Ronja sen

- Mamma.Student.Samboer.Interir -

Syv r

  • 28.08.2017, 23:28

Den 21.august, kunne jeg og Joakim skilte meg syv r som kjrester. Jeg er s stolt over alt vi har ftt til p rene sammen. Jeg er s stolt over at vi enda er et par. Jeg er s stolt over hvor vi er i dag. Jeg vet om s mange som aldri hadde sttt sammen gjennom mye av det vi har vrt gjennom. Vi har hatt s enormt mange nedturer, enormt mange tunge dager. Perioder hvor vi ikke har sovet. Perioder hvor man ikke egentlig vet hvordan man skal komme seg videre og komme seg p bena.

VI fikk ikke s gode prognoser da vi etter bare noen mneder som skikkelige kjrester plutselig ventet barn sammen. Vi bodde langt unna hverandre, og bare det kunne jo vrt en faktor som ville gjort at vi ikke skulle holde sammen. Men nr man da er veldig unge, bor ca tre timer unna hverandre og er i et ferskt forhold ogs skal man opp dette ogs ha barn sammen. Som sagt de fleste ga forholdet vrt drlige prognoser. Og hadde nok ikke troen p at vi skulle klare det. Jeg husker jeg faktisk fikk kommentarer som? Jeg kan love deg at om et r er du alenemamma?.



Men vi her er vi da, to barn har vi sammen. Forlovet er vi. Og vi har vrt sammen hver eneste dag i over syv r. Vi har gtt skole annen hver gang, Joakim gikk jo ferdig videregende det ret jeg gikk i permisjon med Mie, siden av skolen jobbet han jo hver eneste kveld omtrent, for at vi skulle ha mat p bordet og ellers penger p konto.
Nr vi flyttet til Moss var jeg min tur til starte som lrling. Og de to neste rene gikk til dette.
S jobbet vi noen r fr Joakim i fjor bestemte seg for ta pbygg for kunne komme inn p hyskolen. Midt oppi dette kom jeg over at helsefagarbeidere kunne ske seg inn p sykepleier-studiet ved hjelp av et sommerkurs. Jeg tenkte at det var s f plasser og at sjansen for komme inn var minimal, men jeg tenkte ogs at det ikke ville skade og prve og ske. Men jammen kom jeg inn og da var det plutselig slik at vi skulle studere begge to.

Jeg er sikker p at situasjonen vi n setter oss i kommer til gjre ting vanskelig til tider. Vi vil jo ha perioder der vi begge to vil mtte lese og ve mye. Og perioder der vi kanskje er litt lei av alt. Men jeg tror at vi har snakket s mye sammen om dette at det er noe vi skal klare og hjelpe hverandre med.



Uansett, jeg er s enormt stolt nr jeg tenker p alt vi har fikset. Jeg er s stolt over alt vi hat sttt sammen gjennom og at vi sammen har pushet hverandre opp fra de dypeste daler og opp de tyngste oppoverbakker.
Kanskje har vi ikke ftt til kjpe noe eget enda, kanskje har ikke jeg ftt meg lappen enda. Kanskje har vi mttet utsette et bryllup en stund lenger enn vi hadde planer om. Men en dag, vil vi ogs kunne kjpe oss noe eget, en dag blir det bryllup, en dag kan ogs jeg skryte p meg ha frerkort, og en dag vil alt slitet meg skole vre s verdt det.

Det viktigste er at vi sammen har det s mye morsomt, vi har to lykkelige barn. To barn som har foreldrene sine sammen, som har foreldre som er glad i hverandre og som er glad i dem. Og kjrlighet er viktigere enn eget hus og billappen. 

Evig min. Evig din. Evig oss. 

Om meg

Ronja sen

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no