Ronja sen

- Mamma.Student.Samboer.Interir -
  • Mie
  • S det gjr vondt i magen

    • 08.10.2017, 17:15


     Tenk at denne lille uskyldige babyen som mtte dras ut av magen min snart er seks r da. Tenk at jeg har vrt mamma i snart seks r? Det er helt vanvittig. 
    Tenk p alt jeg vi har vrt gjennom de siste seks rene. Tenk s mye jeg har ofret, s mye jeg mtte kjempe for deg. Og vet du Mie, du er s verdt det! Jeg ville aldri byttet deg bort mot noenting! Du er helt fantastisk. 

    Du er sta som f, og innimellom fr du meg til ville rivet av meg hret og rmme huset. Du kan virkelig kverulere. Og nr du i tillegg har arvet min side med at du aldri gir deg. Da str vi innimellom i en evig kamp da. Og med deg har jeg virkelig lrt meg en ting og det er at man velger sine kamper. For om jeg skulle kjempet alle kampene du frister til, s hadde vi i perioder ikke gjort noe annet tror jeg. 

    Du er heldigvis for det meste bare utrolig morsom, snill og god. Du kommer med de artigste gullkorn. Du har de artigste og mest utfordrende sprsmlene. 
    Du har en latter som smitter og en sjarm som er enorm. Du er super p skolen og du har bevist for mammaen din at jeg ikke hadde trengt vre s bekymret som jeg var fr du begynte p skolen. For dette fikser du helt strlende og snart har du nok tatt meg igjen p engelsk kunnskapene. 

    Du kom til verden en stund etter termin, og fdselen var ingen dans p roser. Du var like bestemt da som du er n du. Og hadde ikke tenkt forlate magehuset med det frste for si det snn. Men etter en fdsel som varte fra fredag og frem til mandag morgen hadde du ikke lenger noe valg. Du ble dratt ut av magen med sugekopp. Jeg husker best at du hadde s sm ste rer da du ble fdt. Helt perfekte men bittesm. Jeg var faktisk redd for at du var dv. Men de perfekte sm rene virket helt perfekt. Det er verre n, for n tror jeg de bare virker nr du vil de skal virke. 

    Jeg synes ikke det var helt lett bli mamma. Jeg hadde sett for meg noe annet enn realiteten. Alle hadde fortalt meg at nr du fr babyen p brystet s er all smerte glemt, og du vil boble over av morsflelse. Men jeg gjorde ikke det. Det eneste jeg nsket var tid for meg selv. Jeg grt da de sa du mtte ligge inntil meg i hele to timer. 

    De frste mnedene jeg hadde som mamma var vanskelige. Ting var ikke som jeg hadde sett for meg. Du sov stort sett hele tiden. Men du spiste ikke. Du ville ikke amme, du sovnet ofte med en gang du ble lagt til brystet. Og var vanskelig for meg innse at jeg ikke fikset ammingen for jeg flte det var et enormt press for f det til. Jeg husker jeg innimellom bare savnet livet jeg hadde hatt fr jeg fikk deg. 
    Heldigvis gikk dette over og jeg fikk endelig den deilige morsflelsen, den ubetingede kjrligheten kom. Den som nesten gjr vondt i magen nr du ser p det du elsker. Jeg har hatt s utrolig mye drlig samvittighet for at jeg ikke flte det slik med en gang du kom. 

    Du har alltid vrt en morsom liten sak. Du har alltid vrt enormt tilpasningsdyktig s da du begynte i barnehagen nesten to r gammel vinket du hade til oss med smil om munnen allerede frste dagen. Du fant deg raskt til rette og fikk raskt venner. Du begynte spise mye bedre og du lrte deg s mye i enormt raskt tempo. Mamma tok det ikke s fint og de frste dagene dine satt jeg spionerte fra innsiden av barnehagen, trene rant nedover kinnet, for jeg synes det var vemodig. Men du viste meg raskt at dette var helt perfekt for deg, du var en skikkelig barnehagejente du. 

    Du hadde alltid venner rundt deg, du lekte med alle og var veldig flink til leke med de som var der. Du har derimot aldri vrt s god p leke alene. S hjemme kjedet du deg veldig raskt hvis ikke det skulle skje noe hele tiden. 

    Da du var tre og et halvt r ble du endelig storesster. Selvom du hele tiden nsket deg en lillebror, var likevel Othilie veldig godt tatt imot av deg. Det du synes var best av alt med bli storesster var at du fikk bo hos mormor og onkel mens mamma og pappa var p sykehuset sammen med Othilie. 
    Othilie ser snn opp til deg, og gjr stort sett alt du gjr. Og du lrer hun de mest utrolige ting. Dere kan ogs irritere hverandre helt enormt. Men mest av alt er det stort sett venner. Men som ssken s hrer det jo faktisk med krangle ogs.

    Det er moro se hvor mye glede dere har av hverandre til tross for at det er noen r mellom dere. Og den siste tiden har dere lekt s masse sammen p rommet. Dere leker bde sykehus og butikk. 
    P morgnigen er du super flink og finner bde drikke og setter p tven. S mamma og pappa kan slappe av litt til p en lrdag eller sndag morgen. 


    Du er en klesbevisst liten diva, og du kler deg ikke hva som helst lenger. Jeg er rett og slett heldig hvis jeg har kjpt klr til deg og du liker der. Men s lenge det ikke er rosa, har glitter eller paljetter eller heter skjrt eller kjole, s er det veldig ofte ikke godkjent. Ting skal ogs matche. 
    Vi er veldig ofte ikke helt enige i hva som er fine klr og hva som er stygge klr. 

    Heldigvis synes du det er moro kunne ha like klr som Othilie da, for det synes jeg er s moro s det hadde vrt veldig trist om jeg ikke fikk lov kle dere likt lenger. Men det er kanskje ikke s veldig mye lenger jeg fr lov til det heller, s jeg fr vel bare nyte det s lenge det gr tenker jeg. 

    Jeg gleder meg enormt mye til stelle i stad til enhjringbursdag for deg Mie. Og jeg hper feiringen blir som du hpet, selvom det blir noe senere enn du hadde trodd. S blir det feiring ihvertfall! 

    Du er super, og selvom du synes jeg er verdens strengeste, og innimellom nsker at jeg ikke var mammaen din, s skal du vite at jeg elsker deg s det gjr helt vondt i magen enda. Du er gulljenta mi du! 

  • Mie
  • Hull i rene

    • 03.09.2017, 14:46

    Mie har spurt i veldig lang tid om hun kunne f hull i rene snart. Jeg har alltid hatt en mening om at man br nske seg slike ting ganske lenge fr man fr det. Siden det er noe man ikke bare kan angre p snn plutselig. Men n som Mie har spurt en god stund og hun har begynt p skolen og fler av jentene i klassen hennes hadde det, s tenkte vi at n var tiden inne for at hun kunne f det. 

    S for en uke siden var vi i byen og fikk ordnet hull i rene til Mie. Hun ble veldig fornyd selv. Selvom hun hadde litt lyst til trekke seg da hun satt ventet p sin tur i frisrsalongen. Men selvom hun var veldig redd da hun satt i stolen s grt hun ikke en eneste en tre. Og hun var veldig fornyd etterp. 
    S langt har hun ogs vrt veldig flink til ikke ta noe p de og vi har renset godt de frste dagene. S ingen tegn til noe infeksjon eller noe. S n kan hun nske seg fine redobber fremover. 

     

     

  • Mie
  • Et kapittel avsluttes

    • 01.07.2017, 23:07

    Tenk for fire r siden,den 15.august 2013, startet et helt nytt kapittel for oss alle sammen, den lille jenta vr skulle starte i barnehagen. Med bare to tenner, til tross for at hun straks var 2 r, med lyse lokker, med et ordforrd av f ord. Jeg var med p alle tilvennings dagene. Som Mie tok helt glimrende. Mens Mammaen hennes stod i vinduet og grt. For for mammaen din var det faktisk helt grusomt at du skulle starte i barnehagen, tenk at jeg skulle gi noen helt fremmede ansvaret for deg, tenk om det hendte deg noe. Uheldigvis var det akkurat dette ret vg valgte granske alle barnehager, og det kom frem hvor mange barn som hadde ddd i ulykker i barnehager, hvor mange barnehager det var hendt overgrep i, og midt opp i dette skulle jeg lre meg stole p fremmede mennesker, gi fra meg det aller mest dyrebare jeg har. Innlegget om Mie sin frste dag i barnehagen kan du lese HER.

    N er det gtt nesten fire r, fire r hvor du har vokst utrolig mye. Du har ftt fler tenner, lenger hr, og et ekstremt godt ordforrd. Faktisk s godt at du er ekstremt flink til argumentere med mammaen din. Du er blitt en tff, sta, bestemt og ekstremt godhjertet jente. Du er flink til leke med alle. Du er en god venn, og du er veldig rask p lre. Du er utrolig flink til regne, og ikke minst skrive bokstaver og tall. 

    Jeg er s enormt glad for at du endte opp i barnehagen du endte opp i, for jeg er sikker p at det er verdens beste barnehage, med helt fantastiske ansatte. De har gitt deg s enormt mye kjrlighet, s enormt mye kunnskap, de har holdt ut alle gangene du har skrudd p den sterkeste vilja di. De har vrt s tlmodige. Jeg vet at de har vrt en stor del av forme deg til den fantastiske jenta du er n i dag. 

    Om en knapp uke er livet i barnehagen et lukket kapittel for deg, og det er helt grusomt for mammaen din. Igjen gruer jeg meg, mens du er kjempe klar. Det har nok noe med at du er mitt frste barn gjre tenker jeg. Men tiden er inne, et kapittel skal avsluttes og et nytt skal starte. Det vil nok g veldig bra dette ogs. Selvom mammaen din ikke helt klarer se hvordan det skal g bra akkurat n. Mamma er s glad du fler ganger har fortalt meg at jeg ikke skal vre redd, for du er ikke redd, og du har lovet meg at dette skal g bra. S hper jeg du bare vil holde mamma i hnda frste skoledag og hjelpe mammaen din igjennom den. For jeg kan garantere deg at jeg kommer til grte noen trer den dagen. 

    Mie, jeg er s stolt av deg! Selvom vi innimellom krangler og blir sinte p hverandre. S skal du aldri tvile p at mamma elsker deg himmelhyt. Og jeg gleder meg utrolig masse til ha ferie med deg! 
    Nr du gr ut barnehage-porten p fredag, gjr det med hevet hode og vr stolt av hvilken utrolig jente du er! 


    Mie vren 2014, vren 2015, vren 2016 og vren 2017. 

     

  • Mie
  • Noe vi vil huske

    • 07.06.2017, 23:14

    Jeg skulle jo fortelle dere her en dag hvordan det gikk for Mie p balletten. 
    Hehe, det var litt av en opptreden. Mie er nemlig en liten frken med mye vilje, som er sta og veldig egen. I tillegg er hun ekstremt sjenert. Og kan lse seg helt nr hun synes noe er skummelt. Jeg kjenner meg veldig igjen i dette selv. Fordi nr jeg blir veldig redd for noe s lser jeg meg litt.
    Ihvertfall, Da de kom inn i salen hadde Mie ftt smlig panikk da hun s hvor mange mennesker det var der inne. Hun ville derfor egentlig ikke opp p scenen. Men ballettlreren hadde ftt hun med opp likevell, men der stod hun da, helt stille med armene i kors og turte nesten ikke danse i det heletatt. Frst trodde vi hun egentlig var sur. Men hun fortalte selv etterp at hun hadde vrt s redd og sjenert s hun ville egentlig ikke likevell.

    Men hun blir i hvert fall husket da, det skal hun jo ha for. Vi glemmer ikke den opptreden hennes med det frste kan man si. Men vi er likevell kjempestolte av den lille ballerinaen vr i hvert fall. Neste gang er hun kanskje bittelitt tffere. 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA



     

  • Mie
  • Frste gang p en ekte scene

    • 04.06.2017, 13:36

    I dag er det en stor da for oss. Mie skal nemlig vre med i ballett stykke Coppelia i dag. Og det er jo veldig stort for oss alle. Det blir frste gang de skal opptre p en ekte scene. Tidligere har vi bare sett p hva de har lrt i studio der de har ballett trening til vanlig. Jeg er s spent p hvordan Mie synes det er danse foran s mange mennesker. Hun kan jo bli litt sjenert nr det er mange ukjente. 
    Jeg er jo s heldig at jeg har ftt sett de ve noen av de siste gangene og det har rrt meg veldig. S jeg gleder meg enormt til se hele stykke i morgen. Kanskje en dag har Mie en " hvoedrolle" i et ballettstykke? Hun skal ihvertfall aldri tvinges til drive med dansen om hun ikke nsker det. Men det hadde jo vrt veldig moro om hun hadde fortsatt da. Kanskje en dag begynner Othilie ogs? Eller kanskje Othilie er en helt annen type jente, kanskje hun nsker drive med fotball? 
    Oppdaterer med bilder i kveld eller i morgen. Ha en fin sndag!

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

     

  • Mie
  • Fdselshistorien

    • 03.11.2011, 14:57

    Fredag 07.10.11

    Dagen var kommet for overtidskontroll og vi dro inn til sykehuset til timen vi hadde ftt 09.30 denne morgningen. Mamma og Joakim var med meg p kontrollen. Da vi kom til sykehuset fikk vi beskjed om sette oss ned og vente til vi ble ropt opp. Jeg husker vi satt oss ned og at det kom en dame inn som tydelig var i fdsel for det var ikke vanskelig se at hun hadde rier. Jeg husker jeg s inderlig kunne nske det var jeg som var kommet til sykehuset med rier og en fdsel som hadde startet og ikke at jeg satt der uten det minste tegn p fdsel og klar for overtidskontroll. S var det endelig min tur inn og jeg ble bare flyttet til et annet venterom fr jeg fikk komme inn p et lite rom hvor jeg ble koblet til ctg registrering hvor jeg skulle sitte i en time. Heldigvis hadde jeg med meg Mamma og Joakim som underholdt meg mens jeg satt der, s den timen gikk heldigvis veldig fort. S var det urinprve ogs var det inn for se p babyen med ultralyd. Alt var bra med babyen, men hun s ikke ut til ville komme p en stund enda sa de, for hun hadde verken lagt seg spesielt langt ned eller festet seg s jeg fikk beskjed om smre meg med tlmodighet for dette kunne ta tid. Jeg fikk ogs GU og da viste det seg at jeg var langt ifra moden og jeg hadde bare en til to cm pning, noe jeg allerede kunne ha hatt i mange uker allerede. S jeg fikk rett og slett beskjed om at det var nok fremdeles ganske lenge til fdsel. Under GU tyde ogs legen meg noe som gjorde ganske s vondt, fikk da beskjed om at i lpet av dagen ville jeg garantert kjenne sterke murringer i magen og jeg kunne f mase rier. Hun spurte bare kjapt hvordan jeg hadde det personlig og hvordan psyken min var, men utenom det var det ikke s viktig hva jeg svarte eller hva mamma og Joakim sa om hvordan de oppfattet meg. S at jeg ikke hadde sovet og bare s vidt hadde sovet, at jeg var mye redd, lei meg og nedstemt var ikke s viktig og det mtte jeg bare regne med nr jeg var gravid. Vi dro fra overtidskontrollen med en stor skuffelse og en time til igang setting den trettene, jeg skulle alts g som dette nesten en hel uke til og det gjorde ikke akkurat humret bedre.

    Fredagen gikk n over p ett eller annet vis ogs var det nok en natt, alle andre fikk sove og jeg satt oppe eller l i senga og vrei meg rundt.

    Lrdag 08.10.11

    Dagen startet ganske tidlig med at Joakim hadde ringt sykehuset fordi han rett og slett begynte bli bekymret for meg, fordi jeg spiste lite og fordi jeg ikke sov, var mye lei meg, grt mye og var likegyldig og nedstemt. Bde mamma og Joakim viste stor bekymring. Etter at han hadde snakket veldig lenge med ei dame p telefon fikk vi time til sykehuset og en ny vurdering hvor de skulle vurdere meg fysisk og psykisk. Utrolig tenke p at de rundt deg m ringe for at man skal bli tatt p alvor nr man sier selv at man er veldig sliten. Vi fikk spist litt og tatt oss god tid fr vi dro innover til Fredrikstad for en ny vurdering, og det fltes godt at jeg endelig skulle bli hrt og tatt p alvor og at noen skulle bruke tid p hre hvordan jeg flte det og hadde det.

    Da vi kom til Fredrikstad ble vi tatt imot av hun som Joakim hadde snakket med p telefon og vi fikk et rom vi skulle vente p fr hun kom inn igjen og begynte snakke med oss. Og det var ikke veldig lett holde tilbake trene nr hun spurte og hun viste forstelse for hvordan jeg hadde det, etter litt kom det inn enda en dame, denne gangen en lege. Hun snakket med meg en liten stund og spurte ogs Joakim veldig mye om hvordan jeg hadde forandret meg de siste dagene og ukene og hun sa hun synes jeg s veldig sliten ut. Hun ble derfor enig med seg selv om at hun ikke synes jeg skule g veldig mye lenger med disse plagene fordi at det er viktig at ogs den som skal fde har noe energi i kroppen, s vi fikk beskjed om dra hjem, spise, pakke og slappe av fr vi skulle komme tilbake igjen klokka syv p kvelden og da skulle igang settingen skje. Jeg ville da f satt inn et ballongkateter som skulle modne mormunnen. S vi dro hjem og pakket og slappet av, vi tok ogs en tur opp til kusinen min Helene og snakket litt med hun og fikk sltt av litt tid.
    Jeg, mamma og Joakim kom til sykehuset fikk jeg et rom ogs fikk jeg beskjed om at Joakim ikke fikk overnatte sammen med meg, egentlig var jeg veldig forberedt p dette siden de hadde sagt det tidligere p dagen nr vi var p kontroll, Men det ble jo selvflgelig litt trist likevel, men mamma og Joakim lovet meg at de skulle bli s lenge de kunne ogs skulle de komme tilbake tidlig neste morgen. Men akkurat da jeg var overbevist meg selv om at dette ville g bra s kom det inn ei som fortalte at de hadde diskutert det p vaktrommet og blitt enige om at Joakim kunne ligge over likevel, men at det kunne hende at han ble vekket p natta og mtte flytte ut av rommet hvis det kom inn pasienter som trengte plassen hans, vi synes dette var veldig greit og jeg ble veldig glad da jeg fikk vite at jeg ikke trengte vre alene der.

    Ogs var det tid for GU og innsetting av ballongkateter etter at jeg nok en gang hadde sittet til en time med ctg registrering, noe jeg ogs satt med etter at jeg hadde ftt satt inn ballongkateteret. Joakim ble med meg inn for holde meg i hnda. Inne p underskelsesrommet fikk jeg beskjed om kle av meg nedentil og legge meg opp p benken. Legen som skulle sette inn ballongkateteret var ikke mye forsiktig og han sa ikke hva han gjorde s jeg hylte ut i smerte og jeg husker jeg grt noe voldsomt mens jeg klemte hnda til Joakim nesten i stykker, Joakim strk meg over ansiktet, kysset meg forsiktig og fortalte meg hvor flink jeg var hele tiden. Men det eneste jeg klarte fokusere p var hvor utrolig vondt det gjorde og hvor utrolig hardhendt denne legen var. Det kjentes virkelig ut som om han dela hele underlivet mitt og jeg har i ettertid virkelig angsten for at en mann skal utfre GU p meg, noe jeg har vrt likegyldig til fr og jeg har aldri vrt redd for slike underskelser fr n i etter tid, n gruer jeg meg enormt til jeg m p seks ukers kontrollen..

    Ihvertfall jeg kom meg etterhvert og med god trst fra mamma og Joakim s gikk det bra tilslutt. Kvelden kom og mamma dro hjem og heldigvis hadde jeg Joakim der som skulle underholde meg og det var veldig godt ha han snakke med. Han hjalp meg ogs med f tatt meg en dusj ogs la vi oss og s litt p tv. N kvelden kom fikk jeg noe sove p ogs begynte natta.

    Litt etter vi hadde bestemt oss for sove begynte jeg s smtt kjenne i magen at det gjorde vondt og jeg ble frst veldig glad for smertene jeg kjente for da slo tanken meg at endelig skulle ting begynne skje og jeg skulle snart vre ferdig med dette. Det var nr smertene begynte for fullt at jeg virkelig var overlykkelig over at jeg hadde Joakim der som var verdens beste sttte nr smertene kom for fullt, han hadde en hnd jeg kunne klemme i og han skrt meg opp i skyene nr smertene var som verst. Etter noen timer slik sovnet vi tilslutt i samme seng, trangt med godt og trygt.

    Sndag 09.10.11

    Vi ble vekket ganske tidlig p morgningen og jeg ble satt til en ny ctg registrering fr de tok ut ballongkateter og underskte. Jeg var n mye mer moden og jeg hadde 4 cm pning. De skulle da sette gel kur p meg og de vurderte frst at de skulle sette to doser, men siden jeg var blitt s moden satte de bare n. Ogs var det tid for en ny ctg registrering, dette skulle jeg en gang hver time, og i mellom tiden kunne jeg g rundt.





    Etter jeg hadde ftt gel-kuren kom mamma og vi satt og lste litt kryssord mens vi ventet p at ctg registrering skulle bli ferdig og vi kunne g litt rundt igjen. Ikke at det lenger var s veldig lett g rundt siden jeg hadde ganske tett med rier. Jeg og Joakim tok en dusj for lindre riene litt, men det ble s uutholdelig at jeg ikke orket vre i dusjen. Ogs kom redningen under fdselen, verdens steste og hyggeligste jordmor. Hun vurderte meg og bestemte seg for at vi skulle forflytte oss inn p fdestua, og det var enda en skritt nrmere fdsel. Da vi var inne p fdestua ble jeg introdusert for lystgassen. Noe som virkelig var min bestevenn under fdselen, og som hjalp meg virkelig med komme meg gjennom alle riene. De neste timene husker jeg ikke s veldig detaljert utenom at jeg fikk i meg litt middagsmat p en eller annen mte og at vi forskte sitte litt i dusjen, men det var helt grusomt sitte nr man hadde rier. Men jeg satt visst nok i dusjen ganske lenge iflge mamma og Joakim. Ogs husker jeg at jeg fikk en voldsomt lyst p sjokolade, s nr Joakim var for kjpe seg mat kjpte han med seg sjokolade til meg. Noe av det jeg husker best er at mamma hadde vrt nede i kiosken for kjpe noe som ville gi meg litt energi og hun kom tilbake med to poser med knott og jeg hev de i meg, har aldri vrt veeldig glad i det men da smakte det virkelig godt!


    Verdens beste sttte <3

    S ble riene bare enda verre og jeg hadde prvd g, st og egentlig det meste. Kroppen begynte bli veldig sliten s jordmor foreslo at jeg skulle ta epidural noe jeg takket ja til, det gjorde virkelig ikke vondt med selve epiduralen men akkurat i det legen satte lokalbedvelsen kom det en rie, og det gjorde virkelig ikke godt!. Og det ga hele fdselen en slags pause, pluttserlig klarte jeg snakke med de andre og jeg klarte til og med le litt ha det fint noen timer. Jeg var veldig opptatt av at Joakim hadde sagt en gang tidligere p kvelden at han hadde vondt i hode ( noe som ikke var s rart siden vi ikke hadde sovet p kjempe lenge, og spist veldig lite), Men ihvertfall s var jeg helt fast bestemt p at han mtte sprre om f noe mot hodevondten, men han ba meg ikke tenke p det. Og da begynte jeg true meg at jeg skulle si det til jordmora at han hadde vondt i hode og at hun mtte gjre noe med det. Og jeg sa ifra, husker han fikk beskjed om sette seg slappe av litt ogs masserte hun hode hans. S det skal jeg ha, selv om jeg hadde aldri s vondt tenkte jeg p de rundt meg ihvertfall.



    Her hadde epiduralen begynt virke, og det var en pause som gjorde godt.


    Siste magebilde

    Den neste delen av fdselen er ganske uklar for meg egentlig, men jeg husker at pulsen til Mie sank og de tok vannet ogs satte de noen elektroder p hode hennes for kunne flge pulsen hennes enda bedre. De slet ogs med f hun til synke ned i bekkenet for hun l ganske langt opp. Jeg mtte opp p gulvet flere ganger for st oppreist i hp om at hode skulle dette ned. Husker det var grusomt mtte reise seg opp og legge seg ned igjen.

    Ogs stoppet riene opp og jeg ble satt p drypp, jeg husker faktisk at det dryppet lsnet og det sprutet rundt, ogs lsnet nla jeg hadde i hnda og de satte inn en ny en. N drypet begynte virke skikkelig var riene helt uutholdelige og jeg begynte kaste opp, husker jeg ble kjempe kvalm av smertene, og jeg var nok ogs litt kvalm av lystgassen for den hadde jeg nrmest missbrukt. Mamma og Joakim har fortalt at jeg var lettere beruset under store deler av fdselen.
    Ihvertfall nr riene kom skikkelig og det ble helt uutholdelig selvom jeg hadde bde epidural og lystgass s mtte jeg st p gulvet og svinge hoftene frem og tilbake, husker Joakim holdt meg i hoftene og svingte med meg.

    Ogs fikk jeg noe yoghurt lignende greier som skulle gi meg energi, men det var ikke lenge det l i magen fr jeg spydde det opp igjen..


    Joakim gikk allts i for sm rosa crogs under hele fdselen.. noe som m dokumenteres! haha!




    Klokka var n over 00.00 s vi er egentlig kommet over til mandagen.


    Som dere der s er klokka 10 p 3 her p natta og dette er bare 50 minutter fr hun kom. 03.40

    S husker jeg ikke stort fr jeg l p senga og fikk beskjed om presse, Epiduralen hadde n null effekt og jeg husker det gjorde mest vondt i buksekant omrdet, det kjentes ut som om noen hadde tatt et belte rundt der og strammet det skikkelig til og prvde stoppe alt, husker ogs at det var en isende smerte nedover lret mitt som byttet p begge sider og det gjorde mest vondt nr jeg skulle presse. Husker jeg tenke at kunne de ikke bare ta et keisersnitt og f ut ungen for dette greide jeg ikke gjennomfre uansett. Rommet fylte seg stadig opp med leger, overleger, barnepleiere, sykepleiere, jordmdre og det som kan krype og g omtrent. Dette var fordi pulsen til Mie var veldig drlig og det begynte haste veldig med at hun skulle komme ut. De siste prioriterte skulle ta en hast keisersnitt fordi jeg ikke tler narkosen og ville da mtte ligget lenge i etter tid og gtt glipp av Mie's frste dgn og kanskje lenger.

    De tok gjevnlig blodprver av hode til Mie mens hun l inne i magen.
    Det ble til slutt bestemt at de skulle ta hun ut med vakum ( sugekopp) og de prvde fler ganger f hun ut men de fikk ikke til feste det ordentlig p hode hennes siden hun hadde s mye hr p hode, men p det tredje eller fjerde forsket kom hun endelig ut.




    Her klikker Joakim navel-strengen.

    Jeg var p dette tidspungtet s sliten at jeg egentlig bare var opptatt av om jeg kunne f dusje og legge meg og sove. Jeg skal helt rlig si at jeg flte nesten ingenting i det jeg fikk barnet opp p brystet, jeg flte meg bare helt tom, lettet over at det var over og jeg var s uutholdelig sliten at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg.


    Stolt pappa som holder babyen sin for frste gang !



    Siden jeg hadde bldd en del under fdsel og siden kroppen min var s sliten fikk jeg ikke lov til dusje, husker jeg ble s sur og sint men fikk beskjed om legge meg til sove litt ogs skulle de andre ta seg av Mie s lenge. Da jeg kom meg over i senga og skulle sove husker jeg at jeg begynte grte og bde mamma, Joakim og en jordmor var inne og snakket med meg. Husker jeg var helt fortvilet over at jeg ikke flte noen morsflelse og at jeg ikke flte noe spesielt.

    Da jeg hadde sovet noen timer og vknet var faktisk morsflelsen der, s kroppen mtte nok bare samle seg og lade opp litt ogs gikk det veldig fint.

    Det var allts min fdselshistorie, ganske lang og litt uklar p slutten.

    Mie ble alts fdt mandag morgen 10.10.11 klokka 03.40 !

    Hva synes dere?

    Om meg

    Ronja sen

    Sk i bloggen

    Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no