hits

Ronja sen

- Mamma.Student.Samboer.Interir -

Helt rlig

  • 25.01.2018, 03:35

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne dette eller hvordan jeg skal starte dette. Men jeg har mistet all motivasjon. I nesten alt. Kroppen min er bare sliten. Bare lei. Motivasjonen rundt skolen datt av rett fr jul og eksamen. Jeg fikk ikke til lese snn jeg burde lese og jeg hpet bare p at jeg skulle karre meg gjennom det og at motivasjonen ville komme tilbake igjen etter en lite juleferie. Men den gjorde ikke den. Den var mindre enn den har vrt noengang. Jeg har faktisk vurdert mange ganger de to siste ukene om jeg kanskje burde slutte p studiet mitt. Jeg tror ikke jeg klarer kombinere livet jeg har ellers med reisevei, lesing, hjem, jobb og ting ellers. Det hjalp jo da heller ikke at jeg selvflgelig ikke klarte denne eksamen. Den vrste er flelsen av at alle sa til meg " dette klarer du, det vet jeg". Jeg visste at jeg ikke gjorde det, jeg visste at jeg ikke hadde lest nok. At jeg ikke hadde sttt p nok. Ikke klart henge med nok i forelesningene ikke klart konsentrere meg nok. Jeg fler nesten jeg har skuffet de rundt meg som hadde p tro p meg, det er det som fles som det strste nederlaget. 

starte studere s mange r etter man gikk p skole, og etter at man har ftt barn, familie og hjem er ingen lett sak. Og jeg har ftt s mange slag i magen siden jeg begynte i mai som jeg aldri hadde trodd jeg skulle f. Jeg synes det er vanskelig nr noen spr meg hvordan det gr p skolen. Fordi jeg synes det er vanskelig si at jeg synes det er bein hardt, at jeg ikke klarer hente motivasjon og at jeg er s enormt sliten hele tiden. Kroppen min vil bare sitte i sofaen eller ligge i sengen. Skolesekken fles ut som hundre kilo p ryggen nr jeg tar den p meg. Nattesvnen er nesten borte fordi jeg hele natten ligger og grubler, tenker, bekymrer meg, og stresser. 
Jeg er s sliten at den miste ting kan vippe meg av pinnen, f meg til grte eller bli veldig sint eller lei meg. Jeg som skulle vise alle som tvilte p meg at jeg fr til dette selvom de tvilte, ogs fr jeg ikke til. Jeg som er s heldig som av s mange skere har ftt denne muligheten, ogs mestrer jeg det ikke. Klarer ikke sette pris p det. 

Samtidig inni hode mitt langt der inne, s er det jo dette jeg har s lyst til. Det er jo dette jeg vil. Det er s mye jeg vil, men jeg fler ikke jeg klarer noen ting. Jeg er bare s sliten, s lei, s demotivert og nedfor. 
Jeg har masse fine venner p skolen som er det eneste som drar meg dit om dagen, sammen med den lille tanken langt langt bak i hode som prver pushe meg til tenke at, dette Ronja, dette vil du og dette klarer du med rett innstilling. Men akkurat n sier alle de andre delene av hode at du klarer ingenting, dette er ikke noe for deg, du er ikke smart nok, flink nok eller god nok til klare dette. Du burde bare droppe ut. 

Klokken er n 03.30, vekkeklokka ringer 05.30, om to timer, s langt har jeg ikke sovet noen ting i natt, jeg har grublet og grublet, vridd meg og vridd meg. Dgnet er snudd p hode etter ha jobbet nattevakt hele helgen for s bli syk med omgangssyke frste kvelden hjemme, som resulterte i en natt uten svn, og en dag med mye svn og et helt unaturlig mnster p svn generelt over. Othilie har ogs sutret mye denne natten og siden hun er den eneste som ikke har vrt syk av oss enda, s er jeg stygt redd hun blir det n. Men jeg hper hun bare drmmer. Samme dagen som vi ble syke begynte jeg ogs ekstrem opprydding av rommet til jentene, noe som har resultert i at n er hele leiligheten rotete, noe som igjen drar motivasjon til alt enda dypere og jeg skjnner ikke engang hvor jeg skal begynne eller hvordan jeg skal komme til en ende i dette. 

S til alle som lurer p hvordan det gr, hvorfor jeg ikke blogger og hvordan det gikk p eksamen, s har dere hele svaret helt rlig her. Det gr skikkelig skikkelig dritt akkurat n. Jeg er sliten. 

Og nei, jeg er ikke ute etter medlidenhet, jeg bare svarer alle som lurer og tmmer hode for tanker det er vanskelig snakke med noen om. 

4 Kommentarer

Jorunn

25.01.2018 kl. 08:01
Dette klarer du Ronja, viss du vil! Jeg skjnner at det blir mye og at du blir sliten, men jeg skjnner ikke at du ikke finner motivasjon. Er det ikke motivasjon vite at det er n du legger grunnlaget for fremtidige jobbmuligheter, jentenes framtid og dine egne muligheter? Som jeg har sagt fr er turer ute i frisk luft og vr fine natur den beste terapi, s press deg selv ut en halvtime isteden for dette ned p sofaen (selv om jeg vet at det er mest fristende). Ellers er det viktig at du finner noen snakke med om det som tynger deg, for alle har behov for hjelp til sortere tankene en gang i blant og hjelp til finne veien en skal g videre, ogs m du senke skuldrene litt. Ingen er perfekte og ikke alt kan eller skal vre perfekt heller. Vr den beste utgaven av deg selv Ronja, og det er godt nok🌸💖 ogs m du gi litt F.... innimellom. Det gr bra vettu👍

Helene

25.01.2018 kl. 09:14
❤❤❤

Oda

03.02.2018 kl. 15:36
Jeg har lyst til si ta deg sammen Ronja. Ikke for kjefte eller noe snt. Jeg er bare en som har veldig lyst til at du skal klare det😀 Bde for din egen del og for din familie sin del. Du har ftt en fantastisk mulighet. Lov vre sliten innimellom. Srlig om vinteren. N kommer vren og du girer til igjen. S kommer en deilig sommerferie☀️

Evelyn

13.02.2018 kl. 08:14
Dette er fint skrevet Ronja - slik du beskriver den tffe tiden n har nok de aller fleste studenter. Mange trer, mange svnlse netter. Men noe driver deg, s jeg hper du trkker p for det!! Hva har du tape ?? :-D Flink er man ikke ndvendigvis om man fr A karakter, men jeg tenker flink er man nr man gjre s godt man kan hele veien. Og det er jeg sikker p du gjr Ronja :-D Ikke gi deg!!

Skriv en ny kommentar

Om meg

Ronja sen

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no