Ronja Åsen

- Mamma.Student.Samboer.Interiør -

Amming

  • 23.09.2015, 22:15

God kveld.

Da jeg gikk gravid med Mie for 4 år siden var jeg helt bestemt på at jeg skulle klare å amme hun. Desverre gikk det ikke lik, da det var utrolig dårlig oppfølging på fødeavdelingen og jeg var delevis deprimert etter fødsel fordi fødselen var veldig traumatisk, så jeg slet litt med å finne den skikkelige tilknyttingen og morsfølelsen med en gang, derfor føltes det bare helt unaturlig ut å amme. Jeg delammet i ca 3 måneder før jeg mistet helken helt etter feilmedisinering hos legen. Derfor ble Mie oppfostret på Nan, og det gikk jo helt fint det også. Jeg synes det til tider var veldig slitsomt å huske å alltid ha med nok rene flasker og nok mat til hun, i tillegg var det innimellom vanskelig å finne et sted å lage mat, og oftest måtte jeg huske å ha med en termos koktvann og en termos med koktkaldt vann og nanpuler, så var det det å få riktig mengde med vann og riktig tempratur og ja.. Det var slitsomt men da visste jeg faktisk ikke om noe annet. Og det gikk jo, det måtte det jo bare. 


Baby Mie <3

Da jeg gikk gravid med Othilie var jeg igjen helt bestemt på at denne gangen skulle jeg prøve å gi litt mer for å få det til. Men så hørte jeg at de som tar keisesnitt har vanskligere for å kunne amme enn de som føder vaginalt. Jeg var derfor veldig usikker på om jeg ville få det til denne gangen, eller om det ville bli slik som sist. 
Da jeg la til Othilie første gang etter fødsel var hun ikke spesielt intresert i puppen, jeg tenkte derfor med engag at hun ikke kom til å bli ammet hun heller. 
Men så begynte hun å sutte noe innamri på hånda si noen timer etter fødsel og da la jeg hun til puppen med en gang og siden det har amming gått forholdsvis veldig bra. Othilie er nå snart 5 måneder og fullammer hun fremdeles. Og det er jeg veldig stolt av. Det har vært mange veldig tøffe perioder med økedøgn, utviklingssprang og sykdom. Så jeg har ved flere anledninger bare måtte bite tenna sammen for å ikke gi opp. Men jeg full ammer enda og det er helt utrolig lettvindt. Virkelig. Maten er alltid klar og riktig tempeert. Det er ganske letvindt. Men selvsagt det har jo sine negative sider også, som at det er endel man ikke kan spise og gjøre mens man ammer. 
Men det skal jeg fint klare å holde meg unna i et års tid. 



Ammer du?
Eller har du ammet? 
Ellers kasnkeje flaskemater du?:)

Planlagt keisersnitt

  • 16.09.2015, 22:36

Det er veldig mange som var veldig overasket over at Othilie kom så lenge før termin, når jeg gikk så lenge over med Mie. 
Det ble ganske tidlig snakk om at jeg ønsket et planlagt keisersnitt fordi jeg rett og slett hadde ganske fødselsangt etter den tøffe fødselen med Mie. 
Jeg hadde jo termin med Othilie den 16.mai. Og det ble da bestemt at jeg først skulle gå til termin og hvis det ikke hadde skjedd av seg selv til da ville jeg få et planlagt keisersnitt. Siden fødselen med Mie var satt igang, trodde de at en fødsel som startet av seg selv ville gå lettere. Først var det veldig greit med meg, og jeg følte det ganske komfertabelt og beroligende. Men når vi kom til slutten av april kjente jeg at jeg ble mer og mer engstilig for at fødselen skulle starte av seg selv. 

Etter mange samtaler med jordmor, ble jeg henvist videre til sykehuset hvor jeg skulle snakke med en lege der, og jeg ble ikke akkuratt så positiv når jeg var der, det var ikke en koselig samtale, hun sa det ikke var spesielt lett å kunne få planlagt keisersnitt nå i dag. Så jeg tenkte at jeg bare måtte bite det i meg.

Noen dager senere våknet jeg til at det var veldig mange ubesvarte annrop på telefonen min. Jeg som egentlg har veldig telefonsrekk måtte jo søke opp nummeret før jeg turte å ringe tilbake, og når jeg da hadde ringt tilbake var det ei fra fredrikstad som lurte på om jeg kunne komme dagen etter til en forundersøkelse før keisersnitt. Jeg hadde jo hørt at dette skulle skje ca en uke før og nå var det jo fremdeles ganske lenge igjen til den 20. Dette var altså en torsdag hun ringte og hun ville ha meg inn på fredagen. 
Litt forfjamset fikk jeg spurt hun hvilken dag det var hun mente at jeg hadde et keisersnitt, og da sa hun at det var til mandagen den 4.mai. Jeg fikk altså beskjed bare 4 dager før det skulle skje. Jeg var så glad og så spent at jeg etter en time måtte ringe opp igjen fordi jeg ikke husket hvilket klokkeslett det var jeg skulle møte dagen etter også måtte jeg bare har det bekreftet at det var jeg som skulle ha det keisersnittet mandagen.

Så vi var jo da inne på sykehuset dagen etter veldig spente, fikk tatt ultralyder, ctg undersøkelser og det ene og det andre, også blodprøver. Alt gikk veldig fint selvom det ble endel venting og det ikke er noe godt for bekkenet mitt. Men det ble nå sånn, jeg tenkte at jeg skulle jo klare å pine meg gjennom det når jeg likevell straks var ferdig med hele svangerskapet. 

Så kom mandagen, vi hadde pakket med oss alt vi trengte for å bli på sykehuset noen dager. Jeg ble lagt i en seng og fikk satt inn kateter, det var en utrolig ubehagelig følelse, men det var visst helt normalt. Så fikk jeg noen tabletter før de forsøkte mange mange ganger å sette inn kanyler, men jeg har veldig vanskelige blodårer så det ble veldig vanskelig å finne de, men etter at 3 forskjellige hadde prøvd fikk de endelig satt den. Så ble vi liggende og vente en god stund. 

Da vi ble trillet ned, kjente jeg at sommerfuglene var veldig aktive i magen, det var så rart og tenke på at nå straks skulle vi få møte lille Othilie. 

Inne på "venterommet" fikk Joakim på seg en hvit heldress, hårnett og munnbind. Så kom det ei som igjen skulle sette inn en ny kanyle, hun fikk det helgvis til rimelig kjapt, selvom hun sa hun aldri hadde vært borti så vanskelige årer før.

Så var det vår tur, jeg ble satt opp på en benk hvor de skulle sette inn spinalbedøvelsen. Da gruet jeg meg så fælt at jeg hadde mest lyst til å trekke meg. Men det gjorde jeg altså ikke, de fikk satt den og jeg ble bedt om å legge meg bakover, da ble jeg så svimmel og kvalm og det var veldig ubehagelig når bena dovnet bort. Fikk da litt oksygen også ble det bedre. Så hørte jeg masse rare lyder og pluttselig var hun ute. Da fikk joakim bli med inn på et undersøkelse rom hvor de skulle observere Othilie i noen minutter mens jeg ble sydd sammen igjen. De minuttene føltes så uendelig lange ut, jeg var jo såå spent på hvordan hun så ut og om alt var bra. 

Så fikk jeg endelig se hun, og det var en så merkelig følelse, hun var helt lik Mie, jeg tenkte med en gang " vi har jo fått samme babyen en gang til" 


Mitt første møte med Othilie <3



Så ble vi trillet inn til observasjon, der lå vi gasnke lenge før Joakim og Othilie gikk opp til rommet vårt mens jeg ble skiftet bleie på. Ja, det var faktisk ganske nedverdigende, når det kommer to pleiere og skal vaske deg nedentil og skifte bleia di. Men det gikk bra. Så fikk jeg en pose med litt væske, og da ble jeg litt svimmel og kvalm så jeg fikk på litt oksygen igjen. Så ble jeg trillet opp. Jeg var nok ikke borte mer enn kanskje 25 minutter fra Joakim og Othilie. 

Da vi kom oss opp på rommet prøvde vi oss litt på amming, men Othilie var litt kvlam siden hun hadde svelget masse fostervann rett før hun ble tatt ut. 
Så kom endelig mamma og Mie på besøk. Herregud som jeg savnet Mie, det var så godt å se hun, samtidig som det var så rart å se hvor stor hun var blitt på under et døgn. Hun hadde såå store hender og hode hennes var såå stort. Hun hadde jo hele tiden vært den minste og nå var hun jo så stor. Det var veldig rart. 
Mens mamma sitter og holder Othilie begynner hun pluttselig å sutte veldig på hendene sine så da fortet jeg meg å legge hun til brystet og da spiste hun så bra med en gang. Det var så deilig. 

Så om jeg skulle få fler barn, så hadde jeg en fantastisk opplevelse med planlagt Keisersnitt, jeg kom meg opp og gikk samme kvelden og på dag 3 dro vi hjem. Det eneste som var veldig vondt var at jeg fikk endel luftsmerter i skuldrene og det var så sykt ubehagelig. Ellers var jeg helt "normal" igjen etter ca 14 dager. Hun er jo født den 4.mai og den 15. mai var jeg aktivt deltakende på 17.mai feriring i barnehagen til Mie. Jeg hadde en mye mye bedre opplevelse bøde under og etter keisersnittet enn jeg hadde under og etter fødselen med Mie. 




Første møtet mellom Mie og Othilie <3

 

 

Hva gjorde vi?

  • 15.09.2015, 10:50

Jeg har jo enda ikke fått fortalt dere hva vi har gjort i sommermånedene. Vi har faktisk hatt en ganske fin sommer, til tross for at været har vært utrolig dårlig i år og at vi desverre rakk å være i hele 3 begravelser på veldig kort tid. Ellers har vi gjort ganske mye gøy også. Så det tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om under her.


Vi startet ferien med en tur til dyreparken, hvor vi dro sammen med søstern til Joakim, Johanne. Det synes Mie var kjempestas og vi koste oss kjempemasse. Vi overnattet 2 netter på quality hotellet rett sidenav dyreparken, så det var mulig å gå bort dit. Den første dagen gikk vi bort på sørlandssenteret og tittet litt der og spiste på egon. Litt senere dro Joakim og Othilie på butikken og handlet litt mat vi kunne ha på rommet vårt, og da gikk jeg, Mie og Johanne og testet ut bassenget på hotellet. Det var veldig spennende synes Mie. 

Dag nr 2 i Kristiansand startet vi dagen med frokost før vi gikk bort i parken, vi var veldig heldige med været, det var overskyet og ikke for varmt, så det var veldig deilig. Vi fikk sett masse dyr og jeg og Johanne fikk lurt med oss Mie opp i tømmerrenna. Det synes hun var veldig skummelt og var ikke helt fornøyd med oss etterpå. Men det gikk fort over. Da vi skulle gå fra parken kom regnet, så vi var helt gjennomvåte når vi kom frem til hotellet. Da fikk vi skiftet litt alle sammen, før vi la oss til å sove alle 5. Senere på kvelden skulle vi jo på kapteinsabeltann show, så vi måtte jo være opplagte til det. Jeg og Joakim våknet en god stund før Mie og Johanne, så vi dro å kjøpte pizza mens de sov. Så fikk vi i oss litt mat før vi gjorde oss klare å dro bort i parken for å se show. Det striregnet selvsagt under hele showt, så Othilie lå inni en regnponsho i fanget til Joakim, med bare annsiktet fritt. Hun sov jo gjennom hele showet så det var veldig bra. Mie synes det var veldig spennende også, så vi la oss veldig fornøyde den kvelden.

Den siste dagen fikk vi pakket ned og satte snuta hjemmeover igjen, men en bil som fusket litt..... Og det fikk vi senere erfare at ikke bare var tung bil for å si det sånn...(fortsettelse følger)

 
Mie hadde fått annsiktsmaling, men detn gråt hun utover litt ut på dagen. Det var totalt krise.




Mie og tante Johanne, klare for å se på at løvene skulle få mat.

 


Da vi kom hjem fra Kristiansand, fant vi ut at vi skulle utnytte ferieuka til Joakim skikkelig. Så vi ringte foreldrene til Joakim og spurte om vi kunne få låne hytta dems. Og det kunne vi. Så da bestemte vi oss for at vi skulle reise opp dit og kose oss der de siste ferie dagene Joakim hadde.
Vi kom oss greit opp på hytta, og dagen etter hadde vi bestemt oss for at vi skulle ta turen til Hunderfossen, Vi pakket bilen og kjørte avgårde. Mie var så spent i baksete. Men ikke langt etter vi hadde begynt å kjøre får vi opp " redusert motorytelse" i bilen. Panikken tok oss kan du si der vi stod oppe på fjellet, men en utålmodig jente i baksete som lurte på hva som skjedde. Vi fikk bort varselen og fortsatte ferden, så begynte bilen og hoppe og det var ikke noe annet å gjøre enn å stoppe den. Vi var helt sikre på at, nå var mototren i bilen helt ødelagt. Etter å ha ringt til forsikringen vår og naf viste det seg at vi "bare" hadde punktert. Vi prøvde oss da på å bytte dekket selv, men vi hadde vi ikke muttere som passet, så da måtte vi bare vente på naf som fikk oss ned til Lillehammer så vi fikk litt hjelp der. Det var en mindre artig tur og sitte baklengs på et lasteplan. 

Sånn ca 4 timer etter tidskjema kom vi oss omsider på Hunderfossen, der vi skulle møte Irene, som er Joakim sin tremening og Mie sin fadder. Vi fikk desverre ikke så veldig mange timer sammen med hun der før vi måtte dra tilbake til hytta og Irene skulle på jobb, Men vi fikk da gjort de helt obligatoriske tingene mens vi var der og Mie hadde en veldig fin tid der, så det er vi fornøyd med. Ellers så koste vi oss på hytta, Mie synes det var stas at Tante Johanne var der og sov en natt sammen med oss før vi skulle dra hjem. 

Othilie koste seg storsett bare i vogna.


Irene, Joakim og Mie kjører traktor.


Trollet.

 

Ellers så har vi gjort litt av hvert, vi har besøkt Mine besteforeldre en tur, Vi har kost oss på bibloteket og på kafeer, Jeg og mamma tok med oss jentene en dag og badet innendørs. 
Også har vi jo hatt dåp og hatt noen fine dager hvor vi har kost oss. En veldig fin sommer, selvom vi kan telle anntall soldager på en hånd og vi faktisk ikke har vært en eneste tur på stranda i det heletatt.





 

Hva har dere gjort i sommer?

Fra 1 til 2

  • 15.09.2015, 00:10

Det spørsmålet jeg får oftest etter at Othilie ble født er hvordan det er å være mamma til to, fremfor 1. Helt ærlig så vil jeg si at jeg ikke kjente helt den store forandringen helt i førsten, annet enn at jeg gråt endel når vi var på sykehuset med Othilie fordi jeg savnet Mie veldig og itillegg var så enormt redd for at Mie skulle være redd vi hadde byttet hun ut. Det var veldig tøft. 
Ellers så føler jeg jo at jeg ofte må anstrenge meg veldig for å ikke forskjellsbehandle, jeg tror ikke jeg gjør det, men jeg er hele tiden redd for at det skal skje, så jeg tenker på det og har faktisk utrolig mye dårlig samvittighet over spesielt Mie, selvom jeg ikke tror jeg har noen grunn til å føle på det. 

Ellers så merker jeg jo at det blir "tyngre" jo eldre Othilie blir, fordi hun krever mer og mer. Hun sover jo ikke like mye lenger, så hun trenger mer oppmersksomhet og aktivisering, så i helger foreksempel når Joakim jobber så kan det bli litt slitsomt og en av de må bare klare å vente litt. Det er nemmelig veldig typpisk at Othilie blir akkutt sulten eller trøtt akkuratt når Mie trenger hjelp med noe, eller at Mie trenger hjelp på do eller lignende akkuratt når jeg sitter og ammer. Så da kunne jeg enkelte ganger ha trengt et par armer ekstra. 

Ellers så må jeg bare si at jeg har en fantastisk samboer som hjelper til utrolig masse. Han er veldig flink til å hjelpetil når han ikke er på jobb. Han kjører Mie til og fra barnehagen hver dag. Noe som gjør det veldig lettvindt for meg. Ellers så er han veldig flink generelt hjemme, vi deler ansvar for barna og vi deler ansvar for huslige oppgaver (nesten ihvertfall)(haha).

Så helt ærlig, hittil synes jeg ikke tilværelsen som mamma til 2 kontra 1 er så veldig store, men jeg har helt klart merket at det er veldig slitsomt når en av de er syke, eller jeg selv er syk. Og jeg merker for hver uke at det helt klart blir litt mer å henge fingrene i. Othilie fullammes jo enda, så akuratt der er det ikke alt Joakim kan avlaste med heller.










Nøstebarn ulltøy

  • 09.09.2015, 22:32

God kveld.

Her har jeg blitt så og si helt frisk igjen, nå er det Othilie stakkars som får gjennomgå med skikkelig tett nese og  stygg hoste. Man føler seg så hjelpesløs når de er syke og så små. Er liksom ikke så mye jeg kan få gjort for hun heller. Hun sliter litt med å få spist også siden hun nesten ikke får pustet med nesen. Vi drypper med morsmelk om saltvann og bruker snørrsuger for å hjelpe hun.
Tenker jeg se gjennom natten hvoran formen er, så ringer jeg evetuelt legen i morgen om det ikke er noe bedre eller blitt værre.

Nå er det jo snart vinter og det betyr tykke dresser og vintertøy. Vi har helt siden Mie ble født sverget til Nøstebarn sine ullklær til å bruke til og fra barnehagen, tilogfra butikken osv. Da Mie var mindre brukte vi dressene som faste dresser. Så i år har det også blitt en nøstebarn ulldress som Othilie skal bruke i vinter, vi har dressen i nesten alle størrelser uten om den Othilie kommer til å bruke nå i vinter. Så da måtte vi kjøpe en til. Har også kjøpt tynn ull-lue, men tror kanskje jeg må kjøpe en litt tykkere også, også har hun fått sokker og votter. dette kommer til å holde hun varm i vogna på de kaldeste dagene. 





Utviklingssprang

  • 09.09.2015, 00:22

God kveld eller skal jeg si god natt.

I dette øyeblikket ligger alle i leiligheten og sover uten om meg. Jeg burde nok absolutt ha prioritert å sove litt, for søvn har det blitt lite av de siste nettene. Og det er nok også grunnen til at bloggen har blitt litt nedprioritert desverre. 
Hele forrige uke hadde jeg Mie hjemme siden hun var skikkelig forkjølet stakkars, stygg bjeffende hoste, feber og ja skikkelig forkjølet. Det resulterte jo i litt våkentid om natten siden hun våknet av at hun hostet. 
Men det ikke Mie som skal få skylden for den ekstremt dårlige søvnen om dagen. Det er nok det minste familiemedlemet Othilie som skal få. Hun er nemmelig midt i noe man kaller Utviklingssprang, det betyr at ting utvikler seg i hjernen hennes. Og det kan føre til mye sutring, gråting, matnekt og myyyyye korte lurer. Hun har det nok ikke noe godt hun heller tenker jeg. Hun klarer aldri å bli helt uthvilt så hun er litt ubekvem. Og det kan du si at jeg og pappaen også er etter en uke hvor hun våkner alt fra 5 til 20 ganger. Hun sover heller ikke lange perioden av gangen på dagtid så det er ikke så lett å ta igjen søvnen for oss heller. Og siden Mie var hjemme hele forrige uke var det ihvertfall ikke enkelt da. 

Nå er det jeg som er forkjølet, Othilie er også blitt snørrete og litt tett i nesa, så da er det enda litt værre for hun å sove. De sier at dette spranget ofte er værst når de er rundt 17 uker og Othilie var 18 uker mandagen som var så jeg håper ikke hun har tenkt til å holde på med dette så veldig mye lenger.

Jeg og Joakim er jo egentlig ekstremt bortskjemt med unger som er glad i å sove, Mie sover jo somregel alltid 12 timer hver natt og Othilie har ofte sovet fra 20 til jeg legger meg rundt midnatt, fått litt mat og sovet frem til rundt 7 for så å få mat og sove til mellom 9 og 10. Så dette er veldig slitsomt for en mamma og en pappa som er glade i å sove. 

Selvom man blir innmari frustrert, sliten og lei når hun bare gråter på natten og det føles som ingenting hjelper så er hun så faktatisk søt der hun ligger, så man klarer liksom ikke å bli irritert heller. Men nå håper vi for hennes del også at vi snart er tilbake igjen i vante søvnvaner.

Men nå er det over og ut, jeg setter meg på første fly til drømmeland. 



Han spurte og jeg svarte.........

  • 03.09.2015, 21:54

......JA! <3

Siden sist jeg var aktiv blogger, så har jeg og Joakim forlovet oss. I dag er det 2 måneder siden Joakim fridde til meg her hjemme. Jeg har alltid sagt at jeg ikke ønsker noe store greier. Men Joakim fridde på den mest romantiske måten noen sinne <3 
Jeg hadde akkuratt sovet på sofaen og da jeg satt der med sikkel i munnviken, småfett hår og en litt gulpflekkete genser satte han seg ned i stua som var nokså rotet den også og fridde til meg med en postitlapp. Han hadde også Othilie på fanget, mens Mie lå i naborommet og sov for natten. 

For meg er det absolutt den mest romantiske måten han kunne gjort det på, det viser for meg at han liker meg uansett hvordan jeg ser ut og hvordan det ser ut her hjemme. Det er ekte kjærlighet det. Bare det at han vil fri til meg med tanke på hvordan jeg har lagt på meg og endret utssende siden vi traff hverandre, viser meg så tydelig at han elsker meg for den jeg er <3 



Ullsett fra Memini

  • 03.09.2015, 18:37

Hallo

Da har det blitt noen dager med fri fra bloggen, meg jeg gir meg ikke av den grunnen.
Mie er hjemme om dagen med skikkelig høst forkjølelse, stygg hoste og masse snørr. Ikke noe moro for noen av oss altså. Hun sover litt lite om natten også, så vi er litt slitene alle mann her i huset.
I dag har vi heldigvis fått vært en tur hos legen med Mie, så vi fikk litt hostesaft, så kanskje blir natten litt bedre i natt og vi alle får sovet litt. I natt var det mye våkentid for oss alle og når begge barna i tilegg ville starte dagen veldig tidlig så kjenner jeg at jeg er litt trøtt i dag ja.  

Men ja, for en stund siden kjøpte jeg dette utrolig nydelige ullsettet til Othilie fra Memini, jeg gleder meg såå til hun kan bruke det når det blir litt kaldere ute. Det er virkelig bare så nydelig. For det meste har vi bare kjøpt inn ullbodyer og ullstilongser til hun, så det er jo moro å ha noe som er litt mer pyntet også, men likevell i deilig ull.

I dag har jeg også fått bestilt takkekort fra dåpen, så da blir de heldigvis snart sendt ut også.  











Om meg

Ronja Åsen

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no