hits

Ronja sen

- Mamma.Student.Samboer.Interir -

Fra ekstrovert til introvert

  • 19.12.2017, 23:49


denye.no

Jeg husker enda panikken jeg ofte hadde nr jeg var yngre og helgen stod pen. en helg uten planer var et mareritt og forestille seg. Det beste jeg visste var egentlig at jeg gjerne hadde to til tre avtaler hver eneste dag hele helgen. Det var den perfekte helg. Bursdager, handling, reiser, treffe venner, kafe besk osv. Jeg elsket fylle dagene fra morgen til langt p natt nr det var fri. Gjerne etter skolen ogs. Skulle helst gjre noe hele tiden. Jeg var livredd for mtte sitte i mitt eget selskap og vre alene. 

Med rene har jeg litt ufrivillig blitt veldig ensom og nesten litt vennels. Og i frsten og egentlig i ganske lang stund s var dette noe som dro meg helt ned. Jeg var helt gal etter noe finne p, veldig rastls, og jeg gledet meg evig lenge til det skulle skje noe. Derfor var nok permisjons tilvrelsen med Mie veldig hard for meg. Jeg satt nesten som en fange i en leilighet langt fra alt og alle og flte meg veldig ensom og uten lappen fikk jeg ikke kommet meg noen plass heller. 

Men s flyttet vi jo, og jeg merket samtidig at jeg hadde forandret meg. Det var ikke bare selvbilde som gjorde at jeg ikke likte dra p fest. Jeg fant rett og slett ut at jeg ikke var noen fest person. Jeg likte heller sm grupper som mttes. Jeg kunne grue meg veldig hvis jeg ble bedt bort p fest eller store lag. Ikke med familie men med venner. Jeg kunne hpe det dukket opp noe som gjorde at det ikke ble mulig for meg mte opp. Og siden jeg ikke er s veldig glad i alkohol heller. S ble det liksom enda verre.

Jeg ble mer og mer glad i mitt eget selskap, satte mer og mer pris p helger hvor det ikke fantes noen planer. Helger som stod helt pne for at vi bare kunne slappe av og ta det helt med ro. Hvor vi kunne bare st opp, spise en lang og god frokost for s finne ut hva vi skulle gjre i lpet av dagen. 

Her om dagen kom det opp en artikkel med et sprsml i en gruppe jeg er med i p facebook, sprsmlet var om man var introvert eller ekstrovert. Og jeg mtte jo da inn og lese hva dette var for noe. Og jeg inns der at jeg rett og slett er blitt skikkelig introvert. Jeg liker ikke store folkemengder, jeg liker ikke store fester. Jeg liker ikke konflikter, og nr jeg synes det blir for mye drama med enkelte har jeg et behov for bare f de ut av livet mitt. For snt orker jeg ikke lenger. 

Mend et er jo ikke snn at jeg ikke vil ha venner, jeg vil jo veldig gjerne har noen jeg kan g p kino med, ta en kaffe med, eller bare ha det hyggelig med. Noen snakke med og mte. Jeg liker jo ogs og bli bedt p ting. Snn som til fredag nr jeg var hos Linn, jeg er jo bde glad for bli bedt og gledet meg jo veldig til dra dit. Men jeg er nok ogs like glad i mitt eget selskap ganske ofte. 


denye.no 

Jeg har nok rett og slett gtt fra vre skikkelig ekstrovert til bli introvert. Og det er nok helt greit ogs. det er selvsagt ikke alle disse punktene jeg fler treffer meg. Kanskje minst det med konsentrasjon. Det har jeg jammen ikke lett for. 

S mitt sprsml er : Er du introvert eller Ekstrovert ? Og har du endret det i lpet av livet ditt? 

#introvert #ekstrovert #mamma

Det glemte jeg

  • 14.12.2017, 13:22

Jeg glemte jo helt to punkter p evalueringsinnlegget mitt ser jeg. Som sikkert mange lurer p. S da skriver jeg om disse to punktene i dette innlegget. 

Flytting:  Jeg skrev jo tidligere i hst om at vi har planer om flytte oss ut av byen. Men at det ikke var noe hast. N har vi s langt enda ikke flyttet. Men vi ser hver eneste dag. Vi har jo ogs skt om kommunalt ln i Horten kommune. Og de sa vi mest sannsynlig ville fr svar p den sknaden i januar. S ting har vel egentlig sttt litt stille fordi vi venter p dette svaret. Vi har vel tenkte at det bare er stress og skulle flytte frst inn i en leieleilighet fors og eventuelt f svar p sknaden og ha mulighet til flytte igjen. Da blir det vanskeligere med tanke p skoleomrde og tilhrighet for Mie og barnehage for Othilie. S derfor har vi satt det litt p vent. Men vi ser likevel litt hver eneste dag. Men jeg har jo en drm om at vi eier noe eget om ikke s veldig lang tid. Men om vi ikke fr det godkjent denne gangen heller s blir det nok ikke noe fr iihvertfall en av oss er ferdig med studere. Men jeg holder dere oppdaterte nr svaret kommer og om hvs utfallet blir da. 


Bilde lnt fra Google.

Vektnedgang:  Kjenner nesten jeg blir sint p meg selv nr jeg skriver dette bare. Det funker jo selvsagt ikke dette her. S jeg m nok bare komme meg til legen igjen og be han henvise meg til overvektsklinikken selvom han ikke synes det var noe lur id. Men bare f oppflging av fastlegen er ikke serist nok for meg. Det er for lett bare avbestille timen over sms. Jeg har heller ikke vrt flink nok selv. Jeg overspiser ikke, og jeg beveger meg jo endel. Men problemet mitt er nok heller at klokka fort blir bde tolv og ett fr jeg spiser frste mltid. Ogs spiser jeg middag igjen noen timer etterp. Og om kvelden da s raider jeg ofte skapene etter noe. Ikke alltid det er godteri, men bare noe. Og det er jo heller ikke helt bra. S nei, drmmen om bli fit er ikke i nrheten av vre realisert enda. Men jeg kjenner faktisk at motivasjonen i meg vokser litt hele tiden, det er alt fra skulle kjpe klr, se andre, se bilder, merke kondis, og generelt alle ulempene det frer med seg nr man er overvektig da. Livet er jo mye lettere nr vekta er lettere ogs. S nei, selvom jeg var s optimist og positiv og hadde s tro for noen under siden, s er jeg dessverre p stedet hvil. Jeg har ihvertfall ikke gtt opp da. Men ned, det skal jeg en dag. 


Bilde lnt fra Google. 

#vekt #slankern #mamma #flytte ##nedivekt

Har vi sviktet?

  • 18.11.2017, 23:56

Jeg husker enda godt de frste rene mine som mamma. Jeg husker jeg tenkte at enten hadde vi vrt sykt heldige som fikk et veldig bedagelig og rolig barn som  stort sett alltid var blid og fornyd. Som tok beskjeder godt og som var lykkelig. Mie sov natten gjennom helt fra hun var bare noen uker gammel. Vi hadde riktig nok noen utfordringer med mat og lite matlyst har vi jo hatt. Men likevel var det s veldig lite. 
Jeg kan huske Mie hadde noen sm raserianfall da hun var liten. Men ikke noe uten om normalen. Hun var som de fleste andre barn, skulle bare vise at hun hadde egne meninger og det er jo en del av utviklingen. 
S fikk vi Othilie. Othilie var ogs en rolig baby, hun sov natten gjennom, sov godt i vogn og bilstol. Rundt fem mneder gammel fikk hun kronisk forstoppelse. Men med riktige medisiner var ikke dette noe problem lenger. Mie taklet ogs overgangen fra ene barn til storesster overraskende bra. Vi fokuserte mye p inkludere hun, og ha egentid bde med meg alene, med Joakim alene og med besteforeldre alene. 

Da Mie fylte rundt fire r gammel merket vi frste gang at hun forandret seg. Dette kom litt i samme tid som Othilie ble strre krevde mer og tok mer oppmerksomhet. Vi prvde igjen holde et ekstra fokus p dette med egen tid, god kvalitetstid. Gode kveldstunder og masse ros og gode ord. Oppmuntrende ord. Ord som bygger opp og som gir positiv energi. Samtidig flte jeg p denne tiden at jeg la meg s mange kvelder med en vond klump i magen fordi det hadde vrt s mye advarsler, s mange konsekvenser og s mange krangler. Men man skal jo ogs oppdra, lre de rett og galt. Og alt kan jo ikke vre ensporet positivt. 

Likevel flte jeg at vi hadde gladjenta vr der ofte. Mie hadde alltid mange leke med, hun elsket barnehagen. Hun hadde en solid vennegjeng og ikke minst var hun veldig sosial og lekte med de fleste uansett. S det var aldri noe problem for Mie hvem som var i barnehagen. Jeg opplevde hun som trygg p seg selv. Og som tff nr det gjaldt. Samtidig var hun pysete p endel nye ting, hye lyder og aktiviteter. Men om hun ble pushet litt i rumpa s gikk det ofte over etter frste forsk og hun elsket det.

Mie begynte p skolen n i hst. Hun begynte grue seg allerede da vi fikk klasse listene i posten. Vi klagde da det viste seg at Mie ikke var kommet i klasse med de to jentene hun lekte mest med, men de to jentene kom sammen. Det gjorde Mie veldig lei seg. Tanken p at venninne kom sammen og ikke hun knuste hun. Men etter utallige mail, telefoner og diverse s mente skolen at de ikke kunne sette hun over i en annen klasse. 
Mie har synes at overgangen til skole har vrt tft, og det har vi ogs. Mie har mistet mye selvtillit, mistet selvbilde og hun er usikker p seg selv. Enda hun gjr det super bra faglig.  Som foreldre er det enormt trist og se at barnet ditt mister troen p seg selv. Har vi sviktet? Viser vi hun ikke godt nok hvor hyt vi elsker hun? Gir vi hun ikke nok ros, positive ord og kjrlighet? Vet hun ikke at vi er s stolte av hun? Er vi skyld i at hun ikke fler seg ok med seg selv? Hva skal vi gjre for at hun skal bli den tffe blide god jenta igjen? Hun som var s trygg p seg selv?  

                
              Trykk p bilde for lese mer om hvor dette er hentet fra.

Etter ha googlet meg litt rundt, hrt i termin gruppen jeg har vrt i lenge med Mie, s er det nesten god t se at vi nok ikke har sviktet p noen mte.  Det er mer normalt enn jeg kanskje trodde det var. Det var fler i denne gruppen som kjente seg igjen det jeg skrev om. Fler andre med oss flte at barna deres ikke var til kjenne igjen og at det var en stor pkjenning og omveltning for fler dette med skolestart og den store forandringen.
Det var ei i denne gruppen som delte denne artikkelen hvor det stod og Seksrskrisen. Jeg har aldri hrt om dette fr, men det var utrolig godt lese at det er vanlig, det er ikke vi som ikke lenger klarer ta oss av barnet vrt. Og det er en enorm trst for de fleste foreldre vil jeg tro. Og jeg hper bare at Mie vil bli litt tffere sosial med ukene som kommer. Og at humret stabliserer seg litt. S fr vi bare fortsette jobben med overse hun med gode ord, positivitet, fokusere p det som er fint p skolen og det som er gy. 

 

 

 

Vi kan ikke se deg

  • 10.10.2017, 22:19

I kveld nr vi kjrte hjem fra moren min etter en hyggelig bursdagsfeiring for Mie, ble vi fler ganger overrasket over mennesker som var ute og gikk. De fleste gikk i mrke klr og helt uten refleks. Ogs ser de nesten litt oppgitt mot bilen fordi man brstopper i det man oppdager at de gr i fotgjengerfeltet. 
Jeg er s glad for at jeg ikke kjrer bil selv, da tror jeg ikke at jeg hadde turt kjre bil nr det var mrkt. For jeg hadde sikkert alltid vrt livredd for kjre ihjel noen. 
Jeg synes det er s rart at vi voksne spesielt aldri huske r ta p oss refleks og nr vi vet vi ikke har det p engang s forventer vi likevel at bilistene skal se oss der vi gr i mrke klr over veien nr det er helt mrkt ute. I dag regnet det jo i tillegg og var i utgangspunketet drlig sikt, men vindusviskere som blaffrer frem og tilbake p ruta. 
Vi er alltid s opptatt av at barna vre skal ha p seg refleks og vi kommer med masse kloke ord om hvor viktig der er og man skal passe seg i trafikken osv osv. Refleks er kanskje ikke s veldig kult eller moteriktig. Men n som hsten er her s m vi rett og slett bare ta det p oss nr vi er ute og gr eller sykler. Det er kulere bli sett med en refleksvest, eller et refleksbdn eller en refleks dinglende den fra jakken enn bli meid ned av en bil fordi du ikke ble sett. 

S til alle som er ute gr, meg selv inkludert. Husk alltid ta p deg en refleks nr du skal ut g og det er mrkt ute. ha alltid en eller annen form for refleks i alle jakkene dine. Om du gr bort p ettermiddagen, husk at det blir raskt mrkt og at du mest sannsynlig skal g hjem i mrket og at du da m ta med deg refleksen din. 

Det er kult vre synlig i trafikken! Det er kult tenke p sin egen sikkerhet! Og det er kult gjre bilturen litt mindre bekymringsfull for bilfrere. 

 

Helt utrolig

  • 07.10.2017, 20:02

Wow. Tusen takk for s mange som var innom bloggen min og leste innlegget jeg skrev i gr. Og ikke minst. Takk for alle tilbakemeldinger. Det er s givende skrive p bloggen nr folk faktisk leser det jeg skriver. Det er veldig hyggelig. og for meg helt utrolig at det var s mange som kom til lese det jeg skrev nr det er s lenge siden sist jeg skrev noe her. Igjen, tusen takk for alle gode tilbakemeldinger. 

Jeg tenkte jeg skulle prve komme med litt oppdateringer her ogs etterhvert? Kanskje ikke hver uke, men innmellom komme med litt oppdatering p eventuelt vektnedgang, hva jeg har spist, hvordan jeg synes det gr? Hvordan jeg har trent/vrt aktiv? Hres det spennende ut? Kunne det vrt interessant lese om?
Eller nsker dere lese om noe annet?

Hper alle har en fin lrdagskveld! Og igjen tusen takk for utrolig fine tilbakemeldinger! 

 

Vi flytter

  • 11.09.2017, 20:37

Jeg og Joakim har lenge snakket om at vi m finne oss et annet sted bo. Vi trenger srt mer plass og det har vi trengt en stund. men vi er ikke s heldige nr det gjelder dette. I tidlig vres var vi p visning like ved skolen der Mie har begynt. Vi snakker rett over veien. Huset vi s p var en tomannbolig og det hadde godt med plass og var helt midt i blinken for hva vi s etter. Vi var s sikre p at vi skulle f flytte dit og i hode mitt hadde jeg nesten innredet alle rom allerede. Men s heldig kunne vi jo ikke vre. S vi fikk ikke denne leiligheten selvom det virket veldig snn nr vi var der. Og det verste er at jeg hver eneste gang vi skal til skolen s m vi forbi dette huset. Og jeg synes det er like kjipt og stikker liksom litt i magen hver eneste gang. For hadde vi bodd der er det s utrolig mye som hadde vrt enklere p veldig mange plan. 


Men, ja, vi flytter uansett vi. Og etter ha sett litt rundt her i Moss og etter n han pendlet en stund s har vi funnet ut at for oss er det nok lettest flytte oss ut av byen. Vi tenker nemlig flytte oss til Horten. Vi har s langt sendt inn en sknad p husbank ln der, men siden de har brukt opp sin kvote for i r s m vi i sfall vente med kunne kjpe noe fr i begynnelsen av neste r hvis vi f godkjent den sknaden. Men han jeg snakket med p telefon p boligkontoret i Horten hadde tro p at vi skulle f gjennom den sknaden med positivt svar. S da krysser vi bare fingrene for at vi skal ha litt hell og lykke med oss der. Det har vi nemlig ikke hatt i det siste. 

Vi har allerede vrt p en visning i Horten p noe vi trodde var midt i blinken, men der var det innmari mye lureri og veldig userise utleiere s vi rygget bare pent ut igjen og stakk raskt fra stedet. Inntrykket var egentlig at vi nsket komme ut ut av huset fr vi var kommet gjennom de frste rommere allerede og det lover jo ofte veldig drlig. Men hver eneste dag titter jeg p finn. S vi hper at vi innen et r skal ha funnet oss en finn plass i Horten hvor vi kan bo i mange r fremover. 


 

Drukner

  • 06.09.2017, 23:19

Da var det frste arbeidskravet levert inn p fronter. Og jeg er s glad for at jeg har Joakim til hjelpe meg med skjnne det der. N har jeg allerede begynt s vindt det er p neste innlevering og opp dette br jeg ogs lese p anatomien som vi skal ha en prve i, i begynnelsen av oktober. Jeg skjnner ikke helt hvor jeg skal hente all tiden fra. Men det skal vel g p et vis. Selvom jeg fler jeg drukner litt til tider i innleveringer, frister, skrivemter, fronter, mailer, beskjeder, vningsposter, gruppesamlinger, forelesninger, og opp dette s er det Mie sine lekser, foreldremter, bursdager, tilhrlighetsgrupper, balletten, barnheage, osv osv. Uka har ikke lenger nok dager og dgnet har ikke lenger nok timer. Det merkes veldig godt ihvertfall. 

Men oppi alt dette stresset s er det ogs veldig gy, hver dag blir jeg litt bedre kjent med de andre p gruppen, og hver dag blir jeg litt tryggere p at dette er noe jeg vil klare. De fleste sier ogs at det frste ret er det verste, ogs gr det fint. S mlet mitt er vel egentlig bare komme meg gjennom dag for dag og uke for uke. Arbeidskrav for arbeidskrav og eksamen for eksamen. Jeg kan vel heller ikke gjre s mye mer enn det. 

Leiligheten fr nesten bare st litt p hode i de verste periodene med eksamen og lesing og innleveringer og prver osv. Det m liksom nedprioriteres litt bare. 
M bare prioritere jobbe med skole, og konsentrere oss om at barna har det de skal.

Men, n skal jeg pakke sekken, i morgen er det vningspost p skolen,s det blir en lang dag. Men vi begynner heldigvis en halvtime senere enn ellers s det blir nok bra slippe mtte ha vekkeklokka p 05.40 men heller kunne flytte den til 06.00. Herregud for en liten glede. 

 

 

Skolejente

  • 28.08.2017, 10:56

Mies frste uke som skolebarn er over alt. Og det har gtt s bra. Jeg m bare si at jeg er s glad for at Mie er s flink til tilpasse seg nye situasjoner. Hun er s dyktig nr det kommer til finne seg nye venner og noen leke med. Og det er jeg veldig glad for. Hun er ogs veldig flink til tenke positivt p slike nye ting.
Jeg tror ogs at det var veldig lurt av oss og ha Mie p SFO noen uker fr selve skolen startet. For hun kjente liksom hele omrdet og alt var veldig trygt for henne. Da vi skulle flge hun frste skoledagen ble hun nesten fornrmet over at vi skulle vre der s lenge. Hun sa til og med at hun kunne klare det helt selv. Vi trengte ikke flge hun opp. Men vi gjorde selvsagt det like vel. Vi var jo kanskje enda mer spente enn det hun var.



Jeg m ogs si at jeg synes overgangen fra barnehage til skole har gtt bedre enn jeg selv hadde trodd. Jeg var nok kanskje den av oss som gruet seg mest til dette. Jeg synes barnehagen er s enormt trygt og tenkte mye p alle farene som er p skolen. Skjnner hun avgrensningen? Klarer de ansatte ved skolen og holde ye med alle? I en barnehage s er alle barna i p et begrenset areal med gjerder rundt hele omrdet og det er mange voksne og f utganger. P skolen er det ingen gjerder, det er heller ikke s mange voksne. Og det gjorde meg s utrygg. Men jeg har jo n sett og opplevd at de har kontroll og frsteklassingene er spesielt under oppsyn.

Denne uken hadde de faktisk som ml lre seg skolen rde merker, der de alts ikke fr g utenfor. De hadde som ml lre seg g til plassen sin stille opp der nr det ringte inn. Og dette har Mie allerede lrt seg.
De andre leksene gr ikke fullt s bra, eller den ene leksen hun har ftt som tegne noe man husket fra frste skoledag har hun jo klart fint. Men innstillingen hennes i forhold til ordet lekser, det er det litt verre med. Hun sier nemlig? aaah? hver gang man bare nevner ordet for henne. S det hper jeg jo endrer seg litt.



Ellers s gr Mie p en ipad skole som noen kaller det. Og til mandag skal hun f ipaden sin. Det er p denne de kommer til f de fleste leksene og oppgavene kommer p den. Jeg tror faktisk ikke de skal ha noen bker i det heletatt. Men de skal likevel gjre endel oppgaver for hnd da. Mange er veldig negative til den delen med ipad, men det er jo den veien alt gr s det er fint de lrer det tidlig. 

 

Helgen

  • 14.08.2017, 13:07

Den store vaskedagen her I dag. Jeg og Othilie satt i sofaen i stad jeg jeg brtt s en edderkopp som kom frem fra under sofaen. Da slo det meg at det. nok var en stund siden jeg hadde vasket bak der, s da ble det til at jeg dro frem sofaen og tok av alt trekket samtidig. Og om det var behov? Skal jeg love deg. Helt ekstremt mye leker, strikker, hybelkaniner, sutter og diverse under sofaen. Og det er en s himmelsk god flelse og vite at alt bak sofaen faktisk er helt rent bak og under sofaen. Selvom det ogs er litt kjedelig ha slitt seg gjennom den delen ogs er det faktisk ingen andre enn jeg som verken ser eller vet det.  Men snn er det jo med mye rengjring da. 

Othilie er enda hjemme med vannkoppene sine, det er fler av de store som har trket inn i lpet av natten og jeg hper vi n gr mot at hun snart blir frisk. Formen hennes er jo helt p topp, s det skal man ikke si noe p. Det har *bank i bordet* gtt helt problemfritt for seg egentlig med disse koppene. Men om natten er hun endel plaget med kle. Men hun m nok likevel vre hjemme hele denne uken fr hun kan g i barnehagen igjen. 

P lrdag var jeg og Mie hjemme hos ei Mie begynner i klasse med. Hun kjente ingen av jentene hun begynte med og ville derfor invitere alle jentene for at ikke alle ansiktene skulle vre helt ukjent. En veldig lur ide, vi foreldre var ogs der, og det var ogs hyggelig for meg bli litt bedre kjent med noen av de andre mammaene og pappaene i den nye klassen. 
Ellers i helgen har Mie hatt overnattingsbesk, og i gr var vi p kino, og s p Ballerina. Jentene var veldig fornyde med det. 

Hper dere har hatt en fin helg og fr en fin uke. I morgen begynner skolen for bde Joakim og meg og det blir spennende :)

Siste dagen

  • 07.07.2017, 21:54

S var kapittelet "barnehage" slutt for Mie. Utrolig rart skulle ta med seg alle tingene hennes hjem, og vite at vi aldri skal legge noe tilbake igjen i hennes hyller i barnehagen, at vi aldri igjen skal mte Mie i porten i barnehagen. 
Hun kommer jo garantert til vre der noen ganger igjen, med tanke p at hun er med henter Othilie. Men hun selv skal aldri dra dit igjen for vre der en hel dag. Og det fles s enormt merkelig ut. Hvor ble tiden av? Hun startet jo nettopp, og n er du ferdig med siste dagen. 

Mie selv er nok ikke helt klar over hva det vil vi slutte helt, for akkurat n s tenker hun bare p at det er ferie og p alt vi skal gjre i ferien. Men kan jo vre at hun fr en reaksjon nr hun begynner p sfo om 3 uker. Mammaen er ihvertfall ikke klar, og blir nesten litt kvalm nr hun tenker p at hun aldri skal tilbake som barnehagebarn. Tenk at JEG snart har skolebarn? Det er jo ikke mer enn 11 r siden jeg gikk ut av barneskolen, og n skal jeg ha barn der selv. Utrolig rart. 


Frste dagen hun skulle i barnehagen, 1 r og 10 mneder, og siste dagen 5 r og 9 mneder. 

Har du barn som starter p skolen i r?

 

Gi barna oppgaver hjemme

  • 05.07.2017, 15:22

Her om dagen mens jentene hoppet p trampolina tenkte jeg benytte sjansen og vaske vinduene p utsiden. Det har jeg ikke gjort siden rett fr jul en gang tror jeg. Det er rett og slett noe jeg synes er enormt kjipt gjre, selvom det egentlig ikke tar spesielt mye tid. Mie fikk raskt ye p at jeg begynte vaske og hun spurte om hun kunne hjelpe meg. Min frste tanke var at nei, hun gjr det jo i hvert fall ikke grundig nok, for ikke en gang jeg er spesielt flink til svinge nalen over vinduene. Hun fikk derfor oppgaven av vaske vindusbrettene, men hun var ikke helt fornyd med oppgaven, for det hun hadde lyst til var jo vaske selve vinduet og bruke nalen. 
S da tenkte jeg at istedenfor at jeg skal bare f det unna kan jeg heller gjre det til en gyal aktivitet sammen med Mie. S da fikk hun vaske alle vinduene frst, ogs kunne jeg bare vaske helt lett over etter at hun alt da hadde vasket av det vrste. Og vet dere, det ble en veldig hyggelig stund. Vi kosa oss faktisk ganske mye. Og Mie, hun var s stolt. Og ikke minst motivert for gjre mer. S nr vi kom inn ville hun gjerne f stvsuge rommet sitt, noe hun da selvsagt fikk lov til. 

S, nr er det egentlig for tidlig begynne sette opp faste oppgaver til barna hjemme? Jeg husker at jeg selv hadde en " kalender" p kjleskapet, hvor vi fikk noen f kroner for enkle oppgaver hjemme, og nr det var blitt noen kroner fikk vi utbetalt "lnn". Jeg tenker at det ikke kommer til ta s veldig lang tid fr dette er noe vi kommer til gjre med Mie heller. Jeg synes det er viktig at man tidlig lrer seg hvor penger kommer fra og hvordan man oppnr det. Og ikke minst, tenk for en mestring et barn fler nr de har "tjent" egne penger. 



 

Nr mener du at barn skal f oppgaver hjemme? 
Hvilke oppgaver mener du at en p nesten 6 r kan klare? 
 

Om meg

Ronja sen

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no