hits

Ronja Åsen

- Mamma.Student.Samboer.Interiør -

Det glemte jeg

  • 14.12.2017, 13:22

Jeg glemte jo helt to punkter på evalueringsinnlegget mitt ser jeg. Som sikkert mange lurer på. Så da skriver jeg om disse to punktene i dette innlegget. 

Flytting:  Jeg skrev jo tidligere i høst om at vi har planer om å flytte oss ut av byen. Men at det ikke var noe hast. Nå har vi så langt enda ikke flyttet. Men vi ser hver eneste dag. Vi har jo også søkt om kommunalt lån i Horten kommune. Og de sa vi mest sannsynlig ville får svar på den søknaden i januar. Så ting har vel egentlig stått litt stille fordi vi venter på dette svaret. Vi har vel tenkte at det bare er stress og skulle flytte først inn i en leieleilighet forså og eventuelt få svar på søknaden og ha mulighet til å flytte igjen. Da blir det vanskeligere med tanke på skoleområde og tilhørighet for Mie og barnehage for Othilie. Så derfor har vi satt det litt på vent. Men vi ser likevel litt hver eneste dag. Men jeg har jo en drøm om at vi eier noe eget om ikke så veldig lang tid. Men om vi ikke får det godkjent denne gangen heller så blir det nok ikke noe før iihvertfall en av oss er ferdig med å studere. Men jeg holder dere oppdaterte når svaret kommer og om hvs utfallet blir da. 


Bilde lånt fra Google.

Vektnedgang:  Kjenner nesten jeg blir sint på meg selv når jeg skriver dette bare. Det funker jo selvsagt ikke dette her. Så jeg må nok bare komme meg til legen igjen og be han henvise meg til overvektsklinikken selvom han ikke synes det var noe lur idé. Men å bare få oppfølging av fastlegen er ikke seriøst nok for meg. Det er for lett å bare avbestille timen over sms. Jeg har heller ikke vært flink nok selv. Jeg overspiser ikke, og jeg beveger meg jo endel. Men problemet mitt er nok heller at klokka fort blir både tolv og ett før jeg spiser første måltid. Også spiser jeg middag igjen noen timer etterpå. Og om kvelden da så raider jeg ofte skapene etter noe. Ikke alltid det er godteri, men bare noe. Og det er jo heller ikke helt bra. Så nei, drømmen om å bli fit er ikke i nærheten av å være realisert enda. Men jeg kjenner faktisk at motivasjonen i meg vokser litt hele tiden, det er alt fra å skulle kjøpe klær, se andre, se bilder, merke kondis, og generelt alle ulempene det fører med seg når man er overvektig da. Livet er jo mye lettere når vekta er lettere også. Så nei, selvom jeg var så optimist og positiv og hadde så tro for noen under siden, så er jeg dessverre på stedet hvil. Jeg har ihvertfall ikke gått opp da. Men ned, det skal jeg en dag. 


Bilde lånt fra Google. 

#vekt #slankern #mamma #flytte ##nedivekt

Har vi sviktet?

  • 18.11.2017, 23:56

Jeg husker enda godt de første årene mine som mamma. Jeg husker jeg tenkte at enten hadde vi vært sykt heldige som fikk et veldig bedagelig og rolig barn som  stort sett alltid var blid og fornøyd. Som tok beskjeder godt og som var lykkelig. Mie sov natten gjennom helt fra hun var bare noen uker gammel. Vi hadde riktig nok noen utfordringer med mat og lite matlyst har vi jo hatt. Men likevel var det så veldig lite. 
Jeg kan huske Mie hadde noen små raserianfall da hun var liten. Men ikke noe uten om normalen. Hun var som de fleste andre barn, skulle bare vise at hun hadde egne meninger og det er jo en del av utviklingen. 
Så fikk vi Othilie. Othilie var også en rolig baby, hun sov natten gjennom, sov godt i vogn og bilstol. Rundt fem måneder gammel fikk hun kronisk forstoppelse. Men med riktige medisiner var ikke dette noe problem lenger. Mie taklet også overgangen fra ene barn til storesøster overraskende bra. Vi fokuserte mye på å inkludere hun, og å ha egentid både med meg alene, med Joakim alene og med besteforeldre alene. 

Da Mie fylte rundt fire år gammel merket vi første gang at hun forandret seg. Dette kom litt i samme tid som Othilie ble større krevde mer og tok mer oppmerksomhet. Vi prøvde igjen å holde et ekstra fokus på dette med egen tid, god kvalitetstid. Gode kveldstunder og masse ros og gode ord. Oppmuntrende ord. Ord som bygger opp og som gir positiv energi. Samtidig følte jeg på denne tiden at jeg la meg så mange kvelder med en vond klump i magen fordi det hadde vært så mye advarsler, så mange konsekvenser og så mange krangler. Men man skal jo også oppdra, lære de rett og galt. Og alt kan jo ikke være ensporet positivt. 

Likevel følte jeg at vi hadde gladjenta vår der ofte. Mie hadde alltid mange å leke med, hun elsket barnehagen. Hun hadde en solid vennegjeng og ikke minst var hun veldig sosial og lekte med de fleste uansett. Så det var aldri noe problem for Mie hvem som var i barnehagen. Jeg opplevde hun som trygg på seg selv. Og som tøff når det gjaldt. Samtidig var hun pysete på endel nye ting, høye lyder og aktiviteter. Men om hun ble pushet litt i rumpa så gikk det ofte over etter første forsøk og hun elsket det.

Mie begynte på skolen nå i høst. Hun begynte å grue seg allerede da vi fikk klasse listene i posten. Vi klagde da det viste seg at Mie ikke var kommet i klasse med de to jentene hun lekte mest med, men de to jentene kom sammen. Det gjorde Mie veldig lei seg. Tanken på at venninne kom sammen og ikke hun knuste hun. Men etter utallige mail, telefoner og diverse så mente skolen at de ikke kunne sette hun over i en annen klasse. 
Mie har synes at overgangen til skole har vært tøft, og det har vi også. Mie har mistet mye selvtillit, mistet selvbilde og hun er usikker på seg selv. Enda hun gjør det super bra faglig.  Som foreldre er det enormt trist og se at barnet ditt mister troen på seg selv. Har vi sviktet? Viser vi hun ikke godt nok hvor høyt vi elsker hun? Gir vi hun ikke nok ros, positive ord og kjærlighet? Vet hun ikke at vi er så stolte av hun? Er vi skyld i at hun ikke føler seg ok med seg selv? Hva skal vi gjøre for at hun skal bli den tøffe blide god jenta igjen? Hun som var så trygg på seg selv?  

                
              Trykk på bilde for å lese mer om hvor dette er hentet fra.

Etter å ha googlet meg litt rundt, hørt i termin gruppen jeg har vært i lenge med Mie, så er det nesten god tå se at vi nok ikke har sviktet på noen måte.  Det er mer normalt enn jeg kanskje trodde det var. Det var fler i denne gruppen som kjente seg igjen det jeg skrev om. Fler andre med oss følte at barna deres ikke var til å kjenne igjen og at det var en stor påkjenning og omveltning for fler dette med skolestart og den store forandringen.
Det var ei i denne gruppen som delte denne artikkelen hvor det stod og Seksårskrisen. Jeg har aldri hørt om dette før, men det var utrolig godt å lese at det er vanlig, det er ikke vi som ikke lenger klarer å ta oss av barnet vårt. Og det er en enorm trøst for de fleste foreldre vil jeg tro. Og jeg håper bare at Mie vil bli litt tøffere sosial med ukene som kommer. Og at humøret stabliserer seg litt. Så får vi bare fortsette jobben med å overøse hun med gode ord, positivitet, fokusere på det som er fint på skolen og det som er gøy. 

 

 

 

Vi kan ikke se deg

  • 10.10.2017, 22:19

I kveld når vi kjørte hjem fra moren min etter en hyggelig bursdagsfeiring for Mie, ble vi fler ganger overrasket over mennesker som var ute og gikk. De fleste gikk i mørke klær og helt uten refleks. Også ser de nesten litt oppgitt mot bilen fordi man bråstopper i det man oppdager at de går i fotgjengerfeltet. 
Jeg er så glad for at jeg ikke kjører bil selv, da tror jeg ikke at jeg hadde turt å kjøre bil når det var mørkt. For jeg hadde sikkert alltid vært livredd for å kjøre ihjel noen. 
Jeg synes det er så rart at vi voksne spesielt aldri huske rå ta på oss refleks og når vi vet vi ikke har det på engang så forventer vi likevel at bilistene skal se oss der vi går i mørke klær over veien når det er helt mørkt ute. I dag regnet det jo i tillegg og var i utgangspunketet dårlig sikt, men vindusviskere som blaffrer frem og tilbake på ruta. 
Vi er alltid så opptatt av at barna våre skal ha på seg refleks og vi kommer med masse kloke ord om hvor viktig der er og man skal passe seg i trafikken osv osv. Refleks er kanskje ikke så veldig kult eller moteriktig. Men nå som høsten er her så må vi rett og slett bare ta det på oss når vi er ute og går eller sykler. Det er kulere å bli sett med en refleksvest, eller et refleksbådn eller en refleks dinglende den fra jakken enn å bli meid ned av en bil fordi du ikke ble sett. 

Så til alle som er ute å går, meg selv inkludert. Husk alltid å ta på deg en refleks når du skal ut å gå og det er mørkt ute. ha alltid en eller annen form for refleks i alle jakkene dine. Om du går bort på ettermiddagen, husk at det blir raskt mørkt og at du mest sannsynlig skal gå hjem i mørket og at du da må ta med deg refleksen din. 

Det er kult å være synlig i trafikken! Det er kult å tenke på sin egen sikkerhet! Og det er kult å gjøre bilturen litt mindre bekymringsfull for bilførere. 

 

Helt utrolig

  • 07.10.2017, 20:02

Wow. Tusen takk for så mange som var innom bloggen min og leste innlegget jeg skrev i går. Og ikke minst. Takk for alle tilbakemeldinger. Det er så givende å skrive på bloggen når folk faktisk leser det jeg skriver. Det er veldig hyggelig. og for meg helt utrolig at det var så mange som kom til å lese det jeg skrev når det er så lenge siden sist jeg skrev noe her. Igjen, tusen takk for alle gode tilbakemeldinger. 

Jeg tenkte jeg skulle prøve å komme med litt oppdateringer her også etterhvert? Kanskje ikke hver uke, men innmellom komme med litt oppdatering på eventuelt vektnedgang, hva jeg har spist, hvordan jeg synes det går? Hvordan jeg har trent/vært aktiv? Høres det spennende ut? Kunne det vært interessant å lese om?
Eller ønsker dere å lese om noe annet?

Håper alle har en fin lørdagskveld! Og igjen tusen takk for utrolig fine tilbakemeldinger! 

 

Vi flytter

  • 11.09.2017, 20:37

Jeg og Joakim har lenge snakket om at vi må finne oss et annet sted å bo. Vi trenger sårt mer plass og det har vi trengt en stund. men vi er ikke så heldige når det gjelder dette. I tidlig våres var vi på visning like ved skolen der Mie har begynt. Vi snakker rett over veien. Huset vi så på var en tomannbolig og det hadde godt med plass og var helt midt i blinken for hva vi så etter. Vi var så sikre på at vi skulle få flytte dit og i hode mitt hadde jeg nesten innredet alle rom allerede. Men så heldig kunne vi jo ikke være. Så vi fikk ikke denne leiligheten selvom det virket veldig sånn når vi var der. Og det verste er at jeg hver eneste gang vi skal til skolen så må vi forbi dette huset. Og jeg synes det er like kjipt og stikker liksom litt i magen hver eneste gang. For hadde vi bodd der er det så utrolig mye som hadde vært enklere på veldig mange plan. 


Men, ja, vi flytter uansett vi. Og etter å ha sett litt rundt her i Moss og etter å nå han pendlet en stund så har vi funnet ut at for oss er det nok lettest å flytte oss ut av byen. Vi tenker nemlig å flytte oss til Horten. Vi har så langt sendt inn en søknad på husbank lån der, men siden de har brukt opp sin kvote for i år så må vi i såfall vente med å kunne kjøpe noe før i begynnelsen av neste år hvis vi få godkjent den søknaden. Men han jeg snakket med på telefon på boligkontoret i Horten hadde tro på at vi skulle få gjennom den søknaden med positivt svar. Så da krysser vi bare fingrene for at vi skal ha litt hell og lykke med oss der. Det har vi nemlig ikke hatt i det siste. 

Vi har allerede vært på en visning i Horten på noe vi trodde var midt i blinken, men der var det innmari mye lureri og veldig useriøse utleiere så vi rygget bare pent ut igjen og stakk raskt fra stedet. Inntrykket var egentlig at vi ønsket å komme ut ut av huset før vi var kommet gjennom de første rommere allerede og det lover jo ofte veldig dårlig. Men hver eneste dag titter jeg på finn. Så vi håper at vi innen et år skal ha funnet oss en finn plass i Horten hvor vi kan bo i mange år fremover. 


 

Drukner

  • 06.09.2017, 23:19

Da var det første arbeidskravet levert inn på fronter. Og jeg er så glad for at jeg har Joakim til å hjelpe meg med å skjønne det der. Nå har jeg allerede begynt så vindt det er på neste innlevering og oppå dette bør jeg også lese på anatomien som vi skal ha en prøve i, i begynnelsen av oktober. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg skal hente all tiden fra. Men det skal vel gå på et vis. Selvom jeg føler jeg drukner litt til tider i innleveringer, frister, skrivemåter, fronter, mailer, beskjeder, øvningsposter, gruppesamlinger, forelesninger, og oppå dette så er det Mie sine lekser, foreldremøter, bursdager, tilhørlighetsgrupper, balletten, barnheage, osv osv. Uka har ikke lenger nok dager og døgnet har ikke lenger nok timer. Det merkes veldig godt ihvertfall. 

Men oppi alt dette stresset så er det også veldig gøy, hver dag blir jeg litt bedre kjent med de andre på gruppen, og hver dag blir jeg litt tryggere på at dette er noe jeg vil klare. De fleste sier også at det første året er det verste, også går det fint. Så målet mitt er vel egentlig bare å komme meg gjennom dag for dag og uke for uke. Arbeidskrav for arbeidskrav og eksamen for eksamen. Jeg kan vel heller ikke gjøre så mye mer enn det. 

Leiligheten får nesten bare stå litt på hode i de verste periodene med eksamen og lesing og innleveringer og prøver osv. Det må liksom nedprioriteres litt bare. 
Må bare prioritere å jobbe med skole, og konsentrere oss om at barna har det de skal.

Men, nå skal jeg pakke sekken, i morgen er det øvningspost på skolen,så det blir en lang dag. Men vi begynner heldigvis en halvtime senere enn ellers så det blir nok bra å slippe å måtte ha vekkeklokka på 05.40 men heller kunne flytte den til 06.00. Herregud for en liten glede. 

 

 

Skolejente

  • 28.08.2017, 10:56

Mies første uke som skolebarn er over alt. Og det har gått så bra. Jeg må bare si at jeg er så glad for at Mie er så flink til å tilpasse seg nye situasjoner. Hun er så dyktig når det kommer til å finne seg nye venner og noen å leke med. Og det er jeg veldig glad for. Hun er også veldig flink til å tenke positivt på slike nye ting.
Jeg tror også at det var veldig lurt av oss og ha Mie på SFO noen uker før selve skolen startet. For hun kjente liksom hele området og alt var veldig trygt for henne. Da vi skulle følge hun første skoledagen ble hun nesten fornærmet over at vi skulle være der så lenge. Hun sa til og med at hun kunne klare det helt selv. Vi trengte ikke følge hun opp. Men vi gjorde selvsagt det like vel. Vi var jo kanskje enda mer spente enn det hun var.



Jeg må også si at jeg synes overgangen fra barnehage til skole har gått bedre enn jeg selv hadde trodd. Jeg var nok kanskje den av oss som gruet seg mest til dette. Jeg synes barnehagen er så enormt trygt og tenkte mye på alle farene som er på skolen. Skjønner hun avgrensningen? Klarer de ansatte ved skolen og holde øye med alle? I en barnehage så er alle barna i på et begrenset areal med gjerder rundt hele området og det er mange voksne og få utganger. På skolen er det ingen gjerder, det er heller ikke så mange voksne. Og det gjorde meg så utrygg. Men jeg har jo nå sett og opplevd at de har kontroll og førsteklassingene er spesielt under oppsyn.

Denne uken hadde de faktisk som mål å lære seg skolen røde merker, der de altså ikke får gå utenfor. De hadde som mål å lære seg å gå til plassen sin å stille opp der når det ringte inn. Og dette har Mie allerede lært seg.
De andre leksene går ikke fullt så bra, eller den ene leksen hun har fått som å tegne noe man husket fra første skoledag har hun jo klart fint. Men innstillingen hennes i forhold til ordet lekser, det er det litt verre med. Hun sier nemlig? aaaææh? hver gang man bare nevner ordet for henne. Så det håper jeg jo endrer seg litt.



Ellers så går Mie på en ipad skole som noen kaller det. Og til mandag skal hun få ipaden sin. Det er på denne de kommer til å få de fleste leksene og oppgavene kommer på den. Jeg tror faktisk ikke de skal ha noen bøker i det heletatt. Men de skal likevel gjøre endel oppgaver for hånd da. Mange er veldig negative til den delen med ipad, men det er jo den veien alt går så det er fint de lærer det tidlig. 

 

Helgen

  • 14.08.2017, 13:07

Den store vaskedagen her I dag. Jeg og Othilie satt i sofaen i stad jeg jeg brått så en edderkopp som kom frem fra under sofaen. Da slo det meg at det. nok var en stund siden jeg hadde vasket bak der, så da ble det til at jeg dro frem sofaen og tok av alt trekket samtidig. Og om det var behov? Skal jeg love deg. Helt ekstremt mye leker, strikker, hybelkaniner, sutter og diverse under sofaen. Og det er en så himmelsk god følelse og vite at alt bak sofaen faktisk er helt rent bak og under sofaen. Selvom det også er litt kjedelig å ha slitt seg gjennom den delen også er det faktisk ingen andre enn jeg som verken ser eller vet det.  Men sånn er det jo med mye rengjøring da. 

Othilie er enda hjemme med vannkoppene sine, det er fler av de store som har tørket inn i løpet av natten og jeg håper vi nå går mot at hun snart blir frisk. Formen hennes er jo helt på topp, så det skal man ikke si noe på. Det har *bank i bordet* gått helt problemfritt for seg egentlig med disse koppene. Men om natten er hun endel plaget med kløe. Men hun må nok likevel være hjemme hele denne uken før hun kan gå i barnehagen igjen. 

På lørdag var jeg og Mie hjemme hos ei Mie begynner i klasse med. Hun kjente ingen av jentene hun begynte med og ville derfor invitere alle jentene for at ikke alle ansiktene skulle være helt ukjent. En veldig lur ide, vi foreldre var også der, og det var også hyggelig for meg å bli litt bedre kjent med noen av de andre mammaene og pappaene i den nye klassen. 
Ellers i helgen har Mie hatt overnattingsbesøk, og i går var vi på kino, og så på Ballerina. Jentene var veldig fornøyde med det. 

Håper dere har hatt en fin helg og får en fin uke. I morgen begynner skolen for både Joakim og meg og det blir spennende :)

Siste dagen

  • 07.07.2017, 21:54

Så var kapittelet "barnehage" slutt for Mie. Utrolig rart å skulle ta med seg alle tingene hennes hjem, og vite at vi aldri skal legge noe tilbake igjen i hennes hyller i barnehagen, at vi aldri igjen skal møte Mie i porten i barnehagen. 
Hun kommer jo garantert til å være der noen ganger igjen, med tanke på at hun er med å henter Othilie. Men hun selv skal aldri dra dit igjen for å være der en hel dag. Og det føles så enormt merkelig ut. Hvor ble tiden av? Hun startet jo nettopp, og nå er du ferdig med siste dagen. 

Mie selv er nok ikke helt klar over hva det vil vi å slutte helt, for akkurat nå så tenker hun bare på at det er ferie og på alt vi skal gjøre i ferien. Men kan jo være at hun får en reaksjon når hun begynner på sfo om 3 uker. Mammaen er ihvertfall ikke klar, og blir nesten litt kvalm når hun tenker på at hun aldri skal tilbake som barnehagebarn. Tenk at JEG snart har skolebarn? Det er jo ikke mer enn 11 år siden jeg gikk ut av barneskolen, og nå skal jeg ha barn der selv. Utrolig rart. 


Første dagen hun skulle i barnehagen, 1 år og 10 måneder, og siste dagen 5 år og 9 måneder. 

Har du barn som starter på skolen i år?

 

Gi barna oppgaver hjemme

  • 05.07.2017, 15:22

Her om dagen mens jentene hoppet på trampolina tenkte jeg å benytte sjansen og vaske vinduene på utsiden. Det har jeg ikke gjort siden rett før jul en gang tror jeg. Det er rett og slett noe jeg synes er enormt kjipt å gjøre, selvom det egentlig ikke tar spesielt mye tid. Mie fikk raskt øye på at jeg begynte å vaske og hun spurte om hun kunne hjelpe meg. Min første tanke var at nei, hun gjør det jo i hvert fall ikke grundig nok, for ikke en gang jeg er spesielt flink til å svinge nalen over vinduene. Hun fikk derfor oppgaven av å vaske vindusbrettene, men hun var ikke helt fornøyd med oppgaven, for det hun hadde lyst til var jo å vaske selve vinduet og bruke nalen. 
Så da tenkte jeg at istedenfor at jeg skal bare få det unna kan jeg heller gjøre det til en gøyal aktivitet sammen med Mie. Så da fikk hun vaske alle vinduene først, også kunne jeg bare vaske helt lett over etter at hun alt da hadde vasket av det værste. Og vet dere, det ble en veldig hyggelig stund. Vi kosa oss faktisk ganske mye. Og Mie, hun var så stolt. Og ikke minst motivert for å gjøre mer. Så når vi kom inn ville hun gjerne få støvsuge rommet sitt, noe hun da selvsagt fikk lov til. 

Så, når er det egentlig for tidlig å begynne å sette opp faste oppgaver til barna hjemme? Jeg husker at jeg selv hadde en " kalender" på kjøleskapet, hvor vi fikk noen få kroner for enkle oppgaver hjemme, og når det var blitt noen kroner fikk vi utbetalt "lønn". Jeg tenker at det ikke kommer til å ta så veldig lang tid før dette er noe vi kommer til å gjøre med Mie heller. Jeg synes det er viktig at man tidlig lærer seg hvor penger kommer fra og hvordan man oppnår det. Og ikke minst, tenk for en mestring et barn føler når de har "tjent" egne penger. 



 

Når mener du at barn skal få oppgaver hjemme? 
Hvilke oppgaver mener du at en på nesten 6 år kan klare? 
 

Om meg

Ronja Åsen

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no