Ronja Åsen

- Mamma.Student.Samboer.Interiør -

De største utfordingene

  • 30.08.2017, 12:22

Det er nok mange som lurer på hva de største utfordringene er om dagen. For når man har barn og begge foreldrene begynner på studier samtidig må de jo på en måte bli litt utfordringer tenker nok de fleste. Så langt er det jo selvsagt den kabalen som skal gå opp. Også var vi jo så heldige at forrige uke så gikk bilen vår til helvete med at hele tre ting gikk på en gang. Og uten bil blir automatisk kabalen vår mye verre å gå til å gå opp med en gang. Hvordan skal man rekke alt? 
Men likevel så er det for meg en ting som student ved min høyskole som er et desidert mye større problem og det høydene. Jeg er ekstremt redd for høyder. Har alltid hatt veldig høydeskrekk, men de siste årene har den rett og slett nesten blitt som et handicap.


bilde lånt fra google.

Skolen min er over fire etasjer, og i øverste etasje finner man biblioteket, et plass man er ganske ofte når man skal jobbe selvstendig. Problemet mitt med denne plassen er at trappene opp ditt er åpne mellom alle trinnene. Så jeg ser spesielt når jeg går opp trappene at det er veldig høyt ned under trappene. Det resulterer i at jeg ikke tørr å gå i trappene opp til biblioteket. For når jeg innser hvor høyt ned det er så stivner jeg helt i hele kroppen. Fryser helt til og klarer ikke å verken gå opp eller ned. Blir helt handlingslammet og klarer ikke foreta meg noen ting. Ganske så upraktisk.

Nå tenker sikker du at, det finnet vel en heis på denne skolen? Og ja, det er jo fullt mulig å ta heisen opp dit. Men det ser jo ikke så bra ut og jeg tenker jo at de fleste ser på meg som ekstremt lat som tar heisen når alle andre går disse trappene. 
Men det er ikke bare bare å ta heisen heller, for når man kommer ut av heisen i øverste etasje så må man gå over en liten bru som på en måte henger i løse luften, dette er heller ikke så veldig bred, så jeg lukker nesten øynene når jeg løper over denne brua, fordi jeg er så redd for å se ned. Og uansett hvor mange ganger jeg prøver å fortelle meg selv at "Hey, Ronja, du kan ikke falle gjennom de hullene i trappa" Eller " Hey, Ronja, det er gjerde her så du detter ikke ned, brua detter ikke ned den heller". Så klarer jeg ikke styre angsten for høydene. 


bilde lånt fra google. 

 

2 Kommentarer

sisselgu

30.08.2017 kl. 13:48
Ser høyt ut og her ville jeg fått problemer selv ser jeg .

Les gjerne dagens innlegg på min blogg . Jeg fikk det til .

Ha en fin dag

Fra Sissel

Birgitte Østby

31.08.2017 kl. 20:50
Synes ikke du er lat, tar heis selv når jeg skal rundt på ulike steder på universitetet

Skriv en ny kommentar

Om meg

Ronja Åsen

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits