvtilliten min seg veldig en periode. Han sa masse pene ting til meg, skrt av meg og sa han var forelsket i meg. Jeg trodde nesten ikke det var sant. At en gutt virkelig kunne mene dette.

N som jeg er blitt mamma er selvbilde mitt bde blitt veldig bra p noen omrder. Mens p andre er det fremdeles veldig drlig. Jeg har som nevnt over her lagt p meg veldig mye frst etter at Mie ble fdt og jeg virkelig skjems over kroppen min, jeg fler alltid at folk hiver blikk etter meg og jeg synes det er grusomt mte igjen tidligere venner fordi jeg synes det er flaut. Jeg blir uvel av prve klr fordi det aldri er noe som sitter fint. Men jeg har ingen tro p at jeg skal klare endre det fordi selvbilde er s drlig. Heldigvis har jeg klart overbevise meg selv om at jeg m gjre noe for trives med meg selv.
Det er heller ikke s veldig godt for forbildet at jeg faktisk bare har to venninner igjen etter jeg ble mamma, de jobber jo fullt begge to s det er ikke s ofte jeg ser de desverre. Innimellom nsker jeg meg alene tid med venninner, men har ikke s mange av de.


Min beste venn gjennom hele livet. Martine!


Evelyn, min andre veldig gode venninne.

Jeg er ogs veldig usikker p jobben og jeg er alltid redd for gjre noe feil og at kollegaer skal bli sinte p meg. Jeg spr alltid hundre ganger fr jeg gjr noe. Og nr jeg skal jobbe selvstendig blir jeg s nervs, er redd de skal himle med ynene over hva jeg gjr osv. Det er en grusom flelse og jeg skulle s gjerne vrt mye tffere nr det gjelder det. Heldigvis sier jeg ifra nr jeg synes noen av mine nrmeste blir behandlet urettferdig eller meg selv.

Nr det drlige selvbilde tar helt overhnd m jeg se p Mie eller bilder av hun og gjenta for meg selv fler ganger at JEG har vrt en stor del av skape det perfekte vesne, JEG har klart vre frem og fde et barn, som er friskt og lykkelig, hun er hffelig og hun er snill. Jeg m ogs tenke at JEG har ftt verdens fineste samboer som hver eneste dag forteller meg at han elsker meg, og som hver eneste kveld legger seg inntil meg i senga.


Joakim.

Jeg hper virkelig ikke Mie arver mitt ekstremt drlige selvbilde. Det unner jeg virkelig ingen.

Hvordan er ditt selvbilde?

#mammablogg #rettfrahjertet #selvbilde

Om meg

Ronja sen

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no