Ronja Åsen

- Mamma.Student.Samboer.Interiør -

Tatt grep

  • 13.09.2017, 21:57

Må bare begynne med å si tusen tusen takk for utrolig mange fine tilbakemeldinger på mitt forrige innlegg. Jeg har fått kommentarer, jeg har fått meldinger på facebook, kommentarer på facebook, meldinger på instragram, og kommentarer. Og jeg har fått muntlige tilbakemeldinger. Alle er gode, mange vil komme med råd, komme med hjelpende råd. Og det er så godt å se at andre bryr seg. 
Santidig er det utrolig trist at så mange kjenner seg igjen, for det er ikke positivt. Jeg har det ikke godt i min situasjon, så når noen andre også har det slik. Blir jeg veldig lei meg. Mange har sendt meg meldinger og fortalt om historiene sine.

Det er så vondt å høre hvor mange som skammer seg, over sin egen vekt, over sin egen kropp, over seg selv. Mange skriver at de unngår sosiale settingre, unngår å bli kjent med noen. Stenger seg mer inne, og mister mange venner. Der er jeg også. Jeg er alltid redd for at alle andre snakker bak ryggen min. Jeg tør aldri å ta initiativet, og hvis jeg gjør det, og det blir stille etterpå. Tenker jeg alltid at de ikke liker meg, eller ikke vil være sammen med meg. Jeg tror ikke det er så veldig mange av min venner som har skjønt hvor mye jeg sliter med meg selv. Men de har alle sammen trykket seg ganske langt unna. For det meste er jeg faktisk veldig ensom. Jeg kan gå en hel dag, en uke, en månede, uten at noen sender meg en melding, og lurer på hvordan det går med meg. Eller hva jeg gjør, eller ber meg med på noe. 
Jeg tør ikke ta opp kontakt med gamle venner, fordi jeg er så redd for at de bare skal tenke på hvordan jeg har forfalt, hvordan jeg ser ut. Vekten min. At de skal møte meg, for så å gå hjem til sine og si " Du skulle sett hvor mye Ronja har lagt på seg". Selvom det jeg kanskje trenger aller mest er venner som viser at de ser meg, bryr seg og inviterer meg ut. 



Dette er nok noe av de aller beste med å ha begynt på skole igjen. Jeg har allerede fått mange nye venner, venner som er blitt kjent med meg, slik jeg ser ut nå. Slik jeg er nå. Og de har godtatt meg slik jeg er nå. Jeg gleder meg til å se vennene mine på skolen. Jeg gleder meg til den sosiale delen ved det. Jeg gleder meg til latteren og samtalene. Det fyller liksom opp den sosialedelen i meg. Og det er godt. 

Igjen, jeg takker masse for alle tilbakemeldinger, også vil jeg bare fortelle at jeg fikk melding av ei jente som kjente seg veldig igjen i det jeg skrev, hun skrev at hun hadde snakket med sin fastlege og nå fått komme inn på overvekstpoliklinikken her i Moss. Så i går kveld, motet jeg meg opp og bestilte en legetime. Jeg kan nesten garantere at jeg kommer til å gråte som en lite unge før jeg får sagt noe som helst hos legen tenker jeg. Men jeg skal gjennomføre det. For jeg trenger hjelp for å kunne nå mål, for å endre livsstilen og komme inn i gode rutiner, jeg har tatt det største grepet jeg kan ta alene akkuratt nå. 

 

1 Kommentar

Hannah

13.09.2017 kl. 22:16
Så stolt av deg, Ronja! ❤️

Ronja Åsen

17.09.2017 kl. 01:14
Hannah: Tusen takk! Og takk for at du kontaktet meg og fikk med inn på disse tankene! :)

Skriv en ny kommentar

Om meg

Ronja Åsen

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits