Ronja Åsen

- Mamma.Student.Samboer.Interiør -

Syv år

  • 28.08.2017, 23:28

Den 21.august, kunne jeg og Joakim skilte meg syv år som kjærester. Jeg er så stolt over alt vi har fått til på årene sammen. Jeg er så stolt over at vi enda er et par. Jeg er så stolt over hvor vi er i dag. Jeg vet om så mange som aldri hadde stått sammen gjennom mye av det vi har vørt gjennom. Vi har hatt så enormt mange nedturer, enormt mange tunge dager. Perioder hvor vi ikke har sovet. Perioder hvor man ikke egentlig vet hvordan man skal komme seg videre og komme seg på bena.

VI fikk ikke så gode prognoser da vi etter bare noen måneder som skikkelige kjærester plutselig ventet barn sammen. Vi bodde langt unna hverandre, og bare det kunne jo vært en faktor som ville gjort at vi ikke skulle holde sammen. Men når man da er veldig unge, bor ca tre timer unna hverandre og er i et ferskt forhold også skal man oppå dette også ha barn sammen. Som sagt de fleste ga forholdet vårt dårlige prognoser. Og hadde nok ikke troen på at vi skulle klare det. Jeg husker jeg faktisk fikk kommentarer som? Jeg kan love deg at om et år er du alenemamma?.



Men vi her er vi da, to barn har vi sammen. Forlovet er vi. Og vi har vært sammen hver eneste dag i over syv år. Vi har gått skole annen hver gang, Joakim gikk jo ferdig videregående det året jeg gikk i permisjon med Mie, siden av skolen jobbet han jo hver eneste kveld omtrent, for at vi skulle ha mat på bordet og ellers penger på konto.
Når vi flyttet til Moss var jeg min tur til å starte som lærling. Og de to neste årene gikk til dette.
Så jobbet vi noen år før Joakim i fjor bestemte seg for å ta påbygg for å kunne komme inn på høyskolen. Midt oppi dette kom jeg over at helsefagarbeidere kunne søke seg inn på sykepleier-studiet ved hjelp av et sommerkurs. Jeg tenkte at det var så få plasser og at sjansen for å komme inn var minimal, men jeg tenkte også at det ikke ville skade og prøve og søke. Men jammen kom jeg inn og da var det plutselig slik at vi skulle studere begge to.

Jeg er sikker på at situasjonen vi nå setter oss i kommer til å gjøre ting vanskelig til tider. Vi vil jo ha perioder der vi begge to vil måtte lese og øve mye. Og perioder der vi kanskje er litt lei av alt. Men jeg tror at vi har snakket så mye sammen om dette at det er noe vi skal klare og hjelpe hverandre med.



Uansett, jeg er så enormt stolt når jeg tenker på alt vi har fikset. Jeg er så stolt over alt vi hat stått sammen gjennom og at vi sammen har pushet hverandre opp fra de dypeste daler og opp de tyngste oppoverbakker.
Kanskje har vi ikke fått til å kjøpe noe eget enda, kanskje har ikke jeg fått meg lappen enda. Kanskje har vi måttet utsette et bryllup en stund lenger enn vi hadde planer om. Men en dag, vil vi også kunne kjøpe oss noe eget, en dag blir det bryllup, en dag kan også jeg skryte på meg å ha førerkort, og en dag vil alt slitet meg skole være så verdt det.

Det viktigste er at vi sammen har det så mye morsomt, vi har to lykkelige barn. To barn som har foreldrene sine sammen, som har foreldre som er glad i hverandre og som er glad i dem. Og kjærlighet er viktigere enn eget hus og billappen. 

Evig min. Evig din. Evig oss. 

Om meg

Ronja Åsen

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no