Ronja sen

- Mamma.Student.Samboer.Interir -

Planlagt keisersnitt

  • 16.09.2015, 22:36

Det er veldig mange som var veldig overasket over at Othilie kom s lenge fr termin, nr jeg gikk s lenge over med Mie.
Det ble ganske tidlig snakk om at jeg nsket et planlagt keisersnitt fordi jeg rett og slett hadde ganske fdselsangt etter den tffe fdselen med Mie.
Jeg hadde jo termin med Othilie den 16.mai. Og det ble da bestemt at jeg frst skulle g til termin og hvis det ikke hadde skjedd av seg selv til da ville jeg f et planlagt keisersnitt. Siden fdselen med Mie var satt igang, trodde de at en fdsel som startet av seg selv ville g lettere. Frst var det veldig greit med meg, og jeg flte det ganske komfertabelt og beroligende. Men nr vi kom til slutten av april kjente jeg at jeg ble mer og mer engstilig for at fdselen skulle starte av seg selv.

Etter mange samtaler med jordmor, ble jeg henvist videre til sykehuset hvor jeg skulle snakke med en lege der, og jeg ble ikke akkuratt s positiv nr jeg var der, det var ikke en koselig samtale, hun sa det ikke var spesielt lett kunne f planlagt keisersnitt n i dag. S jeg tenkte at jeg bare mtte bite det i meg.

Noen dager senere vknet jeg til at det var veldig mange ubesvarte annrop p telefonen min. Jeg som egentlg har veldig telefonsrekk mtte jo ske opp nummeret fr jeg turte ringe tilbake, og nr jeg da hadde ringt tilbake var det ei fra fredrikstad som lurte p om jeg kunne komme dagen etter til en forunderskelse fr keisersnitt. Jeg hadde jo hrt at dette skulle skje ca en uke fr og n var det jo fremdeles ganske lenge igjen til den 20. Dette var alts en torsdag hun ringte og hun ville ha meg inn p fredagen.
Litt forfjamset fikk jeg spurt hun hvilken dag det var hun mente at jeg hadde et keisersnitt, og da sa hun at det var til mandagen den 4.mai. Jeg fikk alts beskjed bare 4 dager fr det skulle skje. Jeg var s glad og s spent at jeg etter en time mtte ringe opp igjen fordi jeg ikke husket hvilket klokkeslett det var jeg skulle mte dagen etter ogs mtte jeg bare har det bekreftet at det var jeg som skulle ha det keisersnittet mandagen.

S vi var jo da inne p sykehuset dagen etter veldig spente, fikk tatt ultralyder, ctg underskelser og det ene og det andre, ogs blodprver. Alt gikk veldig fint selvom det ble endel venting og det ikke er noe godt for bekkenet mitt. Men det ble n snn, jeg tenkte at jeg skulle jo klare pine meg gjennom det nr jeg likevell straks var ferdig med hele svangerskapet.

S kom mandagen, vi hadde pakket med oss alt vi trengte for bli p sykehuset noen dager. Jeg ble lagt i en seng og fikk satt inn kateter, det var en utrolig ubehagelig flelse, men det var visst helt normalt. S fikk jeg noen tabletter fr de forskte mange mange ganger sette inn kanyler, men jeg har veldig vanskelige blodrer s det ble veldig vanskelig finne de, men etter at 3 forskjellige hadde prvd fikk de endelig satt den. S ble vi liggende og vente en god stund.

Da vi ble trillet ned, kjente jeg at sommerfuglene var veldig aktive i magen, det var s rart og tenke p at n straks skulle vi f mte lille Othilie.

Inne p "venterommet" fikk Joakim p seg en hvit heldress, hrnett og munnbind. S kom det ei som igjen skulle sette inn en ny kanyle, hun fikk det helgvis til rimelig kjapt, selvom hun sa hun aldri hadde vrt borti s vanskelige rer fr.

S var det vr tur, jeg ble satt opp p en benk hvor de skulle sette inn spinalbedvelsen. Da gruet jeg meg s flt at jeg hadde mest lyst til trekke meg. Men det gjorde jeg alts ikke, de fikk satt den og jeg ble bedt om legge meg bakover, da ble jeg s svimmel og kvalm og det var veldig ubehagelig nr bena dovnet bort. Fikk da litt oksygen ogs ble det bedre. S hrte jeg masse rare lyder og pluttselig var hun ute. Da fikk joakim bli med inn p et underskelse rom hvor de skulle observere Othilie i noen minutter mens jeg ble sydd sammen igjen. De minuttene fltes s uendelig lange ut, jeg var jo s spent p hvordan hun s ut og om alt var bra.

S fikk jeg endelig se hun, og det var en s merkelig flelse, hun var helt lik Mie, jeg tenkte med en gang " vi har jo ftt samme babyen en gang til"


Mitt frste mte med Othilie <3



S ble vi trillet inn til observasjon, der l vi gasnke lenge fr Joakim og Othilie gikk opp til rommet vrt mens jeg ble skiftet bleie p. Ja, det var faktisk ganske nedverdigende, nr det kommer to pleiere og skal vaske deg nedentil og skifte bleia di. Men det gikk bra. S fikk jeg en pose med litt vske, og da ble jeg litt svimmel og kvalm s jeg fikk p litt oksygen igjen. S ble jeg trillet opp. Jeg var nok ikke borte mer enn kanskje 25 minutter fra Joakim og Othilie.

Da vi kom oss opp p rommet prvde vi oss litt p amming, men Othilie var litt kvlam siden hun hadde svelget masse fostervann rett fr hun ble tatt ut.
S kom endelig mamma og Mie p besk. Herregud som jeg savnet Mie, det var s godt se hun, samtidig som det var s rart se hvor stor hun var blitt p under et dgn. Hun hadde s store hender og hode hennes var s stort. Hun hadde jo hele tiden vrt den minste og n var hun jo s stor. Det var veldig rart.
Mens mamma sitter og holder Othilie begynner hun pluttselig sutte veldig p hendene sine s da fortet jeg meg legge hun til brystet og da spiste hun s bra med en gang. Det var s deilig.

S om jeg skulle f fler barn, s hadde jeg en fantastisk opplevelse med planlagt Keisersnitt, jeg kom meg opp og gikk samme kvelden og p dag 3 dro vi hjem. Det eneste som var veldig vondt var at jeg fikk endel luftsmerter i skuldrene og det var s sykt ubehagelig. Ellers var jeg helt "normal" igjen etter ca 14 dager. Hun er jo fdt den 4.mai og den 15. mai var jeg aktivt deltakende p 17.mai feriring i barnehagen til Mie. Jeg hadde en mye mye bedre opplevelse bde under og etter keisersnittet enn jeg hadde under og etter fdselen med Mie.




Frste mtet mellom Mie og Othilie <3

1 Kommentar

Missmommy.blogg.no

16.09.2015 kl. 22:47
S flotte bilder:) nsker deg en god natt!

Skriv en ny kommentar

Om meg

Ronja sen

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits