hits

Ronja Åsen

- Mamma.Student.Samboer.Interiør -

Dette er kanskje nytt for deg?

  • 11.12.2017, 18:15

Tenkte jeg skulle komme med noen "fun fact" om meg selv til dere. Sikker mye der som er nytt for mange av dere.

♥ Når jeg hører en ny sang jeg liker, må jeg alltid høre den mens jeg leser gjennom lyricsen til sangen noen ganger. Jeg irriterer meg veldig over folk som synger feil tekst på sangene. Jeg må vite hva sangene jeg synger handler om og hva teksten er. Får helt fnatt om ikke jeg finner full lyrics på nettet.

♥ Jeg får ikke ro om ikke sengetøyet jeg legger på har en match. Det må nemlig matche. i farge, mønster og ja, alle putevar og laken må være farger som er hentet fra dynetrekkets mønster. Ganske slitsomt med andre ord å re sengen vår da når vi har totalt åtte puter.

♥ Jeg elsker skyllemiddel. Elsker det. Og når jeg har under 5 flasker igjen begynner jeg å stresse. Det er grusomt. Jeg elsker at det lukter skyllemiddel av klær, og ikke minst sengetøy og håndklær. 

♥ Jeg må ha mye puter i sengen når jeg sover, for jeg må ligge høyt med hode, ha en pute mellom anklene og en mellom knærne. Også må jeg ha en mellom albuene. Jeg sover derfor nesten alltid dårlig når jeg sover borte eller på hotell. Fordi jeg er som et gammelt menneske og må ha det akkurat sånn. følelsen av at knærne eller anklene treffes når jeg ligger på siden er helt uutholdelig. 

♥ Jeg elsker systemer, og orden. Men jeg bor sammen med tre andre som ikke deler denne iteressen med meg. Så jeg klarer ofte ikke opprettholde det.

♥ Jeg er helt avhengig av musikk. Jeg får nesten panikk om jeg må gå, vente, rydde, sitte i bil, på buss eller på tog uten musikk på ørene. Musikk er også som terapi for meg. Er jeg lei meg, har jeg egen spilleliste for det, jeg har egen "happy" liste, egen lekse liste, egen juleliste og en blanding av hva som er på topp. 

♥ Jeg er ekstrem følsom, det er nesten et handycap. I alvorlige samtaler jeg har gruet meg til, så kan jeg begynne å gråte uten at det er noe å gråte for. Skal jeg til legen med barna mine, så kan jeg begynne å gråte når jeg skal fortelle hva som feiler de. Selvom jeg vet at det ikke er noe alvorlig. 

♥ Jeg hater å snakke i telefon, utenom med de jeg kjenner veldig godt da. Mamma kan jeg snakke med i telefon i timesvis faktisk. Og jeg gjør veldig ofte husarbeid mye mer effektivt hvis jeg snakker med mamma på telefon. Eller så tar jeg aldri telefon om et ukjent nummer ringer, da venter jeg til de kommer til svarer også må jeg søke opp nummeret først. Jeg hater også å ringe offentlige ting, som lege, bank osv osv. 

♥ Da jeg var yngre, altså før jeg ble gravid. Hadde jeg en tvangstanke som sa at jeg måtte løpe/jogge en bestemt rundt hver kveld før jeg la meg. Om jeg ikke gjorde dette så fikk jeg nesten ikke sove. Jeg savner denne tvangstanken veldig faktisk. Det hadde vært godt for kroppen min å måtte løpe eller jogge en times tid hver kveld.

♥ Jeg har ikke serfikat. Jeg synes det er kjempeskummelt å kjøre bil, og tanken på ansvaret det medbringer skremmer meg enda mer. Samtidig så kjenner jeg så ofte behovet for å kunne tatt bilen og kjørt avgårde på egenhånd. Men det er skummelt og jeg føler meg fortsatt ikke helt klar for det ansvaret. 

♥ Jeg har hatt samme bestevenninne siden jeg var knappe tre år gammel. Og ingen vil noengang kunne erstatte plassen hennes i livet mitt. Selvom vi er voksne og ikke ser hverandre hver dag lenger, så er det alltid en enorm glede å se hun og være sammen med hun. Hun er som en søster og bestevenn i ett. 

♥ Jeg sa før jeg ble forlovet, at om jeg skulle forlove meg så måtte det være et bryllup innen ett år. Men det er jeg som ikke ønsker å gifte meg enda, fordi jeg vil gå ned minst førti kilo før jeg skal ta brudebilder. Orker ikke tanken på å se bilder fra den store dagen om mange år og gråte over vekta jeg hadde. 

♥ Hvis jeg kunne levd en periode av livet mitt på nytt, ville jeg levd om igjen de tre årene jeg gikk på ungdomsskolen. Det var en av de beste periodene i livet mitt tror jeg. 

♥ Jeg hater at det ringer på døra når jeg ikke venter besøk. Da må jeg alltid kikke lenge i kikkehullet på døra først. og forsikre meg om hvem det er. En gang da Othilie var liten, ventet jeg besøk av mamma. Så mens jeg satt å ammet ringte det på. Jeg fikk bare i truse, en singlet og ammet. Så jeg åpnet opp døren fordi jeg trodde det bare var mamma, men da jeg åpnet var det en fra kommunen som skulle skifte vannmåler på badet. Så der stod jeg med en pupp ute og han skulle inn i skapet på badet som var helt smekkfullt av rot. Aldri åpnet døra etterpå uten å se i kikkehullet. 

♥ Jeg utsetter alltid ting til jeg må. Utrolig dårlig egenskap. Men jeg er nok bare alt for lat til å gjøre noe med det. Jeg angrer alltid på at jeg ikke begynte før, eller på at jeg ikke gjorde det før. 

♥ Jeg har forbi mot spy, jeg takler det veldig dårlig. Både i forbindelse med jobb og i forbindelse med barna mine. Om de spyr må alltid Joakim ta det. Jeg klarer det ikke uten å spy selv. Det er det aller værste jeg kan tenke meg å vaske.

♥ Jeg har ofte alltid hatt fler guttevenner enn jentevenner, fordi jeg synes gutter er mye mindre drama enn jenter. 

♥ Jeg er ikke glad i å feste, og har aldri vært det. Prøvde meg på noen fester det første året på vidregående. Men det er bare ikke noe for meg. Jeg vil heller ligge på sofaen og kose meg hjemme. Jeg kan kose meg veldig i mitt eget selskap.

♥ Jeg liker ikke filmer eller serier som er urealistiske.

♥ Jeg gir ofte veldig mye av meg selv, og blir veldig lett skuffet når jeg ikke får like mye tilbake. 

♥ Mine topp fem på spillelisten min på spotify nå er:
    ♦ Ment to be av Bebe Rexha
    ♦ I Miss you av Clean Bandit
    ♦ Only human av Joakim Lundell og Sophie Elise
    ♦ Lonely Together av Avicii
    ♦ Let you down av NF

Hva synes dere? 
Noen som lærte noe nytt?
 

#mamma #visstedu #fakta #Barn #student

 

Dette måtte jo skje

  • 11.12.2017, 00:23

Den siste uken har vært veldig preget av sykdom her hjemme, og fredag morgen merket jeg at nå var det snart min tur. Utover dagen ble formen bare dårligere og dårligere og jeg som hadde arbeidshelg. Ringte meg derfor syk den første natten, men tenkte at formen nok ble bedre og dro derfor på andre vakt. Men formen blir veldig dårlig så fort jeg anstrenger meg, og jeg gikk hele natten med veldig vondt i brystet og kjente at det verket i hele kroppen. Så i natt er jeg hjemme. Jeg har jo selvsagt sovet nesten hele dagen, så jeg finnes jo ikke spesielt trøtt nå. Selvom kroppen er ufattelig sliten. Så lenge jeg ligger i sengen eller sitter i sofaen så er det ikke så aller værst med meg. Men så fort jeg reiser meg bare for å hente noe å drikke, gå på do, eller anstrenger meg bittelitt, så kommer hosten og jeg blir helt utslått. Så jeg må nok komme meg til legen i morgen tenker jeg. Det er ÈN uke igjen til eksamen, og jeg har ingen gode følelser for den fra før av, så det lover ikke godt at kroppen min skal kjempe imot allerede nå altså. For denne uken må jeg virkelig prøve å lese så mye som mulig. Og Joakim har også eksamen hele uken. Så dette blir spennende.  Det viktigste er ihvertfall i første omgang å bli frisk til eksamen. Og det håper jeg virkelig at jeg blir og ikke minst at jeg klarer å lese og få dette inn i hode denne uken.

Men dette er så typisk meg altså, det måtte jo bare skje at jeg ble så dårlig nå. Heldigvis er jentene allerede vært gjennom dette, så de ihvertfall kan være i barnehage og på skole, så vi får noe tid til å lese og skrive. Så får jeg bare håpe det er noe man kan behandle hos legen i morgen, så jeg blir raskt frisk.

Sick woman at work drinking coffee
bilde lånt fra google. 

#mamma #student #syk #eksamen 

 

Evaluering

  • 09.12.2017, 23:14

Nå er vi snart vi mål med første semester. Eller i mål er jeg ikke før jeg har avlagt eksamen i anatomi og overlevd det. Fra å ha ambisjoner om B eller C i alle fag. Så er jeg kommet dit at det viktigste bare er å bestå. 
Men jeg tenkte kanskje det var intressant for dere å høre hvordan det går med kombinasjonen : Studier,pendling,barn, samboer, jobb og sosialliv ? 

Skole: Det er så sykt mye tyngre enn jeg trodde. Det er nok mye med at det er fryktelig hardt å ikke ha gått på skole på veldig mange år, og da skulle plutselig begynne med lesing, ta seg tid til lesing, øving til prøver, pugging og det å følge med i forelesninger osv. Det er så mye mer krevende enn jeg trodde. Jeg hørte før jeg begynte at det var en fordel å ha barn, fordi det gjorde at man var mer strukturert. Det kan godt stemme det. Men døgnet mitt har ikke så veldig mange timer fler enn andres døgn. Så etter at jeg er kommet meg hjem, spist middag, gjort noe klesvask, eller annen husvask og lagt jentene, er jeg ofte helt skutt og lengter bare etter senga. Så lesingen blir da utsatt og man legger seg med dårlig samvittighet og vondt i magen. 
Jeg har fått så mye større respekt for studiet, det er ikke bare bare å skulle bli sykepleier. Det er mye tyngre fag enn man kanskje skulle tro. Det er rett og slett en veldig undervurdert utdanning som mange har liten respekt for. Men det er nok fordi at man vet at alt arbeidet gir dårlig lønn og ugunstige arbeidstider. Men jeg gir ikke opp helt enda, selvom jeg fler ganger har lurt på hva i alle dager jeg har utsatt meg for frivillig. 

Pendling: Det er veldig mange som blir veldig overrasket når de hører hvor langt jeg pendler for å komme til skolen. Jeg må beregne ca to timer fra jeg setter meg på toget, til jeg er på skolen. Det tar jo riktignok ikke mer enn ca en time og seks minutter selve tog-tiden, men overgangene mellom togene og bussene er jo det som tar tid. Da er det jo ofte dette ikke samarbeider i det hele tatt, og når toget mitt er litt forsinket inn til Oslo, blir overgangstiden til neste tog ofte mye lenger igjen. Så det er jo med på at jeg må planlegge godt. Men sånn når det kommer til selve pendlingen, så er det egentlig ganske deilig når jeg har fått meg sitteplass på toget, jeg kan bruke tiden som ren egentid, hvor jeg kan sitte å scrolle opp og ned på telefonen om jeg vil, jeg kan blogge, eller jeg kan være smart og lese litt. Det er jo faktisk ganske deilig å ta tog. 

Barn: Med et barn i barnehage og et barn på skolen, er det litt å følge opp der også. Fridagene er ikke lenger fri, da Mie må være på skolen til et bestemt tidspunkt, hun skal også følges opp med lekser, utvikling faglig, sosialt og trivsel. Hun skal også læres å bli selvstendig og stor. Samtidig skal man få litt alenetid med hver barn. Man skal kose seg med de, og ikke bare stresse. Dette merker jeg er mer krevende enn det var tidligere. Vi er også mer slitne enn vi eller er, så vi må gi det lille ekstra hele tiden for å orke og være kreative nok. Det er også følging i bursdager og til og fra venner. Samtidig som man skal oppi dette prøve å oppdra barna sine til fornuftige mennesker. Og ikke minst prøve å ikke la det gå utover barna våre at vi studerer. Så det er krevende. Og man har alltid litt dårlig samvittighet.

Samboer: Det er ikke noe pluss for noe forhold at man begynner å studere samtidig. Man blir sliten, amper, nervøs og tiden blir veldig lite. Nå studerer vi jo og jobber siden av begge to. Noe som gjør at vi sammen har veldig lite tid. Om kveldene legger vi oss ofte tidlig, eller sovner på sofaen. Men vi prøver så godt vi kan å samarbeide, planlegge ukene og hjelpe hverandre med husarbeid og ungene. Men kjæreste tid blir det veldig lite av desverre. Men vi får bare fortsette å hjelpe hverandre så kommer vi oss gjennom dette. Studieårene går jo rimelig kjapt. Men vi blør nok absolutt bli flinkere til å prioritere å bruke tid sammen som kjærester. 

Jobb: Jeg jobber jo natt, har en stilling på nesten sekstiprosent, stort sett jobber jeg bare helgene mine, og ikke ukene dagene. Men denne uken jobbet jeg en natt fra mandag til tirsdag. Tirsdagen har jeg fri fra skolen, så det går bra. Sjefen min er veldig flink til å tilrettelegge for meg og prøver så godt hun kan å gi vekk vaktene mine når jeg har behov for dette. Og det er jeg veldig glad for.

Sosialtliv: Jeg er faktisk mer sosial nå enn jeg har vært på veldig mange år. Jeg er så heldig at jeg i sommer fikk raskt et veldig godt samhold med tre andre fantastiske jenter. Vi ler, samarbeider, diskuterer og tuller masse sammen. Og det er helt fantastisk. Det er veldig moro. Og jeg kjenner at når vi ikke har vært på skolen på noen dager så savner jeg nettopp den sosiale delen ekstra mye. Jeg er sikker på at dette er venninner jeg kan ha i mange mange år fremover. For vi er veldig forskjellige, samtidig veldig like og vi forstår hverandre og tar vare på hverandre. 
I tillegg er det mange fler muligheter som har åpnet seg med å pendle, jeg har jo mulighet til å ta en kaffe innimellom med verdens beste Martine, før jeg tar toget videre. 

 

#mamma #student #jobb #kombinasjon #barn #Evaluering

Alt for snøen

  • 28.11.2017, 00:38

Nå er det snart jul igjen, og hvert eneste år bruker jeg ganske mye tid på å planlegge bildene til julekortene. Så langt har vi faktisk aldri tatt bilder til dette mens det har vært snø. I år kom jeg på en ide og hvordan jeg ville bilde skulle være. Jeg manglet bare en genser og lue til Mie, samt en gammel rattkjelke og snø. Genseren fikk vi til slutt tak i, rattkjelke fikk jeg kjøpt på finn. Men snø så det ikke ut som vi skulle klare å finne i nærmiljøet. Jeg googlet og spurt rundt, men det var nok ikke å finne. Så natt til søndag brå bestemte jeg og Joakim oss for å kjøre en tur opp på fjellet på en dagstur, det er ca tre timer å kjøre en vei. Vi dro hjemmefra rundt klokken halv åtte, en halvtime etter planen. På veien plukket vi opp Andrea, Joakim sin kusine, som jeg hadde spurt samme natt om ville være med siden hun er så flink med bilder. Og det ville hun heldigvis! 
Nå vi var kommet oss gjennom Oslo ca så vi på vg at de advarte, for det var farlig føre. Veldig glatt, underkjølt regn og de anbefalte at man lot bilen stå hjemme. Da var jo vi allerede godt avsted, så vi tok det bare veldig veldig rolig videre derifra. 

Vi kom oss jo frem, hele alle sammen. Brukte nok en del lenger tid enn vi vanligvis gjør på den samme strekningen, men det viktigste er jo likevell å faktisk komme frem til slutt da. Vi dro rett opp på fjellet og begynte å ta bilder med en gang. Før Othilie ble for trøtt.

Å ta bilder av ei på seks år og ei på to og et halvt år er som å ta bilder av biler i høy fart eller som å prøve få et snøfnugg til å posere. Egentlig nesten helt umulig. Når man får den ene til å samarbeide så gjør den andre noe helt annet. Når en ser i kamera og smiler, så peller den andre nese eller ser i bakken. Og når begge ser i kamera nesten på likt flytter den enes seg ut av fokus på kamera. Men alt i alt så ble bildene veldig fine, det ble veldig mange fine bilder og det var ikke bare bare å velge bilde til julekort og kalender når man skal velge mellom to hundre og femti bilder. 

Etter fjellturen dro vi ned til svigerforeldrene mine som bor rett nedenfor, også spiste vi middag der før vi dro hjemover igjen. Jentene sovnet begge to i bilen på vei hjem så de bar vi bare over i sengene sine når vi kom hjem. 
Vi merket nok begge to, at selvom det egentlig er noe problem å kjøre opp og ned samme dagen, så er det ikke så veldig kult når været ikke er helt samarbeidsvillig. Men vi kom oss jammen med trygt hjem igjen også. 

#jul #julekort #advent #snø #Mamma #barn #søte

 

Har vi sviktet?

  • 18.11.2017, 23:56

Jeg husker enda godt de første årene mine som mamma. Jeg husker jeg tenkte at enten hadde vi vært sykt heldige som fikk et veldig bedagelig og rolig barn som  stort sett alltid var blid og fornøyd. Som tok beskjeder godt og som var lykkelig. Mie sov natten gjennom helt fra hun var bare noen uker gammel. Vi hadde riktig nok noen utfordringer med mat og lite matlyst har vi jo hatt. Men likevel var det så veldig lite. 
Jeg kan huske Mie hadde noen små raserianfall da hun var liten. Men ikke noe uten om normalen. Hun var som de fleste andre barn, skulle bare vise at hun hadde egne meninger og det er jo en del av utviklingen. 
Så fikk vi Othilie. Othilie var også en rolig baby, hun sov natten gjennom, sov godt i vogn og bilstol. Rundt fem måneder gammel fikk hun kronisk forstoppelse. Men med riktige medisiner var ikke dette noe problem lenger. Mie taklet også overgangen fra ene barn til storesøster overraskende bra. Vi fokuserte mye på å inkludere hun, og å ha egentid både med meg alene, med Joakim alene og med besteforeldre alene. 

Da Mie fylte rundt fire år gammel merket vi første gang at hun forandret seg. Dette kom litt i samme tid som Othilie ble større krevde mer og tok mer oppmerksomhet. Vi prøvde igjen å holde et ekstra fokus på dette med egen tid, god kvalitetstid. Gode kveldstunder og masse ros og gode ord. Oppmuntrende ord. Ord som bygger opp og som gir positiv energi. Samtidig følte jeg på denne tiden at jeg la meg så mange kvelder med en vond klump i magen fordi det hadde vært så mye advarsler, så mange konsekvenser og så mange krangler. Men man skal jo også oppdra, lære de rett og galt. Og alt kan jo ikke være ensporet positivt. 

Likevel følte jeg at vi hadde gladjenta vår der ofte. Mie hadde alltid mange å leke med, hun elsket barnehagen. Hun hadde en solid vennegjeng og ikke minst var hun veldig sosial og lekte med de fleste uansett. Så det var aldri noe problem for Mie hvem som var i barnehagen. Jeg opplevde hun som trygg på seg selv. Og som tøff når det gjaldt. Samtidig var hun pysete på endel nye ting, høye lyder og aktiviteter. Men om hun ble pushet litt i rumpa så gikk det ofte over etter første forsøk og hun elsket det.

Mie begynte på skolen nå i høst. Hun begynte å grue seg allerede da vi fikk klasse listene i posten. Vi klagde da det viste seg at Mie ikke var kommet i klasse med de to jentene hun lekte mest med, men de to jentene kom sammen. Det gjorde Mie veldig lei seg. Tanken på at venninne kom sammen og ikke hun knuste hun. Men etter utallige mail, telefoner og diverse så mente skolen at de ikke kunne sette hun over i en annen klasse. 
Mie har synes at overgangen til skole har vært tøft, og det har vi også. Mie har mistet mye selvtillit, mistet selvbilde og hun er usikker på seg selv. Enda hun gjør det super bra faglig.  Som foreldre er det enormt trist og se at barnet ditt mister troen på seg selv. Har vi sviktet? Viser vi hun ikke godt nok hvor høyt vi elsker hun? Gir vi hun ikke nok ros, positive ord og kjærlighet? Vet hun ikke at vi er så stolte av hun? Er vi skyld i at hun ikke føler seg ok med seg selv? Hva skal vi gjøre for at hun skal bli den tøffe blide god jenta igjen? Hun som var så trygg på seg selv?  

                
              Trykk på bilde for å lese mer om hvor dette er hentet fra.

Etter å ha googlet meg litt rundt, hørt i termin gruppen jeg har vært i lenge med Mie, så er det nesten god tå se at vi nok ikke har sviktet på noen måte.  Det er mer normalt enn jeg kanskje trodde det var. Det var fler i denne gruppen som kjente seg igjen det jeg skrev om. Fler andre med oss følte at barna deres ikke var til å kjenne igjen og at det var en stor påkjenning og omveltning for fler dette med skolestart og den store forandringen.
Det var ei i denne gruppen som delte denne artikkelen hvor det stod og Seksårskrisen. Jeg har aldri hørt om dette før, men det var utrolig godt å lese at det er vanlig, det er ikke vi som ikke lenger klarer å ta oss av barnet vårt. Og det er en enorm trøst for de fleste foreldre vil jeg tro. Og jeg håper bare at Mie vil bli litt tøffere sosial med ukene som kommer. Og at humøret stabliserer seg litt. Så får vi bare fortsette jobben med å overøse hun med gode ord, positivitet, fokusere på det som er fint på skolen og det som er gøy. 

 

 

 

Det gir meg ikke noe

  • 18.11.2017, 05:06

Det er blitt ett lite opphold fra bloggen visstnok. Noen ganger så mister jeg bare all skriveglede. Finner ingen ord å skrive ned. Men jeg tenkte jeg skulle prøve å skrive noen ord til dere nå. For nå sitter jeg på nattevakt. Den første vakten denne helgen. Og siden jeg akkurat nå er begynt på de hardeste siste timene av vakten så kan jeg jo skrive litt til dere. 

Jeg har så lenge jeg kan husket gledet meg så enormt til jul. Jeg elsker egentlig desember og jul. Jeg har vært hun som har pleid å lage kalender til jentene i fra juli, og ofte var den helt ferdig allerede i oktober. I år får ikke jentene pakkekalender. Jeg har rett og slett ikke orket tanken. Hvert år begynner det ofte å klø i fingrene i november når den første julepynten kommer frem i butikkene og jeg kan nesten ikke vente med å finne frem min egen julepynt og pynte opp stuen. 
I år gruer jeg meg nesten. Jeg nesten gruer meg til å måtte hente frem eskene. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gleder meg over det i år. 
Samtidig så føler jeg at jeg må, at jeg må pynte litt for jentenes skyld. For jeg vil jo at julen skal være noe fint for dem. Jeg vil jo at de skal kjenne på det fantastiske følelsen av å legge seg den ene kvelden og stå opp dagen etter til julepyntet stue. Til røde julegardiner, til røde puter i sofaen og til stjerner i vinduene. 

Men det bare gir ikke mer-småk i år, og jeg kan ikke skjønne det. Jeg har alltid sett sånn frem til denne tiden av året. Jeg bare kjenner bare at tanken på jul ikke gir meg noe i år. Slik det alltid har gjort. Men for jentenes skyld skal de i år også få kalender, riktignok ikke en godt gjennomtenkt pakkekalender, men de får kalendere av fler andre slag som kan slå minst like godt ann tenker jeg. Men en magisk jul skal jeg nok skape på jentene selvom jeg ikke føler en eneste en liten god følelse rundt jul enda. 

#jul #stemning # desember #snartjul #mamma 

Enhjørningbursdag

  • 07.11.2017, 22:09

 

Forrige helg hadde vi endelig tid til å feire bursdagen til Mie. Noe hun hadde gledet seg til veldig lenge. Jeg tror nok hun selv var veldig fornøyd ihvertfall. Og det er det aller viktigste. Vi feiret bursdagen i barnehagen der jentene har gått og Othilie enda går. Veldig kjekt når vi selv ikke har så veldig stor plass hjemme. Og veldig deilig å slippe at man må rydde så mye hjemme selv. Da blir det ofte til at man setter seg litt tid og glemmer det liksom eller utsetter det litt.

Tema for året bursdag var Enhjørninger. Mie elsker enhjørninger. Så da måtte jo det blir tema da. Alle jentene fikk hver sin pose når de kom med to sjokoladehjerter i og et helt eget enhjørninghorn. Dessverre var det litt dårlig kvalitet på de, men sånn er det når jeg hadde handlet nesten alt på wish. Tallerknene jeg skulle bruke kom heller ikke i tide, så jeg måtte kjøpe nye på staples. Men det gikk bra det også.

Etter litt pølser, litt kaker og pakkeåpning så gikk vi ned i gymsalen i barnehagen hvor vi hadde hengt opp en piñata og det var veldig moro synes de. Jeg sa jo før de fikk hull på den at ingen fikk ta med seg mer godteri enn de klarte å bære i en hånd. Men det tror jeg ingen av de hørte på faktisk. For alle jentene dro frem skjørtet på kjolen og fylte det med godteri så det ble ikke bare en håndfull på hver men mer enn som så.

Det var litt av en jobb da og få ryddet opp alt etter de etterpå. For de hadde jo vært i alle rom i hele barnehagen tror jeg. Så det var litt av en jobb skal jeg si dere. Men sånn er det vel når man slipper femten jenter på fem til seks år løst i en barnehage. 

Kakene ble ikke helt som vi hadde tenkt, men Mie var veldig fornøyd og synes de var fine så da var det nok vellykket likevell tenker jeg. 

Etter barnebusrdagen var det en ny runde med voksen bursdag, så da rev vi bare av papirduken pg papptallerknene og la på nytt. Vat veldig deilig å slippe å stresse hjem for å ordne der. Så det ble en suksess. Men likevell er jeg glad det ikke er mer bursdag før i mai. For det tar på. 

 

#barnebursdag #bursdag #barn #mamma #enhjørning #kake

Jeg er så glad

  • 06.11.2017, 16:04

Herregud. Nå er jeg så utrolig glad altså. Dette er helt fantastisk å tenke på. I dag fikk jeg resultatet fra den siste anatomi-prøven. Jeg hadde en veldig god følelse før prøven men etter prøven følte jeg det ikke hadde gått så veldig bra. Men det gjorde det. Jeg fikk bestått om det med veldig god margin! Jeg hadde bare et par feil på hele prøven og det er så utrolig deilig. Da kan lesingen bare forsette frem til eksamen i desember. 
Det er så sinnsykt deilig dette altså. Jeg har nesten ikke ord for det. Men jeg har virkelig lært at å ta seg tid til å øve godt og nøye er viktig. Hadde jeg bare gjort det før første prøven så hadde jeg jo aldri måttet ta den engang til. Selvom jeg hadde lest noe før første gang var det jo ikke i nærheten så mye som jeg burde. Men før forsøk nummer to leste jeg mye mer og konsentrerte meg litt mer og det ga jo virkelig resultater det vil jeg si. Så nå er jeg veldig glad. Alle arbeidskravene før jul er bestått og nå er det "bare" eksamen igjen før juleferie. Og tiden frem til attende desember går veldig fort, så jeg tenker ikke å ligge på latsiden. Her skal det sees filmer og leses godt. Så håper jeg å slippe å få helt panikk og ønske å slutte hele greia før eksamen. 

#student #eksamen #anatomi #sykepleier #sykepleierstudent

Venter på resultat

  • 03.11.2017, 12:55

I går hadde jeg anatomi prøven igjen på nytt. Jeg skal innrømme at jeg denne gangen var mye bedre forberedt. Jeg hadde ikke lest så veldig mye sist men denne gangen har jeg lest endel. Likevel så har jeg faktisk ingen god magefølelse. Jeg synes de første åtte spørsmålene gikk veldig raskt og enkelt og jeg var helt sikker på svaret på alle de. Men så ble det verre utover i prøven og jeg mistet egentlig mer og mer motet. Nå vente jeg bare på svar på hvordan det egentlig har gått. 
Skal få svar enten i dag eller ikke før på mandag. Og jeg kjenner at jeg ikke orker helt å gå helgen i møte og ikke ane om jeg skal fortsette å lese hardt for å ikke få helt angst før eksamen i desember eller om jeg bare skal la det ligge litt siden jeg da ikke kan ta eksamen før i april. Men jeg håper jo selvsagt at det gikk bra denne gangen. Hadde vært deilig å kunne få unna anatomien nå. 

Det er rett og slett mye hardere å studere, jobbe, vare mamma, og holde orden på alt fra klær, klesvask, rydding, middag, handling osv samtidig. Jeg er ikke flink nok til å sette meg nes og lese, det er ikke en vane. det er jo veldig mange år siden jeg gikk på skolen og jeg tror nok det er noe av problemet at jeg synes det er vanskelig å finne tiden. Eller gidde og finne tiden til det. For det er krevende og lete frem bøkene. Samtidig legge jeg meg så ofte om kvelden etter en fri dag og har vondt i magen fordi jeg ikke har vært flink nok til å gjøre skole arbeid. Men det er rart hvor gøy det er å rydde et skap eller vaske dusjen når man vet man egentlig burde lest og gjort skole ting. Og ikke minst hvor mange unnskyldninger man finner for å gjøre noe annet da. Nei huff. Det er bare en ting jeg kan gjøre med det og det er å planlegge og sette av tid. Da blir det også lettere å lære seg litt og litt. og ikke et helt pensum på tre dager. 

Sykepleierstudent på ekte

  • 29.10.2017, 01:32

På skolen i går hadde vi det vi kaller for øvningspost. Dette er nok noe av det jeg liker best på skolen fordi det er praktisk og ikke bare teoretisk læring. Så langt har jo mye av det vi har gjort vært ting jeg som helsefagarbeider allerede kan og praktiserer veldig ofte i jobben min og lærte da jeg gikk på skolen også. Som å re senger, stell, både på bad og i seng, og tannpuss og diverse andre ting. Det skader jo ikke med en lite oppfriskning men mye av det blir nesten litt " dumt" at vi skal måtte gjøre når vi har gjort dette så mange ganger tidligere og faktisk har et fagbrev på området. 

Men på skolen i går gjorde vi noe som gjorde at jeg endelig følte meg som en sykepleierstudent på ekte. Vi skulle få lov å sette sprøyter, både på pute og ikke minst på hverandre. Jeg hadde nok gruet meg mye til den biten med å stikke på hverandre. Men det gikk jo så utrolig fint og det var veldig moro å endelig føle at vi gjorde noe som var litt mer sykepleier-rettet utenfor det området vi vanligvis jobber. Vi satte subkutan injeksjon. Vi satte 0,3 ml saltvann. Men det er ofte på denne måten man setter insulin, Klexane og andre små medisin doser. Ofte gjøres dette i magen eller lår, men også overarmen og det var der vi prøvde oss på å stikke. Veldig spennende og jeg gleder meg veldig til vi skal gjøre mer av de typiske sykepleier oppgavene som dette. Det er jo det som er det virkelig spennende. 

Men det koseligste med hele skoledagen var nesten det at vi var så mange tre-tretermin som spiste lunsj sammen, og det har jeg virkelig savnet altså at vi ser hverandre på skolen. Eneste negative med å ha så koselige lunsjer er jo det at tiden går så alt for fort. Så lunsjen løp jo nesten bare vekk fra oss. 

#student #sykepleier #sprøyter #gøy #mamma 

Break down

  • 28.10.2017, 02:27

Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har startet på ett blogginnlegg den siste tiden. For det er så mange ganger. Men jeg har rett og slett vært i en perioder der jeg ikke har klart å finne motivasjon til noen ting. Ingen motivasjon til å lese anatomi, eller skole lesing i det heletatt, ingen motivasjon til å tenke på vektnedgang, ingen motivasjon til å tenke på vasking og rydding, ingen motivasjon til å være sosial eller til å skrive. Jeg har rett og slett bare helt uten motivasjon til alt. Jeg har egentlig bare hatt mest lyst til å ligge i sengen under dyna hele tiden. Bare være der hele tiden. Ikke bry meg om noe eller noen.
Jeg har følt meg ensom, og jeg har følt meg helt unyttig, jeg har følt meg ubrukelig og jeg har følt at jeg ikke fikser noen ting. Det knakk meg nok skikkelig at jeg ikke bestod den anatomien og jeg har mistet nesten helt troen på meg selv etter det. Og det er ingen god følelse. I går kveld sjekket jeg hvor langt unna jeg egentlig var og bestå og det gjorde meg både sur, forbannet og enda mindre motivert. Jeg var faktisk bare ett eneste poeng unna og bestå. ETT POENG! Det er så irriterende at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal beskrive det engang. ETT POENG. 

I går snudde ting litt, jeg kjøpte meg ny kåpe. Noe jeg har ønsket meg veldig lenge men jeg har liksom ikke funnet den rette. Men i går fant jeg en jeg var skikkelig fornøyd med, jeg er jo ikke noe glad i å kjøpe meg klær. Har egentlig aldri vært en som kjøper mye klær til meg selv. Gjorde ikke det den gangen jeg var veldig slank og gjør det enda skjeldnere nå. Nå kjøper jeg som oftest bare klær når jeg er helt i beita og ikke har noe å ha på meg egentlig. Jeg synes det gjør helt vondt å handle til meg selv. Men samtidig så synes jeg det er så moro å ha på meg nye klær. Føle meg litt ny og fin. Det er også en veldig god følelse. 
Så jeg har faktisk kjøpt meg jakke og skjerf og vintersko. Så nå holder jeg meg forhåpentligvis varm mens jeg pendler i vinter.

Men over til i går, da var vi på middag på Sudøst i Oslo på middag. Det var alle oss som går Tre-termin sykepleien. Vi var bedt ut av fagforbundet som har kjempet frem denne veien for å bli sykepleier. De begynte å kjempe for dette for over tredve år siden. Men det er først nå de har fått det gjennom og da er det ekstra moro at jeg får være en del av den fantastiske gjengen vi er som får gå frem som "prøvekaniner".  Det vil nok dessverre ikke være mulig for andre å søke seg inn på denne måten på noen år enda. Da regjeringen ønsker at vi skal fullføre alle tre årene først også skal de bruke god til etter dette på å evaluere resultatet vårt. Det er dessverre veldig mange som er imot denne ordningen og mener det ikke er noen heldig ordning, de mener at helsefagarbeidere ikke er kompetente nok til å gå direkte inn på sykepleien. Selvom vi har både matte og norsk hele sommeren før skolestart. De som er mest i mot oss er faktisk skolen selv og sykepleierforbundet. Men vi har fagforbundet i ryggen og de ville gjøre litt stas på oss og spanderte derfor middag på oss og det er jo selvsagt veldig hyggelig da. Det var så herlig å se igjen mange etter at vi har hatt en periode med fri. Jeg hadde ikke trodd det men jeg har faktisk savnet skolen denne perioden med fri. 

Nå sitter jeg på nattevakt. Vakten har så langt vært ganske urolig, mange våkne og urolige pasienter. Jeg er så heldig med at min arbeidshelg falt på denne helgen. For i morgen natt skal jo klokken stilles en hel time tilbake på den tyngste tiden av natten. Det er jo alltid veldig gøy. Når klokka endelig blir tre, så vipps så skrus den tilbake igjen til to. Men kommer meg vel gjennom det også tenker jeg. Tenkte jeg skulle prøve å bruke nattetimene mine effektivt og lese litt anatomi så jeg består den til torsdag. føler et enormt press på meg for å klare den og ihvertfall når jeg vet hvor nære jeg faktisk var sist gang. 

Men nå skal jeg se om jeg får lest litt også skal jeg prøve å skrive litt om bursdagen til Mie som var forrige helg, og litt andre ting om ikke så lenge. Håper bare ikke jeg får helt skrivesperre slik jeg har hatt i en god stund. Håper alle der hjemme sover godt og får en fin helg.

 

#sykepleierstudent #fagforbundet #mamma #anatomi #demotivert #breakdown #tøfftid #nattevakt # helsefagarbeider 

  • DIY
  • Gave til en som har alt

    • 18.10.2017, 09:33

    Grunnen til at vi var i Trondheim i helgen var fordi min svigerfar nettopp har fylt femti år og siden han ikke ønsket noe stort selskap ville han heller be med seg barn, svigerbarn og barnebarn på tur. Noe som selvsagt er veldig hyggelig. Så vi var så heldige at vi fikk alt spandert av opphold og reise. 
    Men når man blir femti år, eller når man fyller år generelt, men spesielt når man er voksen, etablert og tjener egen penger så har man som regel det meste. Og det er da vanskelig å finne på gaver til voksne. Spesielt når det er en gjeng med studenter som skal spleise på gave. Så kan det ikke være for dyrt og det er jo ikke noe moro å bare pakke inn noe for å pakke inn noe heller. Så da måtte vi prøve å være kreative.

    Jeg hadde for en god stund siden funnet et bilde av et kort på facebook som jeg sendte til Joakim, han hadde videre sendt det til sine søstre. Og vi ble enige om at et slikt skulle vi lage, bare av vår egen versjon da. Og det falt i smak hos bursdagsbarnet tror jeg. 
    Vi kjøpte inn det vi trengte på rema, nille, mix og ark. Og diktet utifra det vi fikk kjøpt av godteri og sjokolade. Så her kan dere se resultatet. Kanskje en idé til noen du vet fyller år snart og som har alt?

    For første gang

    • 17.10.2017, 19:05

    Denne helgen var vi på tur til Trondheim. Vi fløy dit på fredag morgen og reiste hjem igjen på søndag. Jeg hadde egentlig tenkt til å blogge mens vi var der. Men det ble det ikke noen tid til, eller jeg orket ikke å koble meg til nettet på hotellet der er vel mer riktig å si.
    Men, en ting er helt sikkert og det er at det er rimelig slitsomt å reise sånn med barn. Vi valgte å reise kollektivt hele veien og jeg tror nok at hvis vi skal ut og fly en annen gang så velger vi nok å kjøre bilen vår eller får noen til å kjøre oss. 

    Vi stod opp veldig tidlig, tok bussen til toget, og toget til Oslo, der måtte vi bytte tog før vi kom oss til flyplassen hvor vi da skulle sjekke inn bagasje og sende den. Og siden vi hadde med vogn så kunne ikke alt leveres sammen heller. Så noe skulle hit og noe annet dit. Så jah, vi var utslitte nesten før vi kom oss inn gjennom sikkerhetskontrollen. Heldigvis låner de ut vogner på flyplassen og det var enda godt. 

    Mie har lenge gruet seg veldig til å fly, hun er ikke så veldig glad i nye ting og var helt sikker på at dette var veldig farlig. Mie føy sist da hun var fire måneder så det ble jo på en måte som første gang for begge jentene. Og uansett hvor mange videoer og diverse vi har sett av flyvninger og hvor mye vi har prøvd å berolige hun, så har hun ikke vært spesielt fortrolig med at dette kom til å gå bra. Så hun lagde et drama uten like på vei inn på flyet og hun måtte nærmest tvinges inn dit. Noe som lagde mye oppstyr. Men hun roet seg heldigvis ned før vi tok av og da synes hun det bare veldig gøy. Skal også sies at flyvertinnene på flyet var helt supre og roet Mie godt ned. Så hjemover gikk det helt supert med flyvingen. 

     

    I Trondheim har vi vært på Pirbadet, vi har vært ute i byen, sett Nidarosdomen og vi har sett på Bybrua. Vi var også hjemme hos Johanne, jentenes tante og så hvor hun bodde. Hun studere i Trondheim. Hotellet vi sov på var veldig fint, selvom sengene ikke var så veldig gode da. Jeg sov ikke så godt. Så det var helt fantastisk å sove i sin egen seng når jeg kom hjem. 

    På kveldene var vi ute og spiste og koste oss med det. Og ellers tok vi der ganske med ro. En helg går jo veldig fort og man har liksom bare en hel dag og da rekker man ikke så mye. Så vi skulle jo ønske vi hadde hatt mer tid. Det hadde gjort seg med en natt til slik at man i det minste fikk to hele dager, da rekker man mye mer. Men alt i alt så koste vi oss veldig. 

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

     

    10.oktober - Noe å glede seg over

    • 10.10.2017, 23:39

    10.Oktober er verdens dagen for psykisk helse. Og i år er tema for denne dagen; Noe å glede seg over. Alle har jo en psykisk helse. Noen er psykisk syke, noe som kan være like ille som å være fysisk syk. Å ha psykiske smerter kan ødlegge en kropp like mye som å ha fysiske smerter. Derfor er det så flott at det finnes dager som setter fokus på den psykiske helsen vår også. For den trenger jo faktisk litt oppmerksomhet og ettertanke den også. 
    Men ja, i år er tema som sagt ; Noe å glede seg over. Det er viktig at vi gleder oss over små ting i hverdagen og ikke bare fokuserer på de dårlige tingene eller ting vi gleder oss til eller ser frem til. Så jeg tenkte jeg skulle skrive noen punkter med ting jeg gleder meg over i dag:

    Jeg gleder meg over ....

    ♥ At jeg har vært mamma til en frisk jente i hele 6 år i dag.

    ♥ At jeg har to friske barn.

    ♥ At jeg har tak over hode og mat i kjøleskapet

    ♥ At jeg har familie rundt meg og oss som bryr seg om oss

    ♥ At jeg har fått den fantastiske muligheten å studere for å bli sykepleier

    ♥ At jeg har blitt kjent med så enormt mange fine mennesker gjennom studiet mitt

    ♥ At jeg selv er frisk og har muligheten til å både jobbe og studere

    ♥ Jeg er glad for at barna mine kan legge seg mette, og rene i gode varme senger hver dag

    Hva gleder du deg over i hverdagen?

    Vi kan ikke se deg

    • 10.10.2017, 22:19

    I kveld når vi kjørte hjem fra moren min etter en hyggelig bursdagsfeiring for Mie, ble vi fler ganger overrasket over mennesker som var ute og gikk. De fleste gikk i mørke klær og helt uten refleks. Også ser de nesten litt oppgitt mot bilen fordi man bråstopper i det man oppdager at de går i fotgjengerfeltet. 
    Jeg er så glad for at jeg ikke kjører bil selv, da tror jeg ikke at jeg hadde turt å kjøre bil når det var mørkt. For jeg hadde sikkert alltid vært livredd for å kjøre ihjel noen. 
    Jeg synes det er så rart at vi voksne spesielt aldri huske rå ta på oss refleks og når vi vet vi ikke har det på engang så forventer vi likevel at bilistene skal se oss der vi går i mørke klær over veien når det er helt mørkt ute. I dag regnet det jo i tillegg og var i utgangspunketet dårlig sikt, men vindusviskere som blaffrer frem og tilbake på ruta. 
    Vi er alltid så opptatt av at barna våre skal ha på seg refleks og vi kommer med masse kloke ord om hvor viktig der er og man skal passe seg i trafikken osv osv. Refleks er kanskje ikke så veldig kult eller moteriktig. Men nå som høsten er her så må vi rett og slett bare ta det på oss når vi er ute og går eller sykler. Det er kulere å bli sett med en refleksvest, eller et refleksbådn eller en refleks dinglende den fra jakken enn å bli meid ned av en bil fordi du ikke ble sett. 

    Så til alle som er ute å går, meg selv inkludert. Husk alltid å ta på deg en refleks når du skal ut å gå og det er mørkt ute. ha alltid en eller annen form for refleks i alle jakkene dine. Om du går bort på ettermiddagen, husk at det blir raskt mørkt og at du mest sannsynlig skal gå hjem i mørket og at du da må ta med deg refleksen din. 

    Det er kult å være synlig i trafikken! Det er kult å tenke på sin egen sikkerhet! Og det er kult å gjøre bilturen litt mindre bekymringsfull for bilførere. 

     

    Om meg

    Ronja Åsen

    Søk i bloggen

    Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no