hits

Ronja Åsen

- Mamma.Student.Samboer.Interiør -

Helt ærlig

  • 25.01.2018, 03:35

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne dette eller hvordan jeg skal starte dette. Men jeg har mistet all motivasjon. I nesten alt. Kroppen min er bare sliten. Bare lei. Motivasjonen rundt skolen datt av rett før jul og eksamen. Jeg fikk ikke til å lese sånn jeg burde lese og jeg håpet bare på at jeg skulle karre meg gjennom det og at motivasjonen ville komme tilbake igjen etter en lite juleferie. Men den gjorde ikke den. Den var mindre enn den har vært noengang. Jeg har faktisk vurdert mange ganger de to siste ukene om jeg kanskje burde slutte på studiet mitt. Jeg tror ikke jeg klarer å kombinere livet jeg har ellers med reisevei, lesing, hjem, jobb og ting ellers. Det hjalp jo da heller ikke at jeg selvfølgelig ikke klarte denne eksamen. Den værste er følelsen av at alle sa til meg " dette klarer du, det vet jeg". Jeg visste at jeg ikke gjorde det, jeg visste at jeg ikke hadde lest nok. At jeg ikke hadde stått på nok. Ikke klart å henge med nok i forelesningene ikke klart å konsentrere meg nok. Jeg føler nesten jeg har skuffet de rundt meg som hadde på tro på meg, det er det som føles som det største nederlaget. 

Å starte å studere så mange år etter man gikk på skole, og etter at man har fått barn, familie og hjem er ingen lett sak. Og jeg har fått så mange slag i magen siden jeg begynte i mai som jeg aldri hadde trodd jeg skulle få. Jeg synes det er vanskelig når noen spør meg hvordan det går på skolen. Fordi jeg synes det er vanskelig å si at jeg synes det er bein hardt, at jeg ikke klarer å hente motivasjon og at jeg er så enormt sliten hele tiden. Kroppen min vil bare sitte i sofaen eller ligge i sengen. Skolesekken føles ut som hundre kilo på ryggen når jeg tar den på meg. Nattesøvnen er nesten borte fordi jeg hele natten ligger og grubler, tenker, bekymrer meg, og stresser. 
Jeg er så sliten at den miste ting kan vippe meg av pinnen, få meg til å gråte eller bli veldig sint eller lei meg. Jeg som skulle vise alle som tvilte på meg at jeg får til dette selvom de tvilte, også får jeg ikke til. Jeg som er så heldig som av så mange søkere har fått denne muligheten, også mestrer jeg det ikke. Klarer ikke sette pris på det. 

Samtidig inni hode mitt langt der inne, så er det jo dette jeg har så lyst til. Det er jo dette jeg vil. Det er så mye jeg vil, men jeg føler ikke jeg klarer noen ting. Jeg er bare så sliten, så lei, så demotivert og nedfor. 
Jeg har masse fine venner på skolen som er det eneste som drar meg dit om dagen, sammen med den lille tanken langt langt bak i hode som prøver å pushe meg til å tenke at, dette Ronja, dette vil du og dette klarer du med rett innstilling. Men akkurat nå sier alle de andre delene av hode at du klarer ingenting, dette er ikke noe for deg, du er ikke smart nok, flink nok eller god nok til å klare dette. Du burde bare droppe ut. 

Klokken er nå 03.30, vekkeklokka ringer 05.30, om to timer, så langt har jeg ikke sovet noen ting i natt, jeg har grublet og grublet, vridd meg og vridd meg. Døgnet er snudd på hode etter å ha jobbet nattevakt hele helgen for så å bli syk med omgangssyke første kvelden hjemme, som resulterte i en natt uten søvn, og en dag med mye søvn og et helt unaturlig mønster på søvn generelt over. Othilie har også sutret mye denne natten og siden hun er den eneste som ikke har vært syk av oss enda, så er jeg stygt redd hun blir det nå. Men jeg håper hun bare drømmer. Samme dagen som vi ble syke begynte jeg også ekstrem opprydding av rommet til jentene, noe som har resultert i at nå er hele leiligheten rotete, noe som igjen drar motivasjon til alt enda dypere og jeg skjønner ikke engang hvor jeg skal begynne eller hvordan jeg skal komme til en ende i dette. 

Så til alle som lurer på hvordan det går, hvorfor jeg ikke blogger og hvordan det gikk på eksamen, så har dere hele svaret helt ærlig her. Det går skikkelig skikkelig dritt akkurat nå. Jeg er sliten. 

Og nei, jeg er ikke ute etter medlidenhet, jeg bare svarer alle som lurer og tømmer hode for tanker det er vanskelig å snakke med noen om. 

Nytt år nye mål

  • 20.01.2018, 03:34

Nå er det den tiden på året igjen hvor man skal skrive ned nye mål, og nyttårsforsetter for det ferske året. Jeg har vel egentlig tenkt til å gjøre noe av det samme. Men jeg har vel ikke fler konkrete forsetter. Men jeg har jo noen mål og forhåpninger til året som kommer. Jeg har lyst til og endre på ganske mye i livet mitt egentlig. Og det viktigste forsettet er nok at jeg skal holde meg til de målene jeg setter meg, så jeg kan se tilbake på 2018 og klappe meg selv på skulderen fordi jeg har gjort noe jeg er fornøyd med, fordi jeg klarte å gjennomføre de målene jeg hadde og er fornøyd med innsatsen jeg gjorde.

× Dette året er et av målene mine struktur. Jeg ønsker at vi skal bli enda flinkere til å planlegge hverdagen, planlegge ukene, planlegge middagene, sette av tid til skolearbeid, planlegge leksetider med Mie, planlegge aktiviteter og husarbeid. Gjøre hver dag mer forutsigbar. Så langt som det går ihvertfall.
Ved å planlegge måltider, og middager vil dette også hjelpe på vekten og å få et mer variert kosthold som inneholder de riktige tingene.

× Jeg ønsker å bli mer aktiv. Jeg tenker ikke at jeg skal bli en sånn som trener fler ganger i uken, eller som setter meg som mål og gå så og så mye. Jeg tenker mer på at jeg skal velge å gå fremfor buss eller bil, at jeg tenker at jeg tar trappen fremfor heis og slike små tiltak, kanskje at de dagene jeg har fri så tar jeg meg tid til å gå og hente jentene istedenfor at Joakim kjører og henter de. At jeg rett og slett prøver å bevege meg litt mer.

× Det siste målet mitt dette året er å bli kvitt ting. Hjemmet vårt flyter over av ting vi ikke bruker, ting vi ikke har orket å kvitte oss med eller ting som bare ikke burde være her mer. Jeg er så lei av at alle skuffer, skap, hyller, boder og alt bare flyter over av ting. Det er også så vanskelig å få ryddet skikkelig når man ikke har steder å legge ting lenger. Så nå er jeg ferdig med å ta vare på alt. Mye vil nok blir gitt bort i slike kleskontainerer fordi jeg synes det er så vanskelig å få solgt enkelte ting. Noe skal jeg selvsagt prøve å få solgt, men det meste blir nok gitt bort bare for å bli kvitt det. 

Jeg håper jeg får til å gjøre noe av dette. Kanskje blir det nye mål med tiden, men ført og fremst er det dette jeg skal konsentrere meg om. Og jeg håper jo da at jeg kommer i mål med dette. Da skal jeg fornøyd med meg selv om jeg klarer å endre litt livsstil. 

 

Har du noen mål for dette året?

 

 

Godkjent

  • 11.01.2018, 01:01

Jeg har seriøst prøvd å blogge så mange ganger men jeg har blitt avbrutt av noe hele tiden. 
Jeg har begynt å skrive et innlegg om "nyttårsforsetter" men det er ikke ferdig enda, så det kommer om noen dager håper jeg. 
Ellers så er hverdagen i gang for fullt. Skolen er begynt igjen for tre av oss. Othilie fikk 4 dager i barnehagen før hun i helgen ble syk igjen. Så hun har vært hele denne uken, men håper hun kan i barnehagen i dag(torsdag). Siden både jeg og Joakim må på skolen så. Hun har heldigvis blitt veldig flink til å ta medisinen sin og det gjør det litt lettere.

Ellers i dag så hadde vi praktisk test på skolen, og planen min har jo vært å lese både mandagen og tirsdagen. Men jeg har jo ikke fått gjort det med klistermerket mitt hjemme. Othilie blir nemlig slik når hun er syk at hun skal sitte i fanget, sovet sammen og være på meg eller Joakim hele tiden. Og da er det ikke så mye annet man får gjort. Så jeg var sykt usikker når jeg møtte opp på skolen i dag. Det er rart hvordan ting du vanligvis gjør på jobb eller har lært mange ganger blir veldig skummelt med en gang man skal gjøre det foran en sensor og det heter prøve eller test. Jeg trakk intramuskulærinjeksjon og jeg fikk godkjent selvom jeg begynte nesten alle spørsmål med "eehm"

Nå sitter jeg oppe fordi jeg sovnet på sofaen etter at jentene hadde lagt seg, en utrolig dårlig uting jeg har begynt med. Så jeg klarer jo ikke sovne før sent sent på natten og kommer meg da nesten ikke opp på morgningen og er da like trøtt igjen når ettermiddagen/kvelden kommer. Og det er så slitsomt. Så håper jeg snart får snudd om på den trenden. 

I dag var en sånn dag at jeg kunne ønske togturen hjem tok minst 5 timer så jeg bare kunne blitt sittende inne i det varme toget med øynene igjen og høre på musikk. Men togturen har aldri vært kortere.

 

Året 2017

  • 31.12.2017, 19:24

Tenk at det bare er noen timer igjen av 2017, jeg som nettopp har vendt meg til at det er 2017. Jeg synes årene etter at jeg fikk barn og ble "voksen" har gått så enormt raskt, jeg føler jeg ikke klarer å henge med i det heletatt. Men det er jeg nok ikke alene om tenker jeg. Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg og legge inn bare litt av høydepunktene fra hver måned. Dette året har vært veldig innholdsrikt, og kanskje et av de hardeste jeg har hatt på veldig mange år. Det har vært veldig mange opp og nedturer dette året. Jeg har tatt valg jeg er stolt av, både på godt og vondt. Jeg bestemte jeg for å gi meg selv en ny start på mange punkter. Og det har vært veldig fint. Jeg har mange drømmer for året som kommer og håper noen av de oppfylles.

JANUAR
♥ Mie ble skrevet inn på skolen, en stor begivenhet og veldig vemodig for mammaen og pappaen og kjenne på hvor nære vi var å ha en skolejente i hus.

♥ Jeg søkte skoleplass, jeg kom over artikkelen på facebook om at helsefagarbeidere kunne søke seg inn på sykepleier studiet uten å ha generell studiekompetanse. Jeg så at det var beregnet mellom 25 og 30 skoleplasser for hele landet. Jeg snakket med Joakim om det og vi ble enige om at det skadet jo ikke å søke, selvom sjansen var veldig liten for at man skulle komme inn.

♥ Vi var en tur i Åsmraka denne måneden, hvor vi akte, grilla pølser ute og koste oss med familie. 

♥ Vi var også på Disnet og Ice, Julegaven Mie fikk av oss! Det var veldig stas. Og en sliten liten jente sovnet på toget på vei hjem med to nye frost dukker i hver sin armkrok. En dyr men artig fornøyelse.

♥ Jeg og Joakim avsluttet deretter denne måneden med en bursdagsfest for min kusine og fetter. Veldig moro og veldig gøy når vi har barnevakt og kan gå ut og gjøre noe sammen. 

FEBRUAR

♥ Et av høydepunktene med februar hvert år er at det er morsdag! Jeg fikk deilig frokost av jentene og Joakim, og jeg fikk tre store buketter med tulipaner. En veldig fin dag!

♥ Karneval for jentene i barnehagen. Dette året bestemte jeg at jentene skulle være fotballspillere siden de hadde fått så fine fotballdrakter av besteforeldrene sine. De ble veldig tøffe og ikke minst veldig fine! 

♥ Vi hørte rykter om at Tante Johanne var i Åsmarka igjen, så da he vi oss i bilen rett etter karnevalet og tok oss en helg i Åsmarka igjen. 

♥ Vi hadde også veldig koselig besøk av Karen og Andrea og vi tok de med oss på en tur med ferja over til Horten. Alltid veldig koselig med besøk av disse to frøknene!

MARS

♥ Jeg bestemte meg for at jeg ikke orket å ha så langt hår lenger så jeg klippet det skulderkort. Veldig uvant, men jeg har fortsatt og klippe det i ca samme lengde. Jeg får bare tykkere og tykkere hår med årene og det blir også mer og mer volum i det. Så det er deilig å slippe å ha det så langt.

♥ Jeg og Joakim ga Mie fri i barnehagen en dag og tok hun med oss på Inspiria senteret i Sarpsborg. Veldig fin tur og veldig moro for Mie med litt alenetid med mamma og pappa mens Othilie var i barnehagen.

♥ Jeg var også på intervju på Høyskolen denne måneden, jeg kom faktisk et kvarter for sent og jeg følte selv at intervjuet gikk veldig dårlig når jeg var der. Synes det var vanskelig å virke intressert nok.  

APRIL

♥ Jeg fikk fast jobb som nattevakt på sykehjemmet jeg hadde jobbet som vikar på en stund. De fikk også en katt på avdelingen den helgen jeg begynte der.

♥ Jeg fikk tilbud og Studieplass på Sykepleierstudie, og takket selvsagt ja!

♥ Vi dro på tur til Flisa og besøkte jentenes Oldemor og Oldefar, alltid like hyggelig og komme dit på besøk. 

♥ Vi byttet soverom med jentene, Mie og Othilie begynte å dele rom, mens jeg og Joakim fikk det minste rommet.

♥ Joakim fylte 25 år! Hipp hurra!

MAI

♥ Othilie fylte 2 år! En stor dag, som ble feiret med pølser, pakker, kaker og sanger. Aller mest var Othilie veldig fornøyd med kronen hun fikk i barnehagen på bursdagen sin. Den gikk hun med fra hun fikk den til hun la seg den dagen.

♥ 16.Mai feiring i barnehagen! Alltid like koselig. Dette var også siste året hvor Mie gikk i 16.mai tog med barnehagen og første gangen Othilie gikk. Så det var veldig moro.

♥ Vi feiret den siste stressfrie 17.maien. Den siste før Mie skal gå i tog med skolen. Været var ikke helt med oss denne dagen, men vi koste oss masse likevel. 

♥ Jeg hadde bursdag og fylte hele 24 år! Hipp hurra!

♥ Vi var på tur til Bjørneparken i Fredrikstad med jentene, utrolig fint sted. Vi hadde med oss pølser og engangsgrill og koste oss skikkelig.

♥ Mie var på besøksdag på skolen igjen, denne gangen fikk de sekker og det var veldig stas. Dette var som en prøve skoledag. Og det gikk enda mer opp for meg at vi straks hadde et skolebarn.

♥ Jeg begynte på sommerkurset i Matte og Norsk for å få fortsette inn på Sykepleierstudie.

JUNI

♥ Mie hadde sin første store ballettoppvisning, de viste frem Coppelia på Parkteateret. Mie gjorde det veldig minneverdig på sin helt egen måte. Men hun var veldig stolt etterpå! Og det var selvfølgelig vi også!

♥ Vi var på tur igjen til Åsmarka igjen. 

♥ Vi fikk besøk av Tante Johanne, som var med på både krabbefisking og bading på stranda. 

♥ Mie ble med Tante Johanne opp igjen til Åsmarka når hun skulle dra hjem og var borte i nesten en hel uke. Det var lang tid for mammaen og pappaen hennes. Men det var nok veldig koselig for Mie.

♥ Siden Mie var borte, Tok Joakim og Othilie seg en togtur etter jobb og barnehage og møtte meg i Oslo, så spiste vi en deilig middag sammen før vi tok toget hjem igjen alle sammen. Det var veldig koselig

JULI

♥ Fortsatt sommerkurs med matte og norsk for min del.

♥ Mie har sin siste dag i barnehagen før sommerfereie, Sfo og skole venter. En vemodig dag, både for lite og stor det.

♥ Jeg, Mie og moren min dro på Støtvig Hotel og sov der en natt. Dette var bursdagsgave til Mamma fra oss. Men det var først i siste liten at vi tok med oss Mie. Og det ble en fin og uforglemmelig tur på et helt fantastisk rom!

♥ Vi fikk et koselig besøk av Andrea igjen. Og som alltid spredde hun glede og latter!

♥ Vi dro på tur til Kristiansand og dyreparken. Været var ganske greit og vi hadde en bra tur. Vi var også på Kaptein Sabeltann Show. Noe som var trangt men spennende.

♥ Jeg og Jetene dro på togtur til Gøteborg og besøkte ei barselvenninne av meg og familien hennes. Det var veldig hyggelig og vi tok med oss vannkopper hjem derifra. 

♥ Vi tok med oss Amira, Mies venninne på tur til Åsmarka. Joakim skulle lese til matteeksamen, så det var jeg, Anita, Jenny, Mie, Othilie og Amira som dro en tur til Lilleputthammer. Veldig moro. Og masse barndomsminner for min del.

♥ Jeg avsluttet med en tredagers Norsk hjemmeksamen. 

AUGUST

♥ Mie begynte på SFO. Enda en stor dag for store jenter og spente foreldre. 

♥ Jeg og Mie var på "bli kjent" treff sammen med de kommende jentene i klassen til Mie.

♥ Jeg hadde eksamen i matte, og bestod!

♥ Jeg ble sykepleier student og Joakim ble lærerstudent.

♥ Mie var på Karneval party med jentene hun gikk i barnehage med

♥ Mie begynte i første klasse! En stor omvending og en ny hverdag startet med lekser, og oppfølging. Overgangen gikk ikke helt smertefritt, men det er en stor forandring og begynne på skolen.

♥ Jeg og Joakim hadde 7 års jubileum som kjærester.

♥ Mie fikk hull i ørene, hun hadde spurt om dette fler ganger tidligere, men var litt redd når hun først satt i stolen og skulle få de. Men det gikk veldig bra. Og hun var så fornøyd når hun var ferdig.

SEPTEMBER

♥ Vi hadde superkoselig besøk av Martine! Vi dro til byen sammen med Martine sin lillesøster Josefine og Mie fikk seg en helt med en gang. Vi lekte på den store lekeplassen og kjøpte oss kinamat vi spiste ute. Det var veldig koselig! 

♥ Siden vi har litt liten leilighet og ikke har funnet noe bedre og flytte til enda, så måtte vi ordne oss en liten lekseplass soverommet vårt. Dette ble veldig fint og veldig bra med en plass hvor man kan sette seg bak en lukket dør og jobbe alene.

♥ På skolen begynte vi endelig med skikkelig spennende ting på øvningspost, hvor vi gjorde med skikkelige sykepleieroppgaver og ikke bare teori.

OKTOBER

♥ Jeg og jentene gikk en lang og deilig tur til Alby sammen. En veldig deilig tur og ingen av jentene klaget noengang på hele turen.

♥ Mie fylte endelig 6 år. En dag hun hadde gledet seg til veldig veldig lenge.

♥ Jentene var ute og fløyt for første gang! Mie hadde gruet seg til dette i mange måneder før vi skulle dra. Men etter litt panikk på vei inn på flyet så synes hund et var kjempemoro og jentene fikk til og med lov til å se inne i cockpiten.

♥ Vi koste oss en helg i Trondheim med svigerfamilien for å markere at Svigerfar fylte 50 år. En veldig koselig tur hvor vi koste oss på hotell, Pirbadet og fikk se hvor Tante Johanne bor.

♥ Jeg og Mamma var i Oslo på jentetur, vi spiste middag på Fridays og koste oss med ett glass vin. Før vi gikk Tussvik og Tønne Show på latter. Det var et fantastisk show hvor lattermusklene virkelig fikk kjørt seg. 

♥ Halloween! Mie var med Amira og gikk Halloween mens Othilie, jeg og Mamma dro på jobben til Joakim og samlet inn litt godterier der. Mie var en "død enhjørning" mens Othilie var heks.

NOVEMBER

♥ Jeg bestod endelig Anatomi, Fysiologsi og Biokjemi arbeidskravet mitt så jeg fikk gå opp til eksamen i faget.

♥ Jeg, Mie og Svigermor var på MGP Junior finalen i Oslo, veldig moro og heldigvis for oss så vant til og med favoritten vår. Et fantastisk show og mange flinke barn. 

♥ Jeg og jentene dro oppover til Åsmarka alene en helg, vi hørte at Tante var kommet hjem fra Åsmarka, og siden Joakim jobbet hele helgen og Mie hadde skolefri på fredagen ble det til at vi dro torsdagen også hentet Joakim oss på søndagen. 

♥ Vi fikk vinterens første snø. Den lå ikke så lenge, men det var veldig stas når den kom og jentene fikk akt litt på skolen og i barnehagen.

♥ Vi dro på dagstur til Sjusjøen/Åsmarka, tok med oss Andrea på veien og tok noen fantastiske julekort bilder! Så spiste vi middag i Åsmarka før vi kjørte hjem igjen på ettermiddagen. 

♥ Var på superkoselig bifflunsj med Martine i Oslo. Noe jeg håper vi snart kan gjenta. Alltid så hyggelig sammen med Martine!

DESEMBER

♥ Jeg var på organdemo i Oslo, veldig spennende og heldigvis ikke så traumatisk som jeg hadde sett for meg. Og jeg fant til og med frem med god veiledning av Martine over messenger. En veldig spennede opplevelse og få se på ekte organer.

♥ Vi feiret første advent og pyntet leiligheten til jul.

♥ Det var tid for Nissetog, og dette året var alle byens førsteklassinger invitert til å få delta i toget, så Mie fikk sitte i en traktorhenger, og det var veldig stas. Etterpå var det godteposer og tenning av julegrana. Så spiste vi grøt hjemme hos oss sammen med min mamma.

♥ Jeg ble invitert til kosekveld hos Linn, som var veilederen min når jeg var lærling siste året. Utrolig koselig kveld med god mat og masse latter.

♥ Anatomi, Fysiologi og Biokjemi eksamen. Har enda ikke fått svar på denne, så vet ikke hvordan det gikk. Men jeg hadde litt lyst til å dø rett før jeg gikk inn.

♥ Othilie fikk feber to fager før julaften og har vært syk siden 22.desember og ble først frisk igjen 30. Januar. en lang uke med legevakt besøk og fastlegebesøk. 

♥ Julaften! En dag jentene hadde gledet seg til lenge. Vi feiret hjemme hos oss sammen med mamma og broren min. Jentene fikk deilige strømper og gaver fra Nissen, på kvelden ble det masse fine gaver og alle var veldig fornøyde.

♥ Romjuls tid! Brunsj hos mamma første juledag, og Mie overnattet hos mormor. Tredje juledag var jeg og Mie på skøytebanen og koste oss.

♥ Nyttårsaften! Dagen i dag. Jeg har jobbet hele denne helgen og går på min siste nattevakt nå i natt, så vi skal spise litt sammen, før jeg drar på jobb. Og på tirsdag starter Skolen igjen for alle sammen. 

ØNSKER DERE ALLE ET RIKTIG GODT NYTT ÅR! TA VARE PÅ HVERANDRE!

TAKK FOR ÅRET SOM GIKK! 

Et fantastisk tiltak

  • 31.12.2017, 02:51

Jeg er veldig glad i byen jeg bor i, og kommer fra. Men det er mange avgjørelser og beslutninger de som styrer byen har gjort de siste årene som jeg ikke er fornøyd med. Mye de burde gjort noe med, som de ikke gjør noe mer, det finnes nok ingen byer hvor alle innbyggeren er enige om at alle beslutninger er riktige. I denne byen er det blant annet besluttet en utrolig dum jernbaneløsning. Som vil gjøre trafikkproblemene så enormt mye større enn de allerede er. Vi har deltatt på protester, signert på opprop, stilt opp på møter og vist vår støtte så godt vi kan i mange måneder. Men det ser dessverre ut som det er en tapt kamp. Og jeg er veldig spent på hvordan konsekvensen vil bli for byen med denne løsningen. 

Men, det jeg egentlig skal skrive om, er ikke alle de dårlige avgjørelsene og tiltakene denne byen har gjort. Men alle de gode tiltakene de har gjort. De har blant annet laget en kjempestor og fin lekeplass i sentrum, som det alltid er masse barn på, denne lekeplassen og møteplassen er noe Moss har trengt i veldig mange år. og som drar fler folk til sentrum. Noe som er veldig bra. 
I år har de også kommet med enda en fantastisk ting, for er veldig pent og se på, veldig gøy og som igjen drar folk til sentrum. De har gjort om en av de små parkene våre, el liten egentlig litt "ubrukelig" park om til en fantastisk skøytebane, hvor du kan spille radio, det er pent lys der om kvelden. Og man kan leie skøyter, hjelmer og Slike "dyr" man kan holde seg i for og lære seg å stå på skøyter.

Det er alltid masse mennesker på denne skøytebanen, og det er fantastisk koselig der. Mie elsker å være der og synes det er veldig moro å gå på skøyter der. Så vi har vært der et par ganger, men det blir nok til at vi drar dit mange ganger til denne sesongen.

I romjulen var vi der sammen med Amira, ei venninne av Mie, moren hennes og lillesøstern hennes. Det var en veldig koselig tur, og jentene koste seg kjempemasse. 
Mie som egentlig er litt redd for å prøve nye ting er egentlig ganske tøff på skøyter, hun er også veldig flink til å bare ha gjort det noen få ganger synes jeg. 

Men jeg synes virkelig kommunen skal ha en stor klapp på skulderen for det flotte tiltaket de har gjort med denne skøytebanen og lekeplassen. Det er veldig veldig gode tiltak for å redde det lille som er igjen av sentrum, for for å få folk ut og sosialisert seg.

#skøyter #moss #flotttiltak #tiltak #uteglede #ut #barn #mamma

O´ Jul med din sykdom..

  • 30.12.2017, 05:16

Denne julen har vært akkuratt slik som de fleste andre årene. En av oss har holdt oss stort sett syke hele julen. Det er så typisk familien vår. Stortsett så har det vært jeg som er syk da, men i år var det dessverre Othilie som var og fremdeles er syk. Hun startet med feber natt til bittelillejulaften, og feber har hun hatt hele julen siden. På selveste julaften spiste Othilie en båt av en klementin til middag, hun spiste heller ikke dessert og lå stortsett bare på sofaen og sov. Heldigvis kom hun seg litt til vi skulle åpne pakker. Men når kvelden kom og hun skulle legge seg var hun så varm at selv over en time etter paracett hadde hun over førti i feber. Så da ble det en tur på legevakten da. Ikke der man har lyst til å synke sammen etter en lang dag som julaften. Men crpen var lav og ungen kviknet til av en biltur, så da var det bare hjem og prøve å sove litt da. Resten av julen har vært ganske rolig. Mie sov en natt hos mamma, vi spiste brunsj hos mamma første juledag, også var jeg og Mie en tur i byen på skøytebanen sammen med ei venninne av Mie og mammaen hennes på onsdagen. En utrolig koselig tur. 

Denne helgen skal jeg jobbe, så hos oss blir det ingen stort feiring inn i det nye året. Jeg er veldig spent på hvordan følelse man sitter med når man sitter alene på jobb og ser man går fra det ene året og inn i et nytt år. Eller hvordan det føles og gå på jobb i 2017 og gå hjem igjen i 2018. Det tror jeg kan føles litt spesielt kanskje. Men så lenge jentene er så små og vi ikke hittil har pleid å feire det så stort, så går det nok veldig bra tror jeg. Satser bare på å holde meg unna både omgangssyke og influensa som så mange andre har.

Eller så fikk vi masse fine gaver til jul alle sammen. Litt moro var det at jeg og Joakim hadde tenkte akkurat samme tanke begge to, og ga hverandre time til fotpleie. Det var faktisk ganske moro. Jentene var også veldig fornøyde med alle gavene sine og fikk masse fint begge to. Både store og små pakker.

Hvordan var deres jul?
Fikk dere mange fine pakker?

#jul #pakker #romjul #julesykdom #influensa

Fra ekstrovert til introvert

  • 19.12.2017, 23:49


denye.no

Jeg husker enda panikken jeg ofte hadde når jeg var yngre og helgen stod åpen. en helg uten planer var et mareritt og forestille seg. Det beste jeg visste var egentlig at jeg gjerne hadde to til tre avtaler hver eneste dag hele helgen. Det var den perfekte helg. Bursdager, handling, reiser, treffe venner, kafe besøk osv. Jeg elsket å fylle dagene fra morgen til langt på natt når det var fri. Gjerne etter skolen også. Skulle helst gjøre noe hele tiden. Jeg var livredd for å måtte sitte i mitt eget selskap og være alene. 

Med årene har jeg litt ufrivillig blitt veldig ensom og nesten litt venneløs. Og i førsten og egentlig i ganske lang stund så var dette noe som dro meg helt ned. Jeg var helt gal etter noe å finne på, veldig rastløs, og jeg gledet meg evig lenge til det skulle skje noe. Derfor var nok permisjons tilværelsen med Mie veldig hard for meg. Jeg satt nesten som en fange i en leilighet langt fra alt og alle og følte meg veldig ensom og uten lappen fikk jeg ikke kommet meg noen plass heller. 

Men så flyttet vi jo, og jeg merket samtidig at jeg hadde forandret meg. Det var ikke bare selvbilde som gjorde at jeg ikke likte å dra på fest. Jeg fant rett og slett ut at jeg ikke var noen fest person. Jeg likte heller små grupper som møttes. Jeg kunne grue meg veldig hvis jeg ble bedt bort på fest eller store lag. Ikke med familie men med venner. Jeg kunne håpe det dukket opp noe som gjorde at det ikke ble mulig for meg å møte opp. Og siden jeg ikke er så veldig glad i alkohol heller. Så ble det liksom enda verre.

Jeg ble mer og mer glad i mitt eget selskap, satte mer og mer pris på helger hvor det ikke fantes noen planer. Helger som stod helt åpne for at vi bare kunne slappe av og ta det helt med ro. Hvor vi kunne bare stå opp, spise en lang og god frokost for så å finne ut hva vi skulle gjøre i løpet av dagen. 

Her om dagen kom det opp en artikkel med et spørsmål i en gruppe jeg er med i på facebook, spørsmålet var om man var introvert eller ekstrovert. Og jeg måtte jo da inn og lese hva dette var for noe. Og jeg innså der at jeg rett og slett er blitt skikkelig introvert. Jeg liker ikke store folkemengder, jeg liker ikke store fester. Jeg liker ikke konflikter, og når jeg synes det blir for mye drama med enkelte har jeg et behov for å bare få de ut av livet mitt. For sånt orker jeg ikke lenger. 

Mend et er jo ikke sånn at jeg ikke vil ha venner, jeg vil jo veldig gjerne har noen jeg kan gå på kino med, ta en kaffe med, eller bare ha det hyggelig med. Noen å snakke med og møte. Jeg liker jo også og bli bedt på ting. Sånn som til fredag når jeg var hos Linn, jeg er jo både glad for å bli bedt og gledet meg jo veldig til å dra dit. Men jeg er nok også like glad i mitt eget selskap ganske ofte. 


denye.no 

Jeg har nok rett og slett gått fra å være skikkelig ekstrovert til å bli introvert. Og det er nok helt greit også. det er selvsagt ikke alle disse punktene jeg føler treffer meg. Kanskje minst det med konsentrasjon. Det har jeg jammen ikke lett for. 

Så mitt spørsmål er : Er du introvert eller Ekstrovert ? Og har du endret det i løpet av livet ditt? 

#introvert #ekstrovert #mamma

Panikken og angsten

  • 19.12.2017, 02:36

Dagen i dag har vært en dag jeg har gruet meg sånn til i evigheter. Jeg har gruet meg til denne dagen siden midten av august. Samtidig så har jeg tenkt hele tiden at denne dagen er det så enormt lenge til. Mange måneder, uker. Men så brått var den her. Dagen jeg har fryktet lenge. Eksamens dagen. Anatomi eksamens dagen. I går kveld tok panikken og angsten litt overhånd så for å ikke dette sammen i et hysterisk grineanfall eller lignende, så ble det heller til at vi pyntet juletre. Noe jeg egentlig er helt i mot at gjøres før lille julaften, så var det bare noe jeg måtte gjøre kvelden før eksamen. Så etter at jentene hadde lagt seg måtte jeg og Joakim ompynte deler av treeet, da det mester av pynten hang på samme side, og veldig mange kuler på samme gren. 

Sistegang jeg sjekket klokken forrige natt var det nesten tre. Alarmen ringte kvart over fem. Så jeg møtte heller ikke opp spesielt uthvilt på eksamen i dag. Jeg har de siste nettene hatt så mareritt om at jeg fikk prøven, ikke kunne svare på noe som helst. Og måtte levere helt blankt. 
Da jeg i dag tidlig satt i eksamenslokalet og så prøven føltes det ikke like ille ut. Det var ille. Men ikke på langt nær så ille som jeg hadde trodd i marerittene mine. Jeg tør ikke sjekke fasiten på eksamen som er lagt ut, og jeg tør heller ikke sjekke gjennom svarene mine på nytt. Jeg bare håper at flaksen er med meg og at jeg kanskje er heldig og akkurat består. Hvis ikke, så må jeg bare regne med å ta den igjen i april. Men den er ihvertfall unnagjort. Og julefreden og julegleden begynner endelig å synke inn hos meg. Nå har jeg bare tre nattevakter foran meg før jeg tar en hel uke med helt fri fra både skole, jobb og lekser, lesing og andre plikter. Da skal bena ligge høyt, høytiden nytes og minnene skapes. 

På fredagen som var var jeg bedt hjem til Linn, Linn var min veileder det site året jeg var lærling som helsefagarbeider. Og vi har holdt kontakten ganske godt siden det. Det var så hyggelig å bli bedt hjem til hun på et slags mini julebord. Det var deilig mat, hyggelige folk og god stemning. Og det er jo ikke ofte denne småbarnsmora er på "fest" men jammen var det koselig. 

Har jeg fler lesere som har hatt noen eksamener før jul?

#mamma #student #eksamen #anatomi 

 

Det glemte jeg

  • 14.12.2017, 13:22

Jeg glemte jo helt to punkter på evalueringsinnlegget mitt ser jeg. Som sikkert mange lurer på. Så da skriver jeg om disse to punktene i dette innlegget. 

Flytting:  Jeg skrev jo tidligere i høst om at vi har planer om å flytte oss ut av byen. Men at det ikke var noe hast. Nå har vi så langt enda ikke flyttet. Men vi ser hver eneste dag. Vi har jo også søkt om kommunalt lån i Horten kommune. Og de sa vi mest sannsynlig ville får svar på den søknaden i januar. Så ting har vel egentlig stått litt stille fordi vi venter på dette svaret. Vi har vel tenkte at det bare er stress og skulle flytte først inn i en leieleilighet forså og eventuelt få svar på søknaden og ha mulighet til å flytte igjen. Da blir det vanskeligere med tanke på skoleområde og tilhørighet for Mie og barnehage for Othilie. Så derfor har vi satt det litt på vent. Men vi ser likevel litt hver eneste dag. Men jeg har jo en drøm om at vi eier noe eget om ikke så veldig lang tid. Men om vi ikke får det godkjent denne gangen heller så blir det nok ikke noe før iihvertfall en av oss er ferdig med å studere. Men jeg holder dere oppdaterte når svaret kommer og om hvs utfallet blir da. 


Bilde lånt fra Google.

Vektnedgang:  Kjenner nesten jeg blir sint på meg selv når jeg skriver dette bare. Det funker jo selvsagt ikke dette her. Så jeg må nok bare komme meg til legen igjen og be han henvise meg til overvektsklinikken selvom han ikke synes det var noe lur idé. Men å bare få oppfølging av fastlegen er ikke seriøst nok for meg. Det er for lett å bare avbestille timen over sms. Jeg har heller ikke vært flink nok selv. Jeg overspiser ikke, og jeg beveger meg jo endel. Men problemet mitt er nok heller at klokka fort blir både tolv og ett før jeg spiser første måltid. Også spiser jeg middag igjen noen timer etterpå. Og om kvelden da så raider jeg ofte skapene etter noe. Ikke alltid det er godteri, men bare noe. Og det er jo heller ikke helt bra. Så nei, drømmen om å bli fit er ikke i nærheten av å være realisert enda. Men jeg kjenner faktisk at motivasjonen i meg vokser litt hele tiden, det er alt fra å skulle kjøpe klær, se andre, se bilder, merke kondis, og generelt alle ulempene det fører med seg når man er overvektig da. Livet er jo mye lettere når vekta er lettere også. Så nei, selvom jeg var så optimist og positiv og hadde så tro for noen under siden, så er jeg dessverre på stedet hvil. Jeg har ihvertfall ikke gått opp da. Men ned, det skal jeg en dag. 


Bilde lånt fra Google. 

#vekt #slankern #mamma #flytte ##nedivekt

Dette er kanskje nytt for deg?

  • 11.12.2017, 18:15

Tenkte jeg skulle komme med noen "fun fact" om meg selv til dere. Sikker mye der som er nytt for mange av dere.

♥ Når jeg hører en ny sang jeg liker, må jeg alltid høre den mens jeg leser gjennom lyricsen til sangen noen ganger. Jeg irriterer meg veldig over folk som synger feil tekst på sangene. Jeg må vite hva sangene jeg synger handler om og hva teksten er. Får helt fnatt om ikke jeg finner full lyrics på nettet.

♥ Jeg får ikke ro om ikke sengetøyet jeg legger på har en match. Det må nemlig matche. i farge, mønster og ja, alle putevar og laken må være farger som er hentet fra dynetrekkets mønster. Ganske slitsomt med andre ord å re sengen vår da når vi har totalt åtte puter.

♥ Jeg elsker skyllemiddel. Elsker det. Og når jeg har under 5 flasker igjen begynner jeg å stresse. Det er grusomt. Jeg elsker at det lukter skyllemiddel av klær, og ikke minst sengetøy og håndklær. 

♥ Jeg må ha mye puter i sengen når jeg sover, for jeg må ligge høyt med hode, ha en pute mellom anklene og en mellom knærne. Også må jeg ha en mellom albuene. Jeg sover derfor nesten alltid dårlig når jeg sover borte eller på hotell. Fordi jeg er som et gammelt menneske og må ha det akkurat sånn. følelsen av at knærne eller anklene treffes når jeg ligger på siden er helt uutholdelig. 

♥ Jeg elsker systemer, og orden. Men jeg bor sammen med tre andre som ikke deler denne iteressen med meg. Så jeg klarer ofte ikke opprettholde det.

♥ Jeg er helt avhengig av musikk. Jeg får nesten panikk om jeg må gå, vente, rydde, sitte i bil, på buss eller på tog uten musikk på ørene. Musikk er også som terapi for meg. Er jeg lei meg, har jeg egen spilleliste for det, jeg har egen "happy" liste, egen lekse liste, egen juleliste og en blanding av hva som er på topp. 

♥ Jeg er ekstrem følsom, det er nesten et handycap. I alvorlige samtaler jeg har gruet meg til, så kan jeg begynne å gråte uten at det er noe å gråte for. Skal jeg til legen med barna mine, så kan jeg begynne å gråte når jeg skal fortelle hva som feiler de. Selvom jeg vet at det ikke er noe alvorlig. 

♥ Jeg hater å snakke i telefon, utenom med de jeg kjenner veldig godt da. Mamma kan jeg snakke med i telefon i timesvis faktisk. Og jeg gjør veldig ofte husarbeid mye mer effektivt hvis jeg snakker med mamma på telefon. Eller så tar jeg aldri telefon om et ukjent nummer ringer, da venter jeg til de kommer til svarer også må jeg søke opp nummeret først. Jeg hater også å ringe offentlige ting, som lege, bank osv osv. 

♥ Da jeg var yngre, altså før jeg ble gravid. Hadde jeg en tvangstanke som sa at jeg måtte løpe/jogge en bestemt rundt hver kveld før jeg la meg. Om jeg ikke gjorde dette så fikk jeg nesten ikke sove. Jeg savner denne tvangstanken veldig faktisk. Det hadde vært godt for kroppen min å måtte løpe eller jogge en times tid hver kveld.

♥ Jeg har ikke serfikat. Jeg synes det er kjempeskummelt å kjøre bil, og tanken på ansvaret det medbringer skremmer meg enda mer. Samtidig så kjenner jeg så ofte behovet for å kunne tatt bilen og kjørt avgårde på egenhånd. Men det er skummelt og jeg føler meg fortsatt ikke helt klar for det ansvaret. 

♥ Jeg har hatt samme bestevenninne siden jeg var knappe tre år gammel. Og ingen vil noengang kunne erstatte plassen hennes i livet mitt. Selvom vi er voksne og ikke ser hverandre hver dag lenger, så er det alltid en enorm glede å se hun og være sammen med hun. Hun er som en søster og bestevenn i ett. 

♥ Jeg sa før jeg ble forlovet, at om jeg skulle forlove meg så måtte det være et bryllup innen ett år. Men det er jeg som ikke ønsker å gifte meg enda, fordi jeg vil gå ned minst førti kilo før jeg skal ta brudebilder. Orker ikke tanken på å se bilder fra den store dagen om mange år og gråte over vekta jeg hadde. 

♥ Hvis jeg kunne levd en periode av livet mitt på nytt, ville jeg levd om igjen de tre årene jeg gikk på ungdomsskolen. Det var en av de beste periodene i livet mitt tror jeg. 

♥ Jeg hater at det ringer på døra når jeg ikke venter besøk. Da må jeg alltid kikke lenge i kikkehullet på døra først. og forsikre meg om hvem det er. En gang da Othilie var liten, ventet jeg besøk av mamma. Så mens jeg satt å ammet ringte det på. Jeg fikk bare i truse, en singlet og ammet. Så jeg åpnet opp døren fordi jeg trodde det bare var mamma, men da jeg åpnet var det en fra kommunen som skulle skifte vannmåler på badet. Så der stod jeg med en pupp ute og han skulle inn i skapet på badet som var helt smekkfullt av rot. Aldri åpnet døra etterpå uten å se i kikkehullet. 

♥ Jeg utsetter alltid ting til jeg må. Utrolig dårlig egenskap. Men jeg er nok bare alt for lat til å gjøre noe med det. Jeg angrer alltid på at jeg ikke begynte før, eller på at jeg ikke gjorde det før. 

♥ Jeg har forbi mot spy, jeg takler det veldig dårlig. Både i forbindelse med jobb og i forbindelse med barna mine. Om de spyr må alltid Joakim ta det. Jeg klarer det ikke uten å spy selv. Det er det aller værste jeg kan tenke meg å vaske.

♥ Jeg har ofte alltid hatt fler guttevenner enn jentevenner, fordi jeg synes gutter er mye mindre drama enn jenter. 

♥ Jeg er ikke glad i å feste, og har aldri vært det. Prøvde meg på noen fester det første året på vidregående. Men det er bare ikke noe for meg. Jeg vil heller ligge på sofaen og kose meg hjemme. Jeg kan kose meg veldig i mitt eget selskap.

♥ Jeg liker ikke filmer eller serier som er urealistiske.

♥ Jeg gir ofte veldig mye av meg selv, og blir veldig lett skuffet når jeg ikke får like mye tilbake. 

♥ Mine topp fem på spillelisten min på spotify nå er:
    ♦ Ment to be av Bebe Rexha
    ♦ I Miss you av Clean Bandit
    ♦ Only human av Joakim Lundell og Sophie Elise
    ♦ Lonely Together av Avicii
    ♦ Let you down av NF

Hva synes dere? 
Noen som lærte noe nytt?
 

#mamma #visstedu #fakta #Barn #student

 

Dette måtte jo skje

  • 11.12.2017, 00:23

Den siste uken har vært veldig preget av sykdom her hjemme, og fredag morgen merket jeg at nå var det snart min tur. Utover dagen ble formen bare dårligere og dårligere og jeg som hadde arbeidshelg. Ringte meg derfor syk den første natten, men tenkte at formen nok ble bedre og dro derfor på andre vakt. Men formen blir veldig dårlig så fort jeg anstrenger meg, og jeg gikk hele natten med veldig vondt i brystet og kjente at det verket i hele kroppen. Så i natt er jeg hjemme. Jeg har jo selvsagt sovet nesten hele dagen, så jeg finnes jo ikke spesielt trøtt nå. Selvom kroppen er ufattelig sliten. Så lenge jeg ligger i sengen eller sitter i sofaen så er det ikke så aller værst med meg. Men så fort jeg reiser meg bare for å hente noe å drikke, gå på do, eller anstrenger meg bittelitt, så kommer hosten og jeg blir helt utslått. Så jeg må nok komme meg til legen i morgen tenker jeg. Det er ÈN uke igjen til eksamen, og jeg har ingen gode følelser for den fra før av, så det lover ikke godt at kroppen min skal kjempe imot allerede nå altså. For denne uken må jeg virkelig prøve å lese så mye som mulig. Og Joakim har også eksamen hele uken. Så dette blir spennende.  Det viktigste er ihvertfall i første omgang å bli frisk til eksamen. Og det håper jeg virkelig at jeg blir og ikke minst at jeg klarer å lese og få dette inn i hode denne uken.

Men dette er så typisk meg altså, det måtte jo bare skje at jeg ble så dårlig nå. Heldigvis er jentene allerede vært gjennom dette, så de ihvertfall kan være i barnehage og på skole, så vi får noe tid til å lese og skrive. Så får jeg bare håpe det er noe man kan behandle hos legen i morgen, så jeg blir raskt frisk.

Sick woman at work drinking coffee
bilde lånt fra google. 

#mamma #student #syk #eksamen 

 

Evaluering

  • 09.12.2017, 23:14

Nå er vi snart vi mål med første semester. Eller i mål er jeg ikke før jeg har avlagt eksamen i anatomi og overlevd det. Fra å ha ambisjoner om B eller C i alle fag. Så er jeg kommet dit at det viktigste bare er å bestå. 
Men jeg tenkte kanskje det var intressant for dere å høre hvordan det går med kombinasjonen : Studier,pendling,barn, samboer, jobb og sosialliv ? 

Skole: Det er så sykt mye tyngre enn jeg trodde. Det er nok mye med at det er fryktelig hardt å ikke ha gått på skole på veldig mange år, og da skulle plutselig begynne med lesing, ta seg tid til lesing, øving til prøver, pugging og det å følge med i forelesninger osv. Det er så mye mer krevende enn jeg trodde. Jeg hørte før jeg begynte at det var en fordel å ha barn, fordi det gjorde at man var mer strukturert. Det kan godt stemme det. Men døgnet mitt har ikke så veldig mange timer fler enn andres døgn. Så etter at jeg er kommet meg hjem, spist middag, gjort noe klesvask, eller annen husvask og lagt jentene, er jeg ofte helt skutt og lengter bare etter senga. Så lesingen blir da utsatt og man legger seg med dårlig samvittighet og vondt i magen. 
Jeg har fått så mye større respekt for studiet, det er ikke bare bare å skulle bli sykepleier. Det er mye tyngre fag enn man kanskje skulle tro. Det er rett og slett en veldig undervurdert utdanning som mange har liten respekt for. Men det er nok fordi at man vet at alt arbeidet gir dårlig lønn og ugunstige arbeidstider. Men jeg gir ikke opp helt enda, selvom jeg fler ganger har lurt på hva i alle dager jeg har utsatt meg for frivillig. 

Pendling: Det er veldig mange som blir veldig overrasket når de hører hvor langt jeg pendler for å komme til skolen. Jeg må beregne ca to timer fra jeg setter meg på toget, til jeg er på skolen. Det tar jo riktignok ikke mer enn ca en time og seks minutter selve tog-tiden, men overgangene mellom togene og bussene er jo det som tar tid. Da er det jo ofte dette ikke samarbeider i det hele tatt, og når toget mitt er litt forsinket inn til Oslo, blir overgangstiden til neste tog ofte mye lenger igjen. Så det er jo med på at jeg må planlegge godt. Men sånn når det kommer til selve pendlingen, så er det egentlig ganske deilig når jeg har fått meg sitteplass på toget, jeg kan bruke tiden som ren egentid, hvor jeg kan sitte å scrolle opp og ned på telefonen om jeg vil, jeg kan blogge, eller jeg kan være smart og lese litt. Det er jo faktisk ganske deilig å ta tog. 

Barn: Med et barn i barnehage og et barn på skolen, er det litt å følge opp der også. Fridagene er ikke lenger fri, da Mie må være på skolen til et bestemt tidspunkt, hun skal også følges opp med lekser, utvikling faglig, sosialt og trivsel. Hun skal også læres å bli selvstendig og stor. Samtidig skal man få litt alenetid med hver barn. Man skal kose seg med de, og ikke bare stresse. Dette merker jeg er mer krevende enn det var tidligere. Vi er også mer slitne enn vi eller er, så vi må gi det lille ekstra hele tiden for å orke og være kreative nok. Det er også følging i bursdager og til og fra venner. Samtidig som man skal oppi dette prøve å oppdra barna sine til fornuftige mennesker. Og ikke minst prøve å ikke la det gå utover barna våre at vi studerer. Så det er krevende. Og man har alltid litt dårlig samvittighet.

Samboer: Det er ikke noe pluss for noe forhold at man begynner å studere samtidig. Man blir sliten, amper, nervøs og tiden blir veldig lite. Nå studerer vi jo og jobber siden av begge to. Noe som gjør at vi sammen har veldig lite tid. Om kveldene legger vi oss ofte tidlig, eller sovner på sofaen. Men vi prøver så godt vi kan å samarbeide, planlegge ukene og hjelpe hverandre med husarbeid og ungene. Men kjæreste tid blir det veldig lite av desverre. Men vi får bare fortsette å hjelpe hverandre så kommer vi oss gjennom dette. Studieårene går jo rimelig kjapt. Men vi blør nok absolutt bli flinkere til å prioritere å bruke tid sammen som kjærester. 

Jobb: Jeg jobber jo natt, har en stilling på nesten sekstiprosent, stort sett jobber jeg bare helgene mine, og ikke ukene dagene. Men denne uken jobbet jeg en natt fra mandag til tirsdag. Tirsdagen har jeg fri fra skolen, så det går bra. Sjefen min er veldig flink til å tilrettelegge for meg og prøver så godt hun kan å gi vekk vaktene mine når jeg har behov for dette. Og det er jeg veldig glad for.

Sosialtliv: Jeg er faktisk mer sosial nå enn jeg har vært på veldig mange år. Jeg er så heldig at jeg i sommer fikk raskt et veldig godt samhold med tre andre fantastiske jenter. Vi ler, samarbeider, diskuterer og tuller masse sammen. Og det er helt fantastisk. Det er veldig moro. Og jeg kjenner at når vi ikke har vært på skolen på noen dager så savner jeg nettopp den sosiale delen ekstra mye. Jeg er sikker på at dette er venninner jeg kan ha i mange mange år fremover. For vi er veldig forskjellige, samtidig veldig like og vi forstår hverandre og tar vare på hverandre. 
I tillegg er det mange fler muligheter som har åpnet seg med å pendle, jeg har jo mulighet til å ta en kaffe innimellom med verdens beste Martine, før jeg tar toget videre. 

 

#mamma #student #jobb #kombinasjon #barn #Evaluering

Alt for snøen

  • 28.11.2017, 00:38

Nå er det snart jul igjen, og hvert eneste år bruker jeg ganske mye tid på å planlegge bildene til julekortene. Så langt har vi faktisk aldri tatt bilder til dette mens det har vært snø. I år kom jeg på en ide og hvordan jeg ville bilde skulle være. Jeg manglet bare en genser og lue til Mie, samt en gammel rattkjelke og snø. Genseren fikk vi til slutt tak i, rattkjelke fikk jeg kjøpt på finn. Men snø så det ikke ut som vi skulle klare å finne i nærmiljøet. Jeg googlet og spurt rundt, men det var nok ikke å finne. Så natt til søndag brå bestemte jeg og Joakim oss for å kjøre en tur opp på fjellet på en dagstur, det er ca tre timer å kjøre en vei. Vi dro hjemmefra rundt klokken halv åtte, en halvtime etter planen. På veien plukket vi opp Andrea, Joakim sin kusine, som jeg hadde spurt samme natt om ville være med siden hun er så flink med bilder. Og det ville hun heldigvis! 
Nå vi var kommet oss gjennom Oslo ca så vi på vg at de advarte, for det var farlig føre. Veldig glatt, underkjølt regn og de anbefalte at man lot bilen stå hjemme. Da var jo vi allerede godt avsted, så vi tok det bare veldig veldig rolig videre derifra. 

Vi kom oss jo frem, hele alle sammen. Brukte nok en del lenger tid enn vi vanligvis gjør på den samme strekningen, men det viktigste er jo likevell å faktisk komme frem til slutt da. Vi dro rett opp på fjellet og begynte å ta bilder med en gang. Før Othilie ble for trøtt.

Å ta bilder av ei på seks år og ei på to og et halvt år er som å ta bilder av biler i høy fart eller som å prøve få et snøfnugg til å posere. Egentlig nesten helt umulig. Når man får den ene til å samarbeide så gjør den andre noe helt annet. Når en ser i kamera og smiler, så peller den andre nese eller ser i bakken. Og når begge ser i kamera nesten på likt flytter den enes seg ut av fokus på kamera. Men alt i alt så ble bildene veldig fine, det ble veldig mange fine bilder og det var ikke bare bare å velge bilde til julekort og kalender når man skal velge mellom to hundre og femti bilder. 

Etter fjellturen dro vi ned til svigerforeldrene mine som bor rett nedenfor, også spiste vi middag der før vi dro hjemover igjen. Jentene sovnet begge to i bilen på vei hjem så de bar vi bare over i sengene sine når vi kom hjem. 
Vi merket nok begge to, at selvom det egentlig er noe problem å kjøre opp og ned samme dagen, så er det ikke så veldig kult når været ikke er helt samarbeidsvillig. Men vi kom oss jammen med trygt hjem igjen også. 

#jul #julekort #advent #snø #Mamma #barn #søte

 

Har vi sviktet?

  • 18.11.2017, 23:56

Jeg husker enda godt de første årene mine som mamma. Jeg husker jeg tenkte at enten hadde vi vært sykt heldige som fikk et veldig bedagelig og rolig barn som  stort sett alltid var blid og fornøyd. Som tok beskjeder godt og som var lykkelig. Mie sov natten gjennom helt fra hun var bare noen uker gammel. Vi hadde riktig nok noen utfordringer med mat og lite matlyst har vi jo hatt. Men likevel var det så veldig lite. 
Jeg kan huske Mie hadde noen små raserianfall da hun var liten. Men ikke noe uten om normalen. Hun var som de fleste andre barn, skulle bare vise at hun hadde egne meninger og det er jo en del av utviklingen. 
Så fikk vi Othilie. Othilie var også en rolig baby, hun sov natten gjennom, sov godt i vogn og bilstol. Rundt fem måneder gammel fikk hun kronisk forstoppelse. Men med riktige medisiner var ikke dette noe problem lenger. Mie taklet også overgangen fra ene barn til storesøster overraskende bra. Vi fokuserte mye på å inkludere hun, og å ha egentid både med meg alene, med Joakim alene og med besteforeldre alene. 

Da Mie fylte rundt fire år gammel merket vi første gang at hun forandret seg. Dette kom litt i samme tid som Othilie ble større krevde mer og tok mer oppmerksomhet. Vi prøvde igjen å holde et ekstra fokus på dette med egen tid, god kvalitetstid. Gode kveldstunder og masse ros og gode ord. Oppmuntrende ord. Ord som bygger opp og som gir positiv energi. Samtidig følte jeg på denne tiden at jeg la meg så mange kvelder med en vond klump i magen fordi det hadde vært så mye advarsler, så mange konsekvenser og så mange krangler. Men man skal jo også oppdra, lære de rett og galt. Og alt kan jo ikke være ensporet positivt. 

Likevel følte jeg at vi hadde gladjenta vår der ofte. Mie hadde alltid mange å leke med, hun elsket barnehagen. Hun hadde en solid vennegjeng og ikke minst var hun veldig sosial og lekte med de fleste uansett. Så det var aldri noe problem for Mie hvem som var i barnehagen. Jeg opplevde hun som trygg på seg selv. Og som tøff når det gjaldt. Samtidig var hun pysete på endel nye ting, høye lyder og aktiviteter. Men om hun ble pushet litt i rumpa så gikk det ofte over etter første forsøk og hun elsket det.

Mie begynte på skolen nå i høst. Hun begynte å grue seg allerede da vi fikk klasse listene i posten. Vi klagde da det viste seg at Mie ikke var kommet i klasse med de to jentene hun lekte mest med, men de to jentene kom sammen. Det gjorde Mie veldig lei seg. Tanken på at venninne kom sammen og ikke hun knuste hun. Men etter utallige mail, telefoner og diverse så mente skolen at de ikke kunne sette hun over i en annen klasse. 
Mie har synes at overgangen til skole har vært tøft, og det har vi også. Mie har mistet mye selvtillit, mistet selvbilde og hun er usikker på seg selv. Enda hun gjør det super bra faglig.  Som foreldre er det enormt trist og se at barnet ditt mister troen på seg selv. Har vi sviktet? Viser vi hun ikke godt nok hvor høyt vi elsker hun? Gir vi hun ikke nok ros, positive ord og kjærlighet? Vet hun ikke at vi er så stolte av hun? Er vi skyld i at hun ikke føler seg ok med seg selv? Hva skal vi gjøre for at hun skal bli den tøffe blide god jenta igjen? Hun som var så trygg på seg selv?  

                
              Trykk på bilde for å lese mer om hvor dette er hentet fra.

Etter å ha googlet meg litt rundt, hørt i termin gruppen jeg har vært i lenge med Mie, så er det nesten god tå se at vi nok ikke har sviktet på noen måte.  Det er mer normalt enn jeg kanskje trodde det var. Det var fler i denne gruppen som kjente seg igjen det jeg skrev om. Fler andre med oss følte at barna deres ikke var til å kjenne igjen og at det var en stor påkjenning og omveltning for fler dette med skolestart og den store forandringen.
Det var ei i denne gruppen som delte denne artikkelen hvor det stod og Seksårskrisen. Jeg har aldri hørt om dette før, men det var utrolig godt å lese at det er vanlig, det er ikke vi som ikke lenger klarer å ta oss av barnet vårt. Og det er en enorm trøst for de fleste foreldre vil jeg tro. Og jeg håper bare at Mie vil bli litt tøffere sosial med ukene som kommer. Og at humøret stabliserer seg litt. Så får vi bare fortsette jobben med å overøse hun med gode ord, positivitet, fokusere på det som er fint på skolen og det som er gøy. 

 

 

 

Det gir meg ikke noe

  • 18.11.2017, 05:06

Det er blitt ett lite opphold fra bloggen visstnok. Noen ganger så mister jeg bare all skriveglede. Finner ingen ord å skrive ned. Men jeg tenkte jeg skulle prøve å skrive noen ord til dere nå. For nå sitter jeg på nattevakt. Den første vakten denne helgen. Og siden jeg akkurat nå er begynt på de hardeste siste timene av vakten så kan jeg jo skrive litt til dere. 

Jeg har så lenge jeg kan husket gledet meg så enormt til jul. Jeg elsker egentlig desember og jul. Jeg har vært hun som har pleid å lage kalender til jentene i fra juli, og ofte var den helt ferdig allerede i oktober. I år får ikke jentene pakkekalender. Jeg har rett og slett ikke orket tanken. Hvert år begynner det ofte å klø i fingrene i november når den første julepynten kommer frem i butikkene og jeg kan nesten ikke vente med å finne frem min egen julepynt og pynte opp stuen. 
I år gruer jeg meg nesten. Jeg nesten gruer meg til å måtte hente frem eskene. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gleder meg over det i år. 
Samtidig så føler jeg at jeg må, at jeg må pynte litt for jentenes skyld. For jeg vil jo at julen skal være noe fint for dem. Jeg vil jo at de skal kjenne på det fantastiske følelsen av å legge seg den ene kvelden og stå opp dagen etter til julepyntet stue. Til røde julegardiner, til røde puter i sofaen og til stjerner i vinduene. 

Men det bare gir ikke mer-småk i år, og jeg kan ikke skjønne det. Jeg har alltid sett sånn frem til denne tiden av året. Jeg bare kjenner bare at tanken på jul ikke gir meg noe i år. Slik det alltid har gjort. Men for jentenes skyld skal de i år også få kalender, riktignok ikke en godt gjennomtenkt pakkekalender, men de får kalendere av fler andre slag som kan slå minst like godt ann tenker jeg. Men en magisk jul skal jeg nok skape på jentene selvom jeg ikke føler en eneste en liten god følelse rundt jul enda. 

#jul #stemning # desember #snartjul #mamma 

Om meg

Ronja Åsen

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no