Ronja Åsen

- Mamma.Student.Samboer.Interiør -

Er dette nytt for deg?

  • 26.06.2017, 04:12

Jeg er ekstremt redd for høyder. Jeg har så høydeskrekk at om noe blir for høyt mister jeg omtrent følighet i bena. Det er som om alle musklene mine svikter på en og samme tid, at bena gir opp og ikke klarer å bære meg mer. Jeg kan også prestere å gråte om jeg synes det blir for høyt. Da jeg var liten kunne jeg ikke stå på en stol engang og se ned uten å føle denne skrekken. 

Jeg er mørkeredd. Jada, det også. Og det værste er jo at dette ble jeg egentlig først i ganske høy alder. Jeg tror faktisk ikke jeg ble skikkelig mørkeredd før etter at Mie ble født jeg. Jeg trodde man ble tøffere når man fikk barn. Men veldig mange av mine skrekker og forbier har nærmest doblet seg etter at jeg ble mamma. Før kunne jeg løpe ut om kvelden klokka elleve, bare fordi det var deilig. Nå tør jeg nesten ikke gå til søpla engang i mørket. 

Jeg elsker netthandel. Ja, jeg elsker virkelig netthandel, jeg er så svak for det. Noe av det beste jeg vet er å gå inn i en nettbutikk, legge alt jeg ønsker meg i handlekurven. Grøsse av totalsummen og krysse siden ut. Høres sikkert ganske rart ut. Men det er så moro. Også elsker jeg å få pakker i posten. Før jeg handler noe så sjekker jeg ofte rundt på masse nettbutikker, googler rabattkoder, googler prisforskjeller osv. Livredd for å betale mer for noe enn jeg må. 

Jeg har ekstremt dårlig selvbilde. Dette har jeg faktisk slitt med så lenge jeg kan huske. Jeg har aldri vært skikkelig fornøyd med meg selv noengang. Og med årene har det bare blitt dårligere og dårligere. Selvbilde mitt nå i dag er så lavt at jeg omtrent aldri ser meg i et speil. Jeg handler omtrent aldri klær, fordi jeg blir så  sykt lei meg når jeg ser på størrelsen. Jeg vil så gjerne gjøre noe med det, men det er så vanskelig.



Jeg føler meg veldig ofte ensom. Før var jeg en jente som hadde flusst av venner, jeg var aldri alene. Våknet ofte opp fler meldinger på telefon. Nå føler jeg meg veldig ofte ensom. Mye av grunnen er også at jeg ikke tør å binde så sterke vennskap, jeg føler alltid at jeg gjør noe galt. Jeg er så redd for å bli skuffet. Men i perioder tenker jeg veldig ofte på det, sånn som når litt store ting skjer. Det var aldri noen som arrangerte baby-shower for meg, jeg feirer heller aldri bursdagen min, for jeg vet ikke hvem jeg skal be. Dette er nok mye min feil også. 

Jeg har hatt sammen bestevenn i over 20 år. Martine, min bestevenn gjennom alle tider. Gud så mye gøy vi har gjort. Aldri vil noen kunne ta plassen til Martine. Hun er og blir min one and only bestevenn noensinne. selvom vi bor langt ifra hverandre, og selvom vi ikke snakker eller er sammen så ofte som før. Så føler jeg det alltid så naturlig når vi er sammen, jeg føler alltid at vi kan snakke som om vi fremdeles så hverandre hver dag. 

Jeg er avhengig av musikk. Jeg føler meg naken uten øreproppene mine i lomma. så fort jeg er alene, eller så fort jeg gjør noe speislet må jeg høre på musikk. Jeg klarer nesten ikke sitte rolig på bussen eller toget uten musikk på ørene. Musikk kan få meg i alle mulige humør. Jeg kan bli enormt trist, og dyrke det med musikk. Andre ganger kan det komme på en sang og jeg kjenner at jeg virkelig kvikner til 

Jeg er en gråter.  Jeg gråter faktisk veldig mye. Man skulle kanskje ikke tro det, men jeg gråter veldig lett. Jeg gråter når jeg er lei meg selvsagt, eller så gråter jeg når jeg er glad, jeg gråter når jeg blir rørt, og jeg gråter når jeg blir sint. Innimellom kan jeg faktisk bare få et behov for å gråte. Hvor jeg bare må gråte litt. 
Jeg kan også høre på musikk, og plutslig kommer det masse minner til en sang og jeg må gråte litt.

Hvordan går det med Ronja?

  • 24.08.2014, 22:47

Hallo.

Det er sikkert mange som lurer på hva jeg gjør om dagen og hvordan det går. Jeg har som sagt fullført lærlingtiden og venter nå egneltig bare på gyldig anisinitet. Jeg har fått to tilkallingsvikarjobber, og venter egentlig veldig spent på svar fra et sykehjem som blir privat om en stund. Det er det som er den absolutte drømme arbeidspalassen. Fordi det er så veldig nærme her vi bor og det er redd siden av barnehagen til Mie. Men jeg får vente og se. Jeg er veldig fornøyd på de to stedene jeg har fått jobb også. Det ene stedet har jeg mine første vakter til onsdag. Gleder meg veldig til det.

Jeg synes det var veldig deilig å være ferdig som lærling, men gud og rart det er. Jeg sitter egentlig bare å venter på at jeg skal på jobb igjen. For Der jeg var sist var liksom jobben min nå også skal jeg ikke tilbake det føles rart. Savner veldig mange av de jeg har jobbet sammen med også. Jeg får bare få meg den lappen og komme meg tilbake igjen tenker jeg. 

Ellers går det bra. Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv som har klart et fagbrev til tross for avbrytelsen med å få et barn. Men jeg er super fornøyd. Jeg har det veldig bra om dagen egentlig. Og jeg kjenner at jeg begynner og få motivasjonen tilbake til å få trent og gå ned i vekt igjen. 



Hvordan går det med dere lesere da?

#mammablogg #ungmor #meg 


 

Nyttårsforsetter 2014

  • 01.01.2014, 15:07

Da er det blitt et nytt år og de fleste har vel satt seg nyttårsforsetter. Hvor ofte de blir fultg vet jeg ikke. Men det er jo artig å kunne gå tilbake den siste dagen i året og se om man klarte å fullføre noen av forsettene. Jeg tenke ihvertfall jeg skulle skrive ned mine nyttårsforsetter.



Hva er dine forsetter?


 #mamma #mammablogg #ungmor #nyttår #2014 #forsetter

INNBRUDD MARERITT

  • 12.11.2013, 21:23

God kveld.

I går kveld ble jeg pluttselig svimmer og fikk skikkelig vondt i hode. Jeg måtte legge meg litt mens Joakim og Mie var på trening. I dag våknet jeg med den samme hodepinen og etter at Mie og Joakim hadde dratt ut dørene til jobb og barnehagen, sovnet jeg heldigvis igjen. Så våknet jeg fler ganger men sovnet igjen så kjente jeg at jeg hadde feber, kald og varm om hverandre. Da jeg sovnet etter det drømte jeg noe utrolig ekkelt. Et type febermareritt vil jeg nok si. Det er ikke ofte jeg har det men det var ekkelt. Marerittet handlet om at jeg våknet men klarte ikke komme meg opp av sengen og jeg klarte ikke å se klart og åpneøynene skkikkelig. Samtidig var det noen som drev å brøt seg inn hos meg. Jeg var så fortvilet, Jeg hadde innbrudd og jeg klarte ikke å håndtere telefonen min så´jeg fikk ringt noen. Det var så´ekkelt. Heldigvis våknet jeg og innså at alt bare var et mareritt.

Nå i ettermiddag er formen blitt litt bedre heldigvis. Og det er godt. Så i morgen er det tilbake på jobb igjen.




 Har du noengang mareritt når du har feber?
Hva er ditt værste mareritt?

#mareritt #innbrudd #mammablogg #ungmor #feber  

DÅRLIG SELVBILDE

  • 08.11.2013, 13:52

Så langt tilbake i tid har jeg nok alltid hatt et veldig dårlig selvbilde, og jeg har det enda. Jeg har aldri troen på meg selv og er veldig redd for å bli sett på.
Jeg har hele skoletiden min blitt kaldt "underyter" av lærerne. Jeg kunne så mye mer enn jeg viste, men jeg viste det ikke fordi jeg ikke trodde det var bra nok uansett.
jeg har alltid synes at jeg er for feit og jeg har alltid funnet feil ved utseende mitt. Nå er nok selvbilde mitt dårligere enn noen gang. Jeg gikk opp veldig mye det året jeg valgte å ha p-stav. Og det er veldig vondt. Jeg er nesten ikke med på et eneste bilde sammen med Mie fordi jeg synes jeg ser helt grusom ut. Det er også fler her inne som har lurt på om jeg ikke kan legge ut fler bilder av meg selv. Men det er ikke spesielt mange bilder å finne av meg, fordi jeg rett og slett skyr kamera. Jeg vil nok si at jeg veier nesten førti kilo mer enn jeg kunne tenke meg. Men jeg går veldig skjeldent på treningsenter fordi jeg synes det er ekkelt, jeg føler at folk glor på meg og at folk ser ned på meg. At de tenker stygge tanker om meg osv. Derfor er jeg lite aktiv på slike steder. 


Når jeg ser tilbake på´bilder av meg selv nå, så ser jeg jo at jeg var langt i fra så feit som jeg trodde..

Jeg har hatt en veldig fin oppvekst, fått høre av alle rundt meg både at jeg er pen, vakker, søt osv og at jeg er flink. Så det er ikke mangel på det å høre fine ting som har ødelagt meg. Jeg vet bare ikke hva det er. Jeg føler bare alltid at jeg gjør noe feil eller ikke mestrer ting.
Som da jeg skulle bli mamma, jeg husker at min størte bekymring var at jeg som ikke får til noenting skulle klare å være mamma. Skulle jeg klare og oppdra et barn på riktig måte skulle jeg klare å bo uten foreldrene mine sammen med et barn. Fler ganger lent jeg meg på det at jeg ihvertfall har Joakim til å hjelpe meg. Nå i dag ser jeg jo at det å være mamma er noe jeg faktisk klarer og er stolt over det. Jeg føler jeg har gjort en perfekt jobb med å skape noe så fint som Mie.


Helt fersk mamma.

Da jeg var yngre synes jeg alltid at alle vennene mine var både penere og tynnere. Jeg synes de fleste var flinkere meg i alle fag. Jeg synes egentlig at alle andre var mer vellykket enn meg selv. Selvom det var en periode jeg tok utrolig mange bilder av meg selv kunne jeg ta oppmot hundre bilder før jeg plukket ut et jeg var greit fornøyd med. 
Jeg husker jeg tenkte fler ganger da jeg var yngre at jeg sikkert aldri kom til å få meg kjæreste, at jeg aldri kom til å finne noen å delelivet med, fordi sikkert ingen ville dele det med meg. Jeg tenkte at jeg kommer nok aldri til å få barn.
Men da jeg ble kjent med Joakim bygget selvtilliten min seg veldig en periode. Han sa masse pene ting til meg, skrøt av meg og sa han var forelsket i meg. Jeg trodde nesten ikke det var sant. At en gutt virkelig kunne mene dette.

Nå som jeg er blitt mamma er selvbilde mitt både blitt veldig bra på noen områder. Mens på andre er det fremdeles veldig dårlig. Jeg har som nevnt over her lagt på meg veldig mye først etter at Mie ble født og jeg virkelig skjems over kroppen min, jeg føler alltid at folk hiver blikk etter meg og jeg synes det er grusomt å møte igjen tidligere venner fordi jeg synes det er flaut. Jeg blir uvel av å prøve klær fordi det aldri er noe som sitter fint. Men jeg har ingen tro på at jeg skal klare å endre det fordi selvbilde er så drålig. Heldigvis har jeg klart å overbevise meg selv om at jeg må gjøre noe for å trives med meg selv.
Det er heller ikke så veldig godt for forbildet at jeg faktisk bare har to venninner igjen etter jeg ble mamma, de jobber jo fullt begge to så det er ikke så ofte jeg ser de desverre. Innimellom ønsker jeg meg alene tid med venninner, men har ikke så mange av de. 


Min beste venn gjennom hele livet. Martine!


Evelyn, min andre veldig gode venninne.

Jeg er også veldig usikker på jobben og jeg er alltid redd for å gjøre noe feil og at kollegaer skal bli sinte på meg. Jeg spør alltid hundre ganger før jeg gjør noe. Og når jeg skal jobbe selvstendig blir jeg så nervøs, er redd de skal himle med øynene over hva jeg gjør osv. Det er en grusom følelse og jeg skulle så gjerne vært mye tøffere når det gjelder det. Heldigvis sier jeg ifra når jeg synes noen av mine nærmeste blir behandlet urettferdig eller meg selv. 

Når det dårlige selvbilde tar helt overhånd må jeg se på Mie eller bilder av hun og gjenta for meg selv fler ganger at JEG har vært en stor del av å skape det perfekte vesne, JEG har klart å være frem og føde et barn, som er friskt og lykkelig, hun er høffelig og hun er snill. Jeg må også tenke at JEG har fått verdens fineste samboer som hver eneste dag forteller meg at han elsker meg, og som hver eneste kveld legger seg inntil meg i senga.


Joakim.
 

Jeg håper virkelig ikke Mie arver mitt ekstremt dårlige selvbilde. Det unner jeg virkelig ingen.

Hvordan er ditt selvbilde?

#mammablogg #rettfrahjertet #selvbilde 

Om meg

Ronja Åsen

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no