Ronja sen

- Mamma.Student.Samboer.Interir -

Tatt grep

  • 13.09.2017, 21:57

M bare begynne med si tusen tusen takk for utrolig mange fine tilbakemeldinger p mitt forrige innlegg. Jeg har ftt kommentarer, jeg har ftt meldinger p facebook, kommentarer p facebook, meldinger p instragram, og kommentarer. Og jeg har ftt muntlige tilbakemeldinger. Alle er gode, mange vil komme med rd, komme med hjelpende rd. Og det er s godt se at andre bryr seg. 
Santidig er det utrolig trist at s mange kjenner seg igjen, for det er ikke positivt. Jeg har det ikke godt i min situasjon, s nr noen andre ogs har det slik. Blir jeg veldig lei meg. Mange har sendt meg meldinger og fortalt om historiene sine.

Det er s vondt hre hvor mange som skammer seg, over sin egen vekt, over sin egen kropp, over seg selv. Mange skriver at de unngr sosiale settingre, unngr bli kjent med noen. Stenger seg mer inne, og mister mange venner. Der er jeg ogs. Jeg er alltid redd for at alle andre snakker bak ryggen min. Jeg tr aldri ta initiativet, og hvis jeg gjr det, og det blir stille etterp. Tenker jeg alltid at de ikke liker meg, eller ikke vil vre sammen med meg. Jeg tror ikke det er s veldig mange av min venner som har skjnt hvor mye jeg sliter med meg selv. Men de har alle sammen trykket seg ganske langt unna. For det meste er jeg faktisk veldig ensom. Jeg kan g en hel dag, en uke, en mnede, uten at noen sender meg en melding, og lurer p hvordan det gr med meg. Eller hva jeg gjr, eller ber meg med p noe. 
Jeg tr ikke ta opp kontakt med gamle venner, fordi jeg er s redd for at de bare skal tenke p hvordan jeg har forfalt, hvordan jeg ser ut. Vekten min. At de skal mte meg, for s g hjem til sine og si " Du skulle sett hvor mye Ronja har lagt p seg". Selvom det jeg kanskje trenger aller mest er venner som viser at de ser meg, bryr seg og inviterer meg ut. 



Dette er nok noe av de aller beste med ha begynt p skole igjen. Jeg har allerede ftt mange nye venner, venner som er blitt kjent med meg, slik jeg ser ut n. Slik jeg er n. Og de har godtatt meg slik jeg er n. Jeg gleder meg til se vennene mine p skolen. Jeg gleder meg til den sosiale delen ved det. Jeg gleder meg til latteren og samtalene. Det fyller liksom opp den sosialedelen i meg. Og det er godt. 

Igjen, jeg takker masse for alle tilbakemeldinger, ogs vil jeg bare fortelle at jeg fikk melding av ei jente som kjente seg veldig igjen i det jeg skrev, hun skrev at hun hadde snakket med sin fastlege og n ftt komme inn p overvekstpoliklinikken her i Moss. S i gr kveld, motet jeg meg opp og bestilte en legetime. Jeg kan nesten garantere at jeg kommer til grte som en lite unge fr jeg fr sagt noe som helst hos legen tenker jeg. Men jeg skal gjennomfre det. For jeg trenger hjelp for kunne n ml, for endre livsstilen og komme inn i gode rutiner, jeg har tatt det strste grepet jeg kan ta alene akkuratt n. 

 

1 Kommentar

Hannah

13.09.2017 kl. 22:16
S stolt av deg, Ronja! ❤️

Ronja sen

17.09.2017 kl. 01:14
Hannah: Tusen takk! Og takk for at du kontaktet meg og fikk med inn p disse tankene! :)

Skriv en ny kommentar

Om meg

Ronja sen

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits