Ronja sen

- Mamma.Student.Samboer.Interir -

De strste utfordingene

  • 30.08.2017, 12:22

Det er nok mange som lurer p hva de strste utfordringene er om dagen. For nr man har barn og begge foreldrene begynner p studier samtidig m de jo p en mte bli litt utfordringer tenker nok de fleste. S langt er det jo selvsagt den kabalen som skal g opp. Ogs var vi jo s heldige at forrige uke s gikk bilen vr til helvete med at hele tre ting gikk p en gang. Og uten bil blir automatisk kabalen vr mye verre g til g opp med en gang. Hvordan skal man rekke alt? 
Men likevel s er det for meg en ting som student ved min hyskole som er et desidert mye strre problem og det hydene. Jeg er ekstremt redd for hyder. Har alltid hatt veldig hydeskrekk, men de siste rene har den rett og slett nesten blitt som et handicap.


bilde lnt fra google.

Skolen min er over fire etasjer, og i verste etasje finner man biblioteket, et plass man er ganske ofte nr man skal jobbe selvstendig. Problemet mitt med denne plassen er at trappene opp ditt er pne mellom alle trinnene. S jeg ser spesielt nr jeg gr opp trappene at det er veldig hyt ned under trappene. Det resulterer i at jeg ikke trr g i trappene opp til biblioteket. For nr jeg innser hvor hyt ned det er s stivner jeg helt i hele kroppen. Fryser helt til og klarer ikke verken g opp eller ned. Blir helt handlingslammet og klarer ikke foreta meg noen ting. Ganske s upraktisk.

N tenker sikker du at, det finnet vel en heis p denne skolen? Og ja, det er jo fullt mulig ta heisen opp dit. Men det ser jo ikke s bra ut og jeg tenker jo at de fleste ser p meg som ekstremt lat som tar heisen nr alle andre gr disse trappene. 
Men det er ikke bare bare ta heisen heller, for nr man kommer ut av heisen i verste etasje s m man g over en liten bru som p en mte henger i lse luften, dette er heller ikke s veldig bred, s jeg lukker nesten ynene nr jeg lper over denne brua, fordi jeg er s redd for se ned. Og uansett hvor mange ganger jeg prver fortelle meg selv at "Hey, Ronja, du kan ikke falle gjennom de hullene i trappa" Eller " Hey, Ronja, det er gjerde her s du detter ikke ned, brua detter ikke ned den heller". S klarer jeg ikke styre angsten for hydene. 


bilde lnt fra google. 

 

Syv r

  • 28.08.2017, 23:28

Den 21.august, kunne jeg og Joakim skilte meg syv r som kjrester. Jeg er s stolt over alt vi har ftt til p rene sammen. Jeg er s stolt over at vi enda er et par. Jeg er s stolt over hvor vi er i dag. Jeg vet om s mange som aldri hadde sttt sammen gjennom mye av det vi har vrt gjennom. Vi har hatt s enormt mange nedturer, enormt mange tunge dager. Perioder hvor vi ikke har sovet. Perioder hvor man ikke egentlig vet hvordan man skal komme seg videre og komme seg p bena.

VI fikk ikke s gode prognoser da vi etter bare noen mneder som skikkelige kjrester plutselig ventet barn sammen. Vi bodde langt unna hverandre, og bare det kunne jo vrt en faktor som ville gjort at vi ikke skulle holde sammen. Men nr man da er veldig unge, bor ca tre timer unna hverandre og er i et ferskt forhold ogs skal man opp dette ogs ha barn sammen. Som sagt de fleste ga forholdet vrt drlige prognoser. Og hadde nok ikke troen p at vi skulle klare det. Jeg husker jeg faktisk fikk kommentarer som? Jeg kan love deg at om et r er du alenemamma?.



Men vi her er vi da, to barn har vi sammen. Forlovet er vi. Og vi har vrt sammen hver eneste dag i over syv r. Vi har gtt skole annen hver gang, Joakim gikk jo ferdig videregende det ret jeg gikk i permisjon med Mie, siden av skolen jobbet han jo hver eneste kveld omtrent, for at vi skulle ha mat p bordet og ellers penger p konto.
Nr vi flyttet til Moss var jeg min tur til starte som lrling. Og de to neste rene gikk til dette.
S jobbet vi noen r fr Joakim i fjor bestemte seg for ta pbygg for kunne komme inn p hyskolen. Midt oppi dette kom jeg over at helsefagarbeidere kunne ske seg inn p sykepleier-studiet ved hjelp av et sommerkurs. Jeg tenkte at det var s f plasser og at sjansen for komme inn var minimal, men jeg tenkte ogs at det ikke ville skade og prve og ske. Men jammen kom jeg inn og da var det plutselig slik at vi skulle studere begge to.

Jeg er sikker p at situasjonen vi n setter oss i kommer til gjre ting vanskelig til tider. Vi vil jo ha perioder der vi begge to vil mtte lese og ve mye. Og perioder der vi kanskje er litt lei av alt. Men jeg tror at vi har snakket s mye sammen om dette at det er noe vi skal klare og hjelpe hverandre med.



Uansett, jeg er s enormt stolt nr jeg tenker p alt vi har fikset. Jeg er s stolt over alt vi hat sttt sammen gjennom og at vi sammen har pushet hverandre opp fra de dypeste daler og opp de tyngste oppoverbakker.
Kanskje har vi ikke ftt til kjpe noe eget enda, kanskje har ikke jeg ftt meg lappen enda. Kanskje har vi mttet utsette et bryllup en stund lenger enn vi hadde planer om. Men en dag, vil vi ogs kunne kjpe oss noe eget, en dag blir det bryllup, en dag kan ogs jeg skryte p meg ha frerkort, og en dag vil alt slitet meg skole vre s verdt det.

Det viktigste er at vi sammen har det s mye morsomt, vi har to lykkelige barn. To barn som har foreldrene sine sammen, som har foreldre som er glad i hverandre og som er glad i dem. Og kjrlighet er viktigere enn eget hus og billappen. 

Evig min. Evig din. Evig oss. 

Skolejente

  • 28.08.2017, 10:56

Mies frste uke som skolebarn er over alt. Og det har gtt s bra. Jeg m bare si at jeg er s glad for at Mie er s flink til tilpasse seg nye situasjoner. Hun er s dyktig nr det kommer til finne seg nye venner og noen leke med. Og det er jeg veldig glad for. Hun er ogs veldig flink til tenke positivt p slike nye ting.
Jeg tror ogs at det var veldig lurt av oss og ha Mie p SFO noen uker fr selve skolen startet. For hun kjente liksom hele omrdet og alt var veldig trygt for henne. Da vi skulle flge hun frste skoledagen ble hun nesten fornrmet over at vi skulle vre der s lenge. Hun sa til og med at hun kunne klare det helt selv. Vi trengte ikke flge hun opp. Men vi gjorde selvsagt det like vel. Vi var jo kanskje enda mer spente enn det hun var.



Jeg m ogs si at jeg synes overgangen fra barnehage til skole har gtt bedre enn jeg selv hadde trodd. Jeg var nok kanskje den av oss som gruet seg mest til dette. Jeg synes barnehagen er s enormt trygt og tenkte mye p alle farene som er p skolen. Skjnner hun avgrensningen? Klarer de ansatte ved skolen og holde ye med alle? I en barnehage s er alle barna i p et begrenset areal med gjerder rundt hele omrdet og det er mange voksne og f utganger. P skolen er det ingen gjerder, det er heller ikke s mange voksne. Og det gjorde meg s utrygg. Men jeg har jo n sett og opplevd at de har kontroll og frsteklassingene er spesielt under oppsyn.

Denne uken hadde de faktisk som ml lre seg skolen rde merker, der de alts ikke fr g utenfor. De hadde som ml lre seg g til plassen sin stille opp der nr det ringte inn. Og dette har Mie allerede lrt seg.
De andre leksene gr ikke fullt s bra, eller den ene leksen hun har ftt som tegne noe man husket fra frste skoledag har hun jo klart fint. Men innstillingen hennes i forhold til ordet lekser, det er det litt verre med. Hun sier nemlig? aaah? hver gang man bare nevner ordet for henne. S det hper jeg jo endrer seg litt.



Ellers s gr Mie p en ipad skole som noen kaller det. Og til mandag skal hun f ipaden sin. Det er p denne de kommer til f de fleste leksene og oppgavene kommer p den. Jeg tror faktisk ikke de skal ha noen bker i det heletatt. Men de skal likevel gjre endel oppgaver for hnd da. Mange er veldig negative til den delen med ipad, men det er jo den veien alt gr s det er fint de lrer det tidlig. 

 

En like god sykepleier

  • 27.08.2017, 14:48

Jeg har jo helt glemt fortelle dere det at jeg n har ftt svar p begge eksamenen mine.
S n er bde norsken og matten besttt og det er s utrolig deilig. Nr jeg fikk svar p dette flte jeg endelig at jeg virkelig kunne fle meg som en skikkelig student. Jeg var jo heletiden s enormt redd for begynne p studiene og ikke klare best spesielt matteeksamen. Og at jeg da mtte slutte p studie. Det hadde vrt s enormt nedtur om jeg ikke hadde ftt fullfre. Men n er jeg helt inne og det er helt fantastisk. S lettende og godt.



Men, jeg m jo si at jeg har vurdert fler ganger den siste uken om jeg har tatt med vann over hode og om jeg vil klare lre meg alt det jeg skal til eksamen i desember. For enkelte dager er det veldig vanskelig finne motivasjon finne konsentrasjon og faktisk klare forst hva foreleseren sier.
I desember skal vi ha anatomi eksamen og vi skal faktisk ha hele atten kapitler, det er omtrent halve boken vi skal kunne. Og det er veldig mange latinske ord vi skal kunne. Men det gjelder bare pugge og pugge og virkelig lese.

Jeg har s enormt lyst til f til dette. Bde fordi det er s enormt mange som ikke trodde jeg skulle n s langt. Og fordi at det er s enormt mange som mener at det er for tungt for helsefagarbeidere og g denne veien inn p sykepleien og droppe ta pbygg. De har jeg lyst til bevise for at dette klarer jeg som helsefagarbeider veldig bra. Og at jeg kan bli en like god sykepleier som en som kommer rett fra videregende og inn p hyskolen. 

 

Det motivere meg

  • 24.08.2017, 12:13

Mange har spurt meg sprsmlet om hva som motivere meg til klare studie jeg har begynt p. Mange lurer p hva som driver meg til f det til.
Dette har jeg n tenkt p noen dager, kanskje spesielt i dag hvor jeg har hatt min frste skoledag som sykepleierstudent. For hva er det egentlig som skal gi meg nok motivasjon til komme meg opp tidlig hver morgen? Hva skal motivere meg til pendle s langt hver skoledag? Hva skal motivere meg til holde ut og komme meg gjennom det hver dag? Hva skal motivere meg til holde konsentrasjonen i de verste leseperiodene?



Drmmen om bli sykepleier skal jo selvsagt motivere meg, drmmen om en spennende hverdag som sykepleier, drmmen om mer kunnskap, drmmen om en givende jobb hvor jeg kan hjelpe mennesker i mange forskjellige situasjoner, bde gode og drlige. Det motivere jo at jeg har en mulighet til gjre en forskjell, en forskjell for de som har det vondt, de som er i srbare situasjoner. Det motiverer ha en jobb hvor du kan g hjem fra jobb og vite at? i dag reddet jeg et liv? eller? i dag holdt jeg en hnd, og ga noen trygghet i livet siste time?. Det er s mye givende med vre sykepleier, det er s mye givende ved jobbe med mennesker.

Men, det som motiverer meg aller mest er alle som mente jeg ikke kunne, alle som mente jeg ikke kom til f til, alle som mente jeg ikke ville bli noe. Alle som mente at jeg ikke hadde noen muligheter lenger. Alle de som dmte meg nr jeg ble mor som attenring. Alle de som snakket stygt om meg, alle som bare har ventet p se meg feile. De motivere meg. Det er de jeg skal tenke p alle de gangene jeg synes det er tungt. Jeg skal tenke p dem og vise at jeg faktisk er kommet langt, mye lenger enn mange av de som dmte meg og min fremtid. 

 

 

Hva har jeg oppndd?

  • 20.08.2017, 21:06

Noen ganger tenker jeg at jeg egentlig ikke kommer noen vei med bloggen min. Det er jo veldig lite kommentarer som kommer inn. Leser tallene er heller ikke de hyeste. Jeg blogger jo egentlig bare for nre venner og familie. Jeg blogger jo heller ikke s veldig spennende, eller s veldig ofte. Noen ganger s lurer jeg p om det gir meg noe eller gir andre noe i det hele tatt.

Men s kom jeg til bruke litt tid p tenke p hva jeg egentlig har oppndd med bloggen min, hva har den gitt meg. Hva har jeg utrettet eller ftt til med denne bloggen? Det var da det slo meg hvor mange ganger jeg egentlig er blitt kontaktet fordi noen har lest bloggen min.
Jeg har vrt p en nettavis, jeg har vrt i lokalavisen, jeg har vrt p? God morgen Norge? og jeg har blitt intervjuet p radio, alle gangene har de som har kontaktet meg fortalt at de har funnet meg gjennom bloggen min. Og det betyr jo at noe har jeg jo ndd frem med. 

S jeg m jo si det da, at selv om jeg ikke fr s veldig mange kommentarer, selv om jeg ikke har s veldig hye lesertall og selv om jeg ikke tjener noen penger p denne bloggen, s er den god nok til at den vekker interesse hos flere. For hvis ikke s hadde de nok ikke kontaktet meg fordi de har funnet bloggen min vil jeg tro. 

Link til "intervjuet" p klikk.no HER
Link til "intervjuet" i lokalavisa HER
Har desverre ikke link til innslaget fra God morgen Norge, men datoen jeg var der var 23.02.2013, s kanskje man kan finne det p Sumo. 
ogs ligger link til radiointervjuet i forrige innlegg. 


Fra den dagen jeg var p tv.

Det er selvsagt veldig mange som kommer mye mer frem med bloggen sin enn meg, og mange som oppnr mye mye mer enn hva jeg noengang kommer til oppn. Men jeg er jo likevel litt imponert over hva jeg allikevel har oppndd med min lille blogg. 

TIPS: Til skolestart

  • 18.08.2017, 20:49

Hverdagener i gang for mange, og for mange nrmer det seg nok ogs skolestart. Her har allerede Mie begynt p Sfo, og s langt ser det ut som hun trives veldig godt det, overgangen har gtt mye bedre enn jeg noengang hadde trodd. Mie er heldigvis en jente som er ekstremt flink til finne seg til rette i nye situasjoner, hun er ogs veldig flink til bli kjent med nye folk, bde voksne og barn. Og hun har allerede ftt seg masse venner sier hun. 

Ihvertfall, for noen uker siden bestilte jeg hjem noen utrolig fine blyanter som Mie skal f ha i penalet sitt, synes det var utrolig praktisk at disse har gravert inn navnet til barnet. Da er det det ikke like lett miste alle fargene sine. Jeg bestilte disse fine blyantene p barnaspersonligeverden. Dette er alts ikke sponset eller noe. Jeg har betalt de helt selv. Men tenker kanskje noen andre der ute med skolebarn synes det er like praktisk som meg. 





 

Eksamensresultat og frste forelesning

  • 17.08.2017, 19:16

I gr midt under middagen s jeg i gruppe-chatten fra sommerkurset at det var kommet ut resultater p matteeksamen. Selvsagt var jeg enormt spent. Men mtte bare inn og virkelig sjekke med en gang hvordan det hadde gtt. 
Som jeg tidligere har fortalt s har jeg jo ikke hatt noen spesiell tro p meg selv angende denne eksamen, og egentlig tenkte at den klarer jeg nok ikke. Og selvom Joakim fikk se p besvarelsen min og eksamen og han mente at joda, dette kommer du til best, s hadde jeg ikke helt troa. Eller jeg turte kanskje ikke ha helt troa, fordi jeg var s redd for s oppdage at den ikke var besttt. 
Men s logget jeg inn da, med en skyhy puls og sykt nervs, men, svaret var positivt, og jeg bestod faktisk matteeksamen p frste forsk, og det er rett og slett s enormt befriende og deilig. Jeg fr virkelig ikke sagt det nok hvor sykt digg det er. Hvor lettende og motiverende det er. N mangler jeg bare svar p norskeksamen, og jeg hper virkelig det kommer ganske snart. Snn at jeg endelig kan begynne fle meg hundre-prosent som en sykepleierstudent. 

Ellers s har jeg vrt p min aller frste forelesning i dag. Vi hadde om blodet og det var faktisk veldig spennende. Jeg merket ogs at fordelen ved vre helsefagarbeider i bunn kom frem da. For det vi lrte om blodet p skolen for rundt tte r siden kom plutselig frem igjen i hode mitt. Slev om vi n gr mye dypere inn i det enn jeg har lrt fr. Men jeg synes det var spennende og gleder meg faktisk allerede til neste forelesning. 
I gr bestilte jeg ogs alle bkene jeg trenger for studie ogs, var ikke akkurat billig kan man si, men de kommer jo til nytte da. N mangler jeg bare litt kladdebker s er jeg helt klar til semesteret. 


 

Link til Radiointervju

  • 15.08.2017, 19:34

S var det ute da, har ftt masse kommentarer og meldinger p de som har hrt innslaget p radio, men selv har jeg ikke hrt det. Jeg hater nemlig hre min egen stemme p video og opptak, s jeg kommer nok ikke til hre p det med det frste heller. Kanskje en dag trr jeg hre p det.
Men utifra tilbakemeldingene jeg har ftt s har det ikke vrt s ille da tydeligvis. 

Men jeg tenkte kanskje noen av dere ikke fikk det med dere da det gikk p radio i dag mellom ni og elleve en gang. S jeg tenkte jeg skulle dele link med dere her p intervjuet. S fr de som trr hre p det. Jeg tr nok ikke. Har s vidt begynt opptaket med mtte bare skru det av, for jeg ble s skremt. Fr litt angst av min egen stemme. 
Faktisk s skjnner jeg ikke at noen orker snakke med meg engang. At noen orker hre p min stemme er for meg uforstelig. Men jeg tror ogs det er ganske normalt fle det slik da.  

LINK HER



Denne ste jenta er ogs med p intervjuet. 

Hva synes du om intervjuet?

Helgen

  • 14.08.2017, 13:07

Den store vaskedagen her I dag. Jeg og Othilie satt i sofaen i stad jeg jeg brtt s en edderkopp som kom frem fra under sofaen. Da slo det meg at det. nok var en stund siden jeg hadde vasket bak der, s da ble det til at jeg dro frem sofaen og tok av alt trekket samtidig. Og om det var behov? Skal jeg love deg. Helt ekstremt mye leker, strikker, hybelkaniner, sutter og diverse under sofaen. Og det er en s himmelsk god flelse og vite at alt bak sofaen faktisk er helt rent bak og under sofaen. Selvom det ogs er litt kjedelig ha slitt seg gjennom den delen ogs er det faktisk ingen andre enn jeg som verken ser eller vet det.  Men snn er det jo med mye rengjring da. 

Othilie er enda hjemme med vannkoppene sine, det er fler av de store som har trket inn i lpet av natten og jeg hper vi n gr mot at hun snart blir frisk. Formen hennes er jo helt p topp, s det skal man ikke si noe p. Det har *bank i bordet* gtt helt problemfritt for seg egentlig med disse koppene. Men om natten er hun endel plaget med kle. Men hun m nok likevel vre hjemme hele denne uken fr hun kan g i barnehagen igjen. 

P lrdag var jeg og Mie hjemme hos ei Mie begynner i klasse med. Hun kjente ingen av jentene hun begynte med og ville derfor invitere alle jentene for at ikke alle ansiktene skulle vre helt ukjent. En veldig lur ide, vi foreldre var ogs der, og det var ogs hyggelig for meg bli litt bedre kjent med noen av de andre mammaene og pappaene i den nye klassen. 
Ellers i helgen har Mie hatt overnattingsbesk, og i gr var vi p kino, og s p Ballerina. Jentene var veldig fornyde med det. 

Hper dere har hatt en fin helg og fr en fin uke. I morgen begynner skolen for bde Joakim og meg og det blir spennende :)

Pessimist og vannkopper

  • 11.08.2017, 20:55

Helgen er er i gang. Fredagen jeg har gruet meg til i evigheter er forbi, og det fles veldig bra vre ferdig med denne dagen. Samtidig som det fles s skummelt, for jeg er jo egentlig ikke helt ferdig alikevel, for jeg har jo ikke ftt noe svar enda, s jeg aner jo ikke om jeg har besttt eller ikke. Og det tr jeg ikke egentlig hpe at jeg har gjort heller. For om jeg tror det, ogs fr svar og ikke har besttt da begraver jeg meg helt alts, s jeg tenker heller at "dette gikk ikke s bra, jeg m nok ta den opp igjen i september". Evig pessimist er jeg.

Ellers s blir det nok en rolig helg hjemme tenker jeg, Othilie startet med f vannkopper p torsdag, og i lpet av dagen i dag har det poppet frem mange nye. Spent p hvordan hun ser ut i morgen tidlig. S langt er formen hennes veldig bra. Men regner med at feberen snart dukker opp. Hper bare hun slipper bli s veldig plaget, men at det gr litt stille og rolig forbi og ikke s kraftig. Men, det er jo typisk da at hun fikk det akkurat n, nr bde jeg og Joakim m mte p skolen neste uke og Sfo har planleggingsdager to dager neste uke. Men samtidig s er det jo ogs bra bli ferdig med det. Mie har jo ogs hatt det, s vi slipper i hvert fall at det fortsetter. 

To dager igjen

  • 09.08.2017, 15:44

S er vi allerede halvveis inn i onsdagen. Herregud, det er litt under to dgn igjen til eksamen, er vel egentlig ikke det engang. Og akkurat n fler jeg egentlig at jeg ikke har noen sjans i havet til f det til. Fler meg absolutt helt lost p alle plan og skjnner ingenting av det jeg leser fler jeg. Jeg sttter meg litt p at om jeg virkelig ikke klarer det p fredag s er ikke lpet helt kjrt likevel heldigvis. Det er enda en mulighet, og det er litt godt vite n som jeg synes dette er helt umulig tenke seg til at jeg skal greie. Vi har ogs mulighet til ha alle hjelpemidler med oss, noe som er en lettelse. Men vi har bare fire timer p oss s vi har ikke s veldig godt tid til sitte og bla frem og tilbake i bkene vre i evigheter.

Jeg er en evig pessimist og klarer aldri tro det beste om meg selv, s jeg forbereder meg p stryke ogs fr jeg heller bli positivt overrasket om jeg ikke gjr det. Jeg blir s utrolig skuffet om jeg tenker den andre veien og ikke bestr. 

Men n er det litt mer pugging, s kommer jentene hjem, s blir det mer pugging i kveld, og litt rydding fr radio besket i morgen. 

 

Er du pessimist, eller liker du tro det beste?

 

Radiointervju

  • 08.08.2017, 15:16

Har dere hatt en fin sommer alle sammen? Her har sommeren gtt i ett fler jeg, og vi har gjort veldig mye og tiden har gtt fra oss. S bloggingen har det blitt litt lite av. Men skal prve vre litt flink igjen n tenkte jeg. 
I dag har jeg vrt p skolen igjen, en dag med litt repetisjon fr vi har matteeksamen p fredag, jeg er s enormt usikker p om jeg fr til den. Kjenner jeg har s liten tro p meg selv nr det gjelder fredagen. Men jeg fr bare sette av alle ledige timer de neste dagene til ve litt, ogs fr jeg gjre det beste jeg kan. Og skulle jeg virkelig ikke f det til, s har jeg heldigvis en sjanse til igjen i begynnelsen av september. S lpet er ikke helt kjrt av den grunn. Men jeg hper jo kunne klare det p frste forsk.


Eller s fikk jeg en sms her en dag av ei dame fra radioprogrammet "Ekko" p nrk P2, de ville gjerne intervjue meg i forhold til skolen. Siden dette er frste ret og er et skalt pilotprosjekt, s er det naturlig nok mange som er interessert i hre om det. S i dag mtte hun meg p skolen nr jeg var ferdig, ogs hadde jeg med meg ei fra klassen som ogs var med p intervjuet. Hun ville ogs gjre et litt dypere intervju hjemme hos meg p torsdag. 
Innslaget kommer p radio tirsdag den 15.august mellom 9 og 11 en gang. S da fr dere bare flge med. 

N skal jeg komme meg hjem, hente Mie p sfo, Othilie i barnehagen og s skal Mie i bursdag. Nr jentene er i seng s regner jeg med at det blir ving frem til jeg skal legge meg. I morgen str ogs bare ving og pugging p planen. Men selvom jeg n synes det er veldig hardt s tenker jeg at jeg tross alt er heldig som har denne muligheten og at det vil vre s verdet den dagen jeg er ferdig. 

 

Om meg

Ronja sen

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no