Ronja Åsen

- Mamma.Student.Samboer.Interiør -

Utviklingssprang

  • 09.09.2015, 00:22

God kveld eller skal jeg si god natt.

I dette øyeblikket ligger alle i leiligheten og sover uten om meg. Jeg burde nok absolutt ha prioritert å sove litt, for søvn har det blitt lite av de siste nettene. Og det er nok også grunnen til at bloggen har blitt litt nedprioritert desverre. 
Hele forrige uke hadde jeg Mie hjemme siden hun var skikkelig forkjølet stakkars, stygg bjeffende hoste, feber og ja skikkelig forkjølet. Det resulterte jo i litt våkentid om natten siden hun våknet av at hun hostet. 
Men det ikke Mie som skal få skylden for den ekstremt dårlige søvnen om dagen. Det er nok det minste familiemedlemet Othilie som skal få. Hun er nemmelig midt i noe man kaller Utviklingssprang, det betyr at ting utvikler seg i hjernen hennes. Og det kan føre til mye sutring, gråting, matnekt og myyyyye korte lurer. Hun har det nok ikke noe godt hun heller tenker jeg. Hun klarer aldri å bli helt uthvilt så hun er litt ubekvem. Og det kan du si at jeg og pappaen også er etter en uke hvor hun våkner alt fra 5 til 20 ganger. Hun sover heller ikke lange perioden av gangen på dagtid så det er ikke så lett å ta igjen søvnen for oss heller. Og siden Mie var hjemme hele forrige uke var det ihvertfall ikke enkelt da. 

Nå er det jeg som er forkjølet, Othilie er også blitt snørrete og litt tett i nesa, så da er det enda litt værre for hun å sove. De sier at dette spranget ofte er værst når de er rundt 17 uker og Othilie var 18 uker mandagen som var så jeg håper ikke hun har tenkt til å holde på med dette så veldig mye lenger.

Jeg og Joakim er jo egentlig ekstremt bortskjemt med unger som er glad i å sove, Mie sover jo somregel alltid 12 timer hver natt og Othilie har ofte sovet fra 20 til jeg legger meg rundt midnatt, fått litt mat og sovet frem til rundt 7 for så å få mat og sove til mellom 9 og 10. Så dette er veldig slitsomt for en mamma og en pappa som er glade i å sove. 

Selvom man blir innmari frustrert, sliten og lei når hun bare gråter på natten og det føles som ingenting hjelper så er hun så faktatisk søt der hun ligger, så man klarer liksom ikke å bli irritert heller. Men nå håper vi for hennes del også at vi snart er tilbake igjen i vante søvnvaner.

Men nå er det over og ut, jeg setter meg på første fly til drømmeland. 



0 Kommentarer

Skriv en ny kommentar

Om meg

Ronja Åsen

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits