Ronja Åsen

Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg gikk så lang tur som det vi gjorde i dag. Til tross for at jeg enda har endel vondt i magen så var det litt godt å bare være ute å gå. Jeg kjente det jo hele tiden, men det gjorde likevel godt. 
Før jeg fikk barn elsket jeg å gå, jeg måtte gå hver eneste dag. Jeg brydde meg ikke om det gikk i oppoverbakker eller nedoverbakker. De siste årene etter at alle kiloene kom på, har det å gå blitt et ork. Jeg synes hver minste strekning er tung. Men i dag klarte jeg faktisk å nyte gåturen hele tiden. Og ikke en eneste gang måtte jeg stoppe opp for å hente meg inn igjen. Nå går det jo riktignok ikke så veldig fort når turkameratene er seks og to å gamle da. For de stopper jo realtivt ofte og skal bare se på det ene og se på det andre. 

Her stoppet vi ved en potetåker, bonden hadde ikke fått med seg alle potetene, og jeg måtte stå en god stund å diskutere med Othilie. For hun ville så gjerne spise potene med jord på og alt. Etter en stund fant jeg ut at hvilken skade gjør det at hun faktisk smaker? Og så fikk hun lov da, men det ble raskt spyttet ut. Så da har hun sikkert skjønt hva jeg mente med at man ikke bør spise poteter vi har tatt rett opp fra bakken.

Ellers så har vi hilst på både sauer, hester og masse hunder. Mie like redd for alle dyrene og Othilie ble sur da hun ikke fikk sitte på hesten. Så der er de veldig forskjellige. 
Vi gikk til Alby, som har en kafé som serverer de deiligste bakverk. Men jeg bestemt jeg før vi gikk at jeg ikke skulle inn dit med mindre noen måtte på do. Både fordi at jentene skal lære seg til at man ikke alltid trenger å måtte kjøpe mat alle steder vi drar og for at det er sunnere å ta med noe hjemmefra. 
Så jeg pakket med meg både knekkebrød og diverse pålegg. 

Og jentene, de var veldig fornøyde da vi satt oss ned og tok frem fra veska. Og til dessert etter noen knekkebrød så gikk de hver sin boks med rosiner. Det er alltid stas. 
Jeg husker jo selv fra jeg var barn hvor stas det var når vi dro ut på tur og mamma eller pappa hadde pakket med mat i sekken, alltid spennende hva de hadde tatt med. Og ikke minst eller en god gåtur smaker jo mat veldig godt ute i naturen. Og ingen av jentene spurte heller om vi kunne kjøpe noe, enda alle rundt oss kom gående med både kringle, brus og boller. De begge spiste mer knekkebrød enn det jeg gjorde. Så de var mette og fornøyde da vi begynte turen på vei hjem igjen. 

Planen var at Othilie skulle sove på veien til, men det hadde hun ikke til tid da hun måtte " gå selv". Men på vei hjem igjen, når klokken var nesten fire på ettermiddagen, da fikk hun akutt behov for å sitte i vogna, og hun sov jo da selvsagt etter noen meter med trilling. Men det ble ikke noen lang trilletur heldigvis før hun måtte våkne. Så da ble det bare en veldig liten lur på hun. 

Det motiverer alltid til å gjenta en slik tur senere når alt gikk så fint. og jenten ikke kranglet i det hele tatt. 

Pleier du å gå tur på søndager?
Kjøper dere mat, eller tar dere med?