Ronja sen

- Mamma.Student.Samboer.Interir -

Har vi sviktet?

  • 18.11.2017, 23:56

Jeg husker enda godt de frste rene mine som mamma. Jeg husker jeg tenkte at enten hadde vi vrt sykt heldige som fikk et veldig bedagelig og rolig barn som  stort sett alltid var blid og fornyd. Som tok beskjeder godt og som var lykkelig. Mie sov natten gjennom helt fra hun var bare noen uker gammel. Vi hadde riktig nok noen utfordringer med mat og lite matlyst har vi jo hatt. Men likevel var det s veldig lite. 
Jeg kan huske Mie hadde noen sm raserianfall da hun var liten. Men ikke noe uten om normalen. Hun var som de fleste andre barn, skulle bare vise at hun hadde egne meninger og det er jo en del av utviklingen. 
S fikk vi Othilie. Othilie var ogs en rolig baby, hun sov natten gjennom, sov godt i vogn og bilstol. Rundt fem mneder gammel fikk hun kronisk forstoppelse. Men med riktige medisiner var ikke dette noe problem lenger. Mie taklet ogs overgangen fra ene barn til storesster overraskende bra. Vi fokuserte mye p inkludere hun, og ha egentid bde med meg alene, med Joakim alene og med besteforeldre alene. 

Da Mie fylte rundt fire r gammel merket vi frste gang at hun forandret seg. Dette kom litt i samme tid som Othilie ble strre krevde mer og tok mer oppmerksomhet. Vi prvde igjen holde et ekstra fokus p dette med egen tid, god kvalitetstid. Gode kveldstunder og masse ros og gode ord. Oppmuntrende ord. Ord som bygger opp og som gir positiv energi. Samtidig flte jeg p denne tiden at jeg la meg s mange kvelder med en vond klump i magen fordi det hadde vrt s mye advarsler, s mange konsekvenser og s mange krangler. Men man skal jo ogs oppdra, lre de rett og galt. Og alt kan jo ikke vre ensporet positivt. 

Likevel flte jeg at vi hadde gladjenta vr der ofte. Mie hadde alltid mange leke med, hun elsket barnehagen. Hun hadde en solid vennegjeng og ikke minst var hun veldig sosial og lekte med de fleste uansett. S det var aldri noe problem for Mie hvem som var i barnehagen. Jeg opplevde hun som trygg p seg selv. Og som tff nr det gjaldt. Samtidig var hun pysete p endel nye ting, hye lyder og aktiviteter. Men om hun ble pushet litt i rumpa s gikk det ofte over etter frste forsk og hun elsket det.

Mie begynte p skolen n i hst. Hun begynte grue seg allerede da vi fikk klasse listene i posten. Vi klagde da det viste seg at Mie ikke var kommet i klasse med de to jentene hun lekte mest med, men de to jentene kom sammen. Det gjorde Mie veldig lei seg. Tanken p at venninne kom sammen og ikke hun knuste hun. Men etter utallige mail, telefoner og diverse s mente skolen at de ikke kunne sette hun over i en annen klasse. 
Mie har synes at overgangen til skole har vrt tft, og det har vi ogs. Mie har mistet mye selvtillit, mistet selvbilde og hun er usikker p seg selv. Enda hun gjr det super bra faglig.  Som foreldre er det enormt trist og se at barnet ditt mister troen p seg selv. Har vi sviktet? Viser vi hun ikke godt nok hvor hyt vi elsker hun? Gir vi hun ikke nok ros, positive ord og kjrlighet? Vet hun ikke at vi er s stolte av hun? Er vi skyld i at hun ikke fler seg ok med seg selv? Hva skal vi gjre for at hun skal bli den tffe blide god jenta igjen? Hun som var s trygg p seg selv?  

                
              Trykk p bilde for lese mer om hvor dette er hentet fra.

Etter ha googlet meg litt rundt, hrt i termin gruppen jeg har vrt i lenge med Mie, s er det nesten god t se at vi nok ikke har sviktet p noen mte.  Det er mer normalt enn jeg kanskje trodde det var. Det var fler i denne gruppen som kjente seg igjen det jeg skrev om. Fler andre med oss flte at barna deres ikke var til kjenne igjen og at det var en stor pkjenning og omveltning for fler dette med skolestart og den store forandringen.
Det var ei i denne gruppen som delte denne artikkelen hvor det stod og Seksrskrisen. Jeg har aldri hrt om dette fr, men det var utrolig godt lese at det er vanlig, det er ikke vi som ikke lenger klarer ta oss av barnet vrt. Og det er en enorm trst for de fleste foreldre vil jeg tro. Og jeg hper bare at Mie vil bli litt tffere sosial med ukene som kommer. Og at humret stabliserer seg litt. S fr vi bare fortsette jobben med overse hun med gode ord, positivitet, fokusere p det som er fint p skolen og det som er gy. 

 

 

 

0 Kommentarer

Skriv en ny kommentar

Om meg

Ronja sen

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits